Ugrasklokke
Ugrasklokke (Campanula rapunculoides) er en vakker, flerårig 20–80 cm høy plante i klokkefamilien.
| Ugrasklokke | |||
|---|---|---|---|
 ugrasklokke
| |||
| Nomenklatur | |||
| Campanula rapunculoides L. | |||
| Populærnavn | |||
| ugrasklokke[1] (ugressklokke) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | Klokkefamilien | ||
| Slekt | Campanula | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 HI — Høy risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | for det meste i kulturpåvirkede områder | ||
| Utbredelse: | Europa, Asia, innført i Nord-Amerika | ||
Ugrasklokke har en lang jordstengel med tykke knoller. De nederste bladene er smalt hjerteformede med lange skaft, de øvre bladene er lansettformede og sittende. Blomstene er 2–3 cm lange og mørkt blåfiolette, med kanthårede fliker. Blomstringen begynner nedenfra, mens planten ennå vokser.
Ugrasklokke ble innført fra Mellom-Europa til Norden som matnyttig kjøkkenplante på 1700-tallet. Unge blader og røttene på planten i dens første år kan spises.[3] De kan utnyttes både rå og kokt og er rike på C-vitamin. I tidligere tider ble planten dyrket og solgt på planteskoler, også som prydplante. Siden har den spredd seg til andre steder og blitt forvillet.[trenger referanse]
Planten har en greinet jordstengel, og små rester av rotstengelen er nok til at det kan spire opp nye planter. Har ugrasklokken kommet inn i en hage, er den vanskelig å bli kvitt. Enkelte ser derfor på den som et ugress, men ugrasklokken er egentlig en nyttig plante som kan brukes til mat. Og den er en vakker og dekorativ staude som kan trives under de fleste forhold.
I Norge er ugrasklokke nokså vanlig på Sørøstlandet, i området fra Østfold til Mandal og nord til Elverum. Den er også innført og forvillet i Stavanger og Randaberg. I tillegg vokser den også i Trøndelag og spredt nordover til Troms.
Ugrasklokke kan forveksles med sin nære slektning, nesleklokke. Men sistnevnte har karakteristiske hjerteformede taggede blader og hele planten er i likhet med brennesle dekket av hår.
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 12. april 2023. Besøkt 12. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for ugrasklokke Campanula rapunculoides som HI (PH i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023.
- ^ Bremness, Lesley (1995). Urter. Teknologisk forl. s. 195. ISBN 8251204690.
Kilder rediger
- Johannes Lid Norsk flora Det Norske Samlaget 2005 ISBN 82-521-6029-8
- Knut Fægri: Norges planter Cappelens forlag 1960
- C.A.M. Lindman Nordens Flora Gyldendal Norsk Forlag 1977 ISBN 82-05-08681-
Eksterne lenker rediger
- (en) Ugressklokke i Encyclopedia of Life
- (en) Ugressklokke i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Ugressklokke hos Artsdatabanken
- (sv) Ugressklokke hos Dyntaxa
- (en) Ugressklokke hos ITIS
- (en) Ugressklokke hos NCBI
- (en) Ugressklokke hos The International Plant Names Index
- (en) Kategori:Campanula rapunculoides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Campanula rapunculoides – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Campanula rapunculoides – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir ugrasklokke som «spiselig».
- Fremmede arter i Norge − Ugrasklokke Arkivert 16. mai 2016 hos Wayback Machine.
