Ulrich Wibye Møller
Ulrich Wibye Møller (født 1853 på Moldegård, død 3. juni 1926 i Molde) var en norsk gårdbruker, forretningsmann og politiker (FV) som var ordfører i Molde 1905-1907. Han var innehaver av Moldegård fra 1884, da han overtok etter sin far Hans Thiis Møller.
| Ulrich Wibye Møller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. feb. 1853[1] | ||
| Død | 3. juni 1926[1] (73 år) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Hans Thiis Møller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Ulrich Møller ble født 27. februar 1853 på Moldegård som sønn av Hans Thiis Møller og Ulriche Antonette Wibye (eller Vibye). Han giftet seg i 1884 med Betty Floer (1865–1919), datter av handelsmann Bernhard Floer i Finnmark. Sønnen Hans Thiis Nagel Møller overtok Moldegård da Ulrich Møller døde i 1926.[3][4]
Ulrich begynte arbeid i farens kontorer i Ålesund og Molde. I 1872 ble han med en klippfiskbåt til Spania for å undersøke forholdene der. Deretter arbeidet han et år i et stort firma i Newcastle. Senere reiste han til Barcelona og opprettet agentur (Møller & Co) innenfor fisk og trelast sammen med den eldre broren Claus. Trelasten ble hovedsakelig importert fra Sverige og Finland.[5]
Etter at han overtok Moldegård i 1884 restaurerte han hovedbygget og fornyet jordbruket. 18 av de 30 husmannsplassene ble solgt til brukerne i hans tid.[6][7] Han var medeier i trelastfirmaet Møller & Co. Firmaet ble avviklet i 1895 etter noen dårlige år.
Sammen med Claus Møller og Hans Rasmus Astrup var han medeier i Grand Hotel som åpnet i 1885. Han var styreformann i Romsdals Dampskibsselskab fra det ble stiftet i 1888 til det ble oppløst i 1920[8] (han gikk da inn som styremedlem i Møre og Romsdal Fylkesbåtar).[9] Han var første styreformann i Romsdals Aktiemeieri. Møller var formann i Handelsforeningen i mange år og styreformann i Molde Bys Vel.
Møller satt i bystyret fra 1898, var varaordfører 1899–1904 og ordfører i perioden 1905–1907. Han var vararepresentant til Stortinget 1919-1921 på en liste fra Høyre og Frisinnede Venstre, og var selv medlem av Frisinnede Venstre.[10][11] Som politiker arbeidet han blant annet med spørsmålet om jernbane til Veblungsnes og videre til Ålesund med forbindelse til Molde med dampbåt fra Vestnes eventuelt jernbane fra Oppdal via Sunndal til Molde.[12]
Møller drev fiskebruk og hadde fiskebåter på Romsdalskysten. I Moldeelva hadde han en sag som brant ned i 1890 og Møller satte opp en guanomølle (produksjon av fiskemel) på stedet.[5] I 1909 inngikk han avtale med Molde by om fallrettene i Moldeelva og kraftverk ble satt opp samme år og ved slutten av året ble elektrisk lys for første gang tent i Molde.[13]
Referanser rediger
- ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 520[Hentet fra Wikidata]
- ^ Talsethagen, Gunnar (2000). Gatelangs i Molde. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169620.
- ^ Fiskergård, Peter (1976). Personen bak gatenavnet. Molde: Molde kulturvern.
- ^ Bolsøyboka: en natur- og samfundshistorisk skildring av Bolsøy prestegjeld og herred. [S.l.]: [s.n.] 1948.
- ^ a b Oterhals, Leo (1990). Folket ved fjorden: om mennesker og miljø i Molde og Romsdal. Molde: P.R. Consult. ISBN 8290757050.
- ^ Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter. Kristiania: Abels kunstforl. 1918. s. 96.
- ^ Coldevin, Axel (1950). Norske storgårder. Bind 2. Aschehoug. s. 397.
- ^ Fra Molde og omliggende distrikters næringsliv. Kristiania: Johannes Hanche. 1914.
- ^ Ulstein, Ragnar (1970). Samarbeid om samferdsel: Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920 - 1970. Ålesund: [s.n.]
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Oslo: [Aschehoug]. s. 520.
- ^ Wekre, Eivind (1972). Bolsøy meieri 1897-1972. Oslo : Spesialtrykk. ISBN 8270730017.
- ^ de Seve, Niels (1963). 1838-1916: eksportby : turistby : industriby. [Molde]: Molde kommune. ISBN 8299234425.
- ^ Birkeland, Eiliv (1968). A/S Istad kraftselskap gjennom 50 år: 1918-1968. [Molde]: A/S Istad kraftselskap.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata