Ula-klassen
Ula-klassen er en klasse undervannsbåter (type 210) som blir brukt av Den norske marinen og som avløste Kobben-klassen, som tjente fra ca. 1964–2001. Båtene har dieselelektrisk framdrift, og har en offisiell operativ dykkedybde på 250 meter[1] i fredstid.
| Ula-klassen | |||
|---|---|---|---|
_participates_in_NATO_exercise_Odin-One.jpg) KNM «Utstein» (S 302) | |||
| Karriere | |||
| Skipstype | Undervannsbåt (SSK) | ||
| Oppkalt etter | KNM «Ula» (S 300) | ||
| Bygget | 27. apr. 1989 ved Nordseewerke | ||
| Operativ | 1989– | ||
| Byggeperiode | 1987–1992 | ||
| Skip planlagt | 6 | ||
| Skip bygget | 6 | ||
| Skip i tjeneste | 6 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 1 040 tonn (overflate) 1 150 tonn (neddykket) | ||
| Lengde | 59 meter | ||
| Bredde | 5,9 meter | ||
| Dypgående | 4,6 m | ||
| Framdrift | 2 × MTU 16V 396 SB83 dieselmotorer, hver på 1350 HK (970 kW) 1 × Siemens elektromotor på 2200 kW (3000 HK) | ||
| Hastighet | 11 knop (overflate) 23 knop (neddykket) | ||
| Rekkevidde | 5 000 nm ved 8 knop | ||
| Bestykning | 8 × 533 mm torpedorør
| ||
| Sensorer | Radar (overflatesøk), radarvarsler, sonar (passiv/aktiv) og periskop. | ||
| Våpenkontroll | Kongsberg MSI-90U | ||
| Kommandokontroll | Kongsberg MSI-90U | ||
| Mottiltak | ECM-antenne | ||
| Mannskap | 21 | ||
De seks båtene er alle oppkalt etter tidligere båter av U-klassen. De er alle hjemmehørende på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen.
Byggingen av Ula-båtene var en del av MDAP, og de var forventet å være i aktiv tjeneste til ut 2020, men et antall av båtene er anbefalt levetidsforlenget for tjeneste utover dette[2]. Båtene dekker pennantnummer S 300 til S 305. Da de ble bygget, var de ment å brukes sammen med et antall rekondisjonerte Kobben-klasse-ubåter, men dette ble siden skrinlagt, og fartøyene i Kobben-klassen er solgt eller hugget opp.
- KNM «Ula» (S 300)
- KNM «Utsira» (S 301)
- KNM «Utstein» (S 302)
- KNM «Utvær» (S 303)
- KNM «Uthaug» (S 304)
- KNM «Uredd» (S 305)
Historikk rediger
Ula-klassen var i utgangspunktet et felles prosjekt mellom den norske, delvis franske og tyske marine etter initiativ i 1972, men tyskerne trakk seg ut i 1978, og Norge fortsatte utviklingen. Frankrike produserte sidesonarene til ubåten, Norge stod for skrog og angrepssystemer mens Tyskland produserte angrepssonaren. Komponentene ble satt sammen hos Thyssen Nordseewerke i Emden i Tyskland.
Da de ble satt inn i aktiv tjeneste, var Ula-båtene de eneste ubåtene i NATO som kunne angripe fiender kun ved hjelp av passive sensorer.[trenger referanse] Dette betyr at ubåtene ikke avhenger av aktive sensorer, som alarmerer fienden om deres posisjon.
I perioden 1983–1992 ble det levert seks båter fra Thyssen Nordseewerke. Ytterligere to var mulig å produsere, men i stedet ble noen av båtene i Kobben-klassen rekondisjonert og oppdatert – og siden solgt eller hugget opp.
På grunn av sine elektriske batterier og diesel-elektriske maskineri, er Ula-klassen blant de mest lydløse av verdens konvensjonelle ubåter, og de er meget enkle å manøvrere. Siden ubåtene er små, er de enda vanskeligere å oppdage for en eventuell fiende, og dette gjør dem også ideelle for operasjoner i trange og grunne kystområder. I den norske marinen ses Ula-klassen på som den mest kostnadseffektive og effektive av alle fartøyer.[3]
Strategi rediger
Tro til sin tid ble Ula-klassen utviklet for operasjoner av den typen man forventet var nødvendige under den kalde krigen. Som diesel-elektriske båter var deres hovedoppgave maritimt forsvar av egen kyst, særlig i grunne vann.
Under den kalde krigen var Ula-klassen ment å skulle overvåke fienden til havs og langs kysten, kunne sette inn kommandosoldater og torpedere og ødelegge viktige skipsmål. Ula-båtene er avhengig av snorkling, noe som gjør dem sårbare om fienden har overflateradar, som kan oppdage metallobjekter. Fordi radar ikke kan se gjennom terreng, er dype fjorder, mange øyer og lignende norsk natur ment å skulle utnyttes av båtene til å forbli uoppdaget.
Operasjoner rediger
Flere av Ula-båtene tok del i NATO-operasjonen Active Endeavour, som fant sted i Middelhavet.[4] Ubåtenes oppgave var å innhente informasjon om skipstrafikken.[5] I forbindelse med operasjonen i det subtropiske klimaet ble tre av båtene oppgradert med kjølesystemer (tropikalisering) mellom 2002 og 2008.[6][7]
Båter rediger
| Pennantnummer | Navn | Kjølstrekking | Sjøsatt | Satt i tjeneste |
|---|---|---|---|---|
| S 300 | Ula | uvisst | 29. juli 1988 | 27. april 1989 |
| S 301 | Utsira | uvisst | 21. november 1991 | 30. april 1992 |
| S 302 | Utstein | uvisst | 25. april 1991 | 14. november 1991 |
| S 303 | Utvær | uvisst | 20. april 1990 | 8. november 1990 |
| S 304 | Uthaug | uvisst | 18. oktober 1990 | 7. mai 1991 |
| S 305 | Uredd | uvisst | 22. september 1989 | 3. mai 1990 |
Utfasing rediger
I 2017 besluttet Regjeringen at Norge skal gå sammen med Tyskland i et strategisk samarbeid om anskaffelse av nye ubåter. Norge og Tyskland gjennomfører nå en felles kommersiell prosess med leverandøren Thyssenkrupp Marine Systems, der det er bestilt henholdsvis fire og to nye ubåter.[8]
Den første ubåten har planlagt byggestart i 2023 med levering i 2029.[9]
Utdypende artikkel: Type 212CD
Bilder rediger
-
KNM «Utstein» på vei ut fra Haakonsvern i 2001. -
KNM «Utvær».
Referanser rediger
- ^ Steven Saunders, red. (2004). Jane's Fighting Ships 2004–2005. Jane's Information Group. s. 513. ISBN 978-0-7106-2623-3.
- ^ Forsvarsdepartementet (16. oktober 2020). «Prop. 14 S (2020–2021)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 22. mai 2021.
- ^ Hvorfor nye ubåter - bt.no 28. juli 2009 - besøkt 18. mars 2014
- ^ Leraand, Dag (26. januar 2023). «Operation Active Endeavour». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 8. april 2024.
- ^ «Til kamp mot terror i Middelhavet». www.bt.no. 14. januar 2003. Besøkt 8. april 2024.
- ^ Roald Gjelsten (November 2015). «Styrk forsvarsevnen – ta Marinen i bruk!» (PDF). Institutt for forsvarsstudier. s. 89. Besøkt 8. april 2024.
- ^ «Etter to års vedlikehold er KNM «Utvær» klar for nye oppdrag i dypet». www.bt.no. 28. november 2019. Besøkt 8. april 2024.
- ^ https://www.regjeringen.no/no/tema/forsvar/innsikt/ubater/id2353930/
- ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nyeubater/id2840758/