U-motor

En U-motor er en stempelmotor bygget opp av to separate rekkemotorer (fortsatt med hver sin veivaksel), som slås sammen med tannhjul og kjeder. Denne konfigurasjonen er ikke ulik H-motoren, som er to boksermotorer koblet sammen. Designet beskrives av og til som «twin bank» eller «double bank»-motorer, selv om disse uttrykkene også brukes for å beskrive V-motorer.

U-motorer er uvanlige, fordi de er langt tyngre enn V-motorer. Motorene er interessante fordi de deler komponenter med rekkemotorer, men V-motorer kan også gjøre det samme, og derfor er V-motoren en langt mer vanlig type i dag.

Motoren i Bugatti Type 45 var en U-motor med 16 sylindre, og kun to eksemplarer ble produsert. Senere lisensierte Bugatti konseptet til Duesenberg i USA, som produserte omkring 40 motorer, og Breguet i Frankrike, som begge hadde planer om å produsere motorer for bruk i fly.

Matra utviklet en prototype av Bagheera som var utstyrt med en 2.6 liters U8-motor, bygget av to Simca 1000 Rallye 2 rekkemotorer med fire sylindre koblet sammen, rundt 1974. På grunn av oljekrisen ble denne bilen aldri satt i produksjon.

En rekke dieselmotorer med U-design har blitt produsert, av selskaper som Lister Blackstone og Sulzer Brothers Ltd.. I tillegg beskrives en slik motor for marint bruk i US Patent 4167857 [1], men ingen ytterligere dokumentasjon er kjent for skips- eller marint bruk av en slik motor.

Sulzer Brothers utviklet en dieselmotor for togbruk av denne typen, LD Series, på 1930-tallet, som var i produksjon i over femti år. Flere ulike sylinderstørrelser var i produksjon, blant annet 19 (190 mm boring), 22 (220 mm boring), 25 (250 mm boring), 28 (280 mm boring) og 31 (310 mm boring). Motorene i LD-serien og den senere LDA-serien ble produsert som seks og åttesylinders rekkemotorer og tolvsylindret U-motor. U-motorene ble brukt i lokomotiver i flere land, blant annet England, Bulgaria, Kina, Frankrike, Polen og Romania.