Ullern Idrettsforening

(Omdirigert fra «Ullern Skiklubb»)

Ullern Idrettsforening (stiftet 23. februar 1909 som Ullern Skiklub) er en norsk idrettsforening fra Ullern bydel i Oslo. Klubben er et større idrettslag med over 2000 medlemmer (2016) og består i dag av undergrupper for bandy, basketball, fotball og håndball.[1] Ullern Idrettsforenings hjemmebaner er Ullern Idrettspark/Ullernbanen (bandy, fotball) og Ørakerhallen (basketball, håndball). Klubbens farger er hvitt og rødt.

Historie rediger

Ullern Idrettsforening er et resultat av flere sammenslutninger. Ullern Skiklubb ble stiftet i 1909 og slo seg i 1946 sammen med Lilleaker Idrettsforening (stiftet 1913). Den nye klubben fikk navnet Liull. I 1971 ble Idrettslaget Liull slått sammen med Bestum Idrettsforening (stiftet 1914) og Lilleaker Turnforening (stiftet 1929), og sammenslutningen tok navnet Ullern Idrettsforening.[2] Ullern Basketballklubb (stiftet 1956) gikk inn i Ullern IF i 1975. Ullern Tennisklubb var opprinnelig en del av foreningen, men brøt ut og ble en selvstendig klubb i 1992.

Daværende Ullern Skiklubb stiftet i 1937 Norges Håndballforbund sammen med den nå nedlagte Sportsklubben Arild.

Bestum Idrettsforening hevdet seg i mange år blant landets ledende bandyklubber og tok i 1944 et uoffisielt norgesmesterskap i idretten. Mesterskapet foregikk som illegal aktivitet under andre verdenskrig.

Lilleaker IF het opprinnelig Fagforeningenes IL, Lysaker og endret navn til Lilleaker IF i 1924. Samme år ble Arbeidernes Idrettsforbund stiftet, og et forslag om at klubben skulle melde seg inn i arbeideridrettsforbundet ble nedstemt. Som et resultat av dette ble det stiftet en utbryterklubb Fagforeningenes IL, Lilleaker, også kalt Fagen eller Lilleaker AIL, og denne meldte seg umiddelbart inn i AIF. I 1934 gikk også Lilleaker IF inn i AIF, og i 1936 gikk de to foreningene sammen igjen. Sammenslutningen forble medlem av AIF fram til krigsutbruddet i 1940.[2]

Lilleaker Turnforening var opprinnelig dameavdelingen i Fagen. Etter sammenslutningen mellom Fagen og Lilleaker IF i 1936 brøt turnerne ut og grunnla foreningen Najaden (også medlem av AIF). I 1945 ble navnet endret til Lilleaker Turnforening, og i 1971 tok turnklubben del i sammenslutningen til Ullern IF.[2]

Basketball rediger

Utdypende artikkel: Ullern Basket

Ullern Basket ble stiftet i 1956 og var Norges første basketballklubb. Klubben er norgesmester i basketball for herrer fire ganger, senest i 1996, og for kvinner en gang, i 2009.[trenger referanse]

Bandy rediger

Ullern Bandy spiller i Eliteserien i bandy for herrer. Spillende trener er Rikhard Fritjofsson. Klubben har tilbud til barn og unge med utgangspunkt i kunstfrossen bane i Ullern Idrettspark/Ullernbanen.[trenger referanse]

Håndball rediger

Ullern Håndball var en av de første som begynte med håndball i Norge. Ullern Håndball har over 300 medlemmer (2016), og klubbens 1. lag er damer i nasjonal 2. divisjon, hvor laget i sesongen 2015/2016 oppnådde sin hittil beste plassering med 3.-plass under trener Vegard Saua. For øvrig har klubben tilbud til gutter og jenter, og er en typisk breddeklubb hvor det også finnes seniorlag for damene i lavere divisjoner.[trenger referanse]

Fotball rediger

Utdypende artikkel: Ullern Fotball

Ullerns seniorlag i fotball for herrer spiller i 2. divisjon. Laget var også innom 2. divisjon sesongen 2009, men ble nummeret svake og rykket ned igjen til 3. divisjon. I 2014 rykket Ullern opp igjen i 2. divisjon hvor de i 2015 beholdt plassen.

Ullern lå gjennom hele 1990-tallet i 2. divisjon, med unntak av to gjesteopptredener i 1. divisjon i 1996 og 1998. Begge gangene bar det dog rett ned igjen. Laget ble i denne perioden trent av Gaute Larsen. I dag er treneren Ole Johan Aas.

Den mest kjente Ullern-spilleren de siste årene er Erling Knudtzon, som ble solgt til Lyn i mars 2007.

Referanser rediger

  1. ^ Fredrik Eckhoff (9. september 2010). «Slitne, men stolte». Akersposten. Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 24. juni 2011. 
  2. ^ a b c Morten Krogstad (2010). Ullern Idrettsforening 100 år. Oslo. ISBN 978-82-303-1472-2. 

Eksterne lenker rediger