Åpne hovedmenyen

Rhinforbundet (tysk Rheinbund, fransk Confédération du Rhin) var et forbund av tyske fyrstedømmer som hadde trådt ut av det tusenårige tysk-romerske rike som ble oppløst i 1806. Rhinforbundet ble etablert i Paris i 1806 under påtrykk fra Frankrikes keiser Napoléon Bonaparte, og var i praksis vasallstater under Frankrike inntil slaget ved Waterloo.

Rheinbund (tysk)
États confédérés du Rhin (fransk)
Konføderasjon av klientkongedømmer underlagt Det første franske keiserdømme
Banner of the Holy Roman Emperor with haloes (1400-1806).svg
1806 – 1813 Wappen Deutscher Bund.svg

Våpen for Napoléon I til Rhinforbundet

Våpen for Napoléon I

Plasseringa til Rhinforbundet
Rhinforbundet på sitt største i 1812
Hovedstad Frankfurt am Main
Styreform Konføderasjon
Protektor
 - 1806-1813 Napoléon Bonaparte
Fürstprimas
 - 1806-1813 Karl Theodor von Dalberg
 - 1813 Eugène de Beauharnais
Historisk periode Napoleonskrigene
 - Napoleon seiret i slaget ved Austerlitz 12. juli 1816
 - Det tysk-romerske rike ble oppløst 6. august 1808
 - Folkeslaget ved Leipzig 4. november 1813
 - Paris-traktaten av 1814 30. mai 1814
I dag en del av Østerrike Østerrike
Tsjekkia Tsjekkia
Tyskland Tyskland
Italia Italia
Liechtenstein Liechtenstein
Polen Polen
Rhinforbundsmedaljen fra 1808

Innhold

BakgrunnRediger

Rivaliseringen mellom de tyske statene Østerrike og Preussen fortsatte på 1800-tallet, noe som vanskeliggjorde en samling av Tyskland. Begge stater kjempet først mot de franske revolusjonshærene, og deretter mot Napoleon. I 1803 ble 103 tyske stater strøket av kartet, og ca. 130 000 km² landområde delt på nytt etter Napoleons ordre. Russland, Storbritannia og Østerrike dannet i 1805 den tredje koalisjon, mens Preussen forholdt seg passiv. Etter Napoleons seier over Østerrike samme år ble Württemberg og Bayern, som hadde støttet Napoleon, opphøyet til kongeriker, og dannet kjernen i Rhinforbundet, som Napoleon kontrollerte.

EtableringRediger

Med undertegningen av Rheinbundakten fra 12. juli 1806 løsrev opprinnelig 16 syd- og vesttyske riksstender seg fra riket og grunnla en konføderasjon under «beskyttelse» av Napoleon. Få dager senere la Franz II Josef ned kronen som tysk-romersk keiser; han hadde imidlertid i 1804 proklamert seg som keiser av Østerrike. Han fulgte dermed et ultimatum fra Napoleon.

I de følgende årene sluttet ytterligere 23 tyske stater seg til Rhinkonføderasjonen. Bare Østerrike, Preussen, dansk Holsten og svensk Pommern valgte å stå utenfor. Rhinforbundet var i det vesentlige et militærforbund, og dets medlemmer var forpliktet til å stille store militærkontingenter til Frankrikes rådighet.

De fikk som gjenytelse rangforhøyelser – Baden, Hessen-Darmstadt, det nye hertugdømmet Nassau, Kleve og Berg ble storhertugdømmer, Württemberg og Bayern ble kongeriker – og dessuten til dels betraktelige territorielle utvidelser gjennom såkalt mediatisering (Mediatisierung) av mindre Reichsstände.

I henhold til Rhinforbundsakten skulle Rhinforbundet også få felles forfatningsorganer, noe som imidlertid ble forhindret av de store fyrstene som ønsket ubegrenset suverenitet. Den av Karl Theodor von Dalberg foreslåtte Forbundsdagen (Bundestag) møttes aldri. Etter det prøyssiske nederlaget mot Frankrike i 1806 trådte også mange midt- og nordtyske småstater inn i forbundet. I 1808 hadde det sin største utstrekning, og omfattet fire kongeriker, fem storhertugdømmer, 13 hertugdømmer, 17 fyrstedømmer og hansabyene Hamburg, Lübeck og Bremen. I 1810 ble store deler av Nord-Tyskland med områdene hvor Ems, Weser og Elben munner ut okkupert av Frankrike for å kunne overvåke den såkalte kontinentalsperren mot England bedre. I 1813, etter Napoleons nederlag i folkeslaget ved Leipzig, falt Rhinforbundet fra hverandre.

OppløsningRediger

Etter Napoleons nederlag, erklærte Paris-traktaten av 1814 de tyske statene som uavhengige. Etter Wienerkongressen året etter ble Europas grenser tegnet på nytt, og dette la grunnlaget for Det tyske forbund.

VirkningerRediger

Selv om Rhinforbundet primært kan karakteriseres som et system for undertrykkelse og utbytting, innebar det en viss modernisering av Tyskland som varte også etter Frankrikes nederlag, blant annet sammenslutning av et stort antall ministater i flere større, innføringen av Code Civil og en gjennomgripende modernisering av næringsliv og forvaltning.

MedlemmerRediger

Stiftere av Rhinforbundet:

Medlem Tilsluttet Merknader
  Storhertugdømmet Baden 12. juli 1806 Tidl. markgrevskap
  Kongeriket Bayern 12. juli 1806 Tidl. hertugdømme
  Storhertugdømmet Berg 12. juli 1806 Tidl. bl. a. Hertugdømmet Kleve
  Storhertugdømmet Hessen 12. juli 1806 Tidl landgrevskap
  Fyrstedømmet Regensburg 12. juli 1806 Fra 1810 Storhertugdømmet Frankfurt
  Kongeriket Württemberg 12. juli 1806 Tidl. hertugdømme
  Hertugdømmet Arenberg 12. juli 1806
  Fyrstedømmet Hohenzollern-Hechingen 12. juli 1806
  Fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen 12. juli 1806
  Grevskapet Isenburg 12. juli 1806
  Fyrstedømmet av Leyen 12. juli 1806 Tidl. grevskap
  Fyrstedømmet Liechtenstein 12. juli 1806 Celletekst
  Fyrstedømmet Salm 12. juli 1806 Annektert av Frankrike 13. desember 1810
  Hertugdømmet Nassau 12. juli 1806

Senere medlemmer:

Medlem Tilsluttet Merknader
  Storhertugdømmet Würzburg 23. september 1806 Etablert av Napoleon
  Kongeriket Sachsen 11. desember 1806 Tidl. hertugdømme
  Hertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach 15. desember 1806
  Hertugdømmet Sachsen-Gotha
  Hertugdømmet Sachsen-Meiningen
  Hertugdømmet Sachsen-Hildburghausen
  Hertugdømmet Sachsen-Coburg
  Fyrstedømmet Anhalt-Bernburg 18. april 1807
  Fyrstedømmet Anhalt-Dessau 18. april 1807
  Fyrstedømmet Anhalt-Köthen 18. april 1807
  Fyrstedømmet Lippe 18. april 1807
  Fyrstedømmet Schaumburg-Lippe 11. april 1807
  Fyrstedømmet Reuss-Ebersdorf 18. april 1807 Reuss yngre linje
  Fyrstedømmet Reuss-Greiz 18. april 1807 Reuss eldre linje
  Fyrstedømmet Reuss-Lobenstein 18. april 1807 Reuss yngre linje
  Fyrstedømmet Reuss-Schleiz 18. april 1807 Reuss yngre linje
  Fyrstedømmet Schwarzburg-Rudolstadt 18. april 1807
  Fyrstedømmet Schwarzburg-Sondershausen 18. april 1807
  Fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont 18. april 1807
  Kongeriket Westfalen 15. november 1807 Eksisterte fram til 1813
  Hertugdømmet Mecklenburg-Strelitz 10. februar 1808 Storhertugdømmet fra 1815
 Hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin 22. mars 1808 Storhertugdømme fra 1815
  Hertugdømmet Oldenburg 14. oktober 1808 Annektert av Frankrike 13. desember 1813

Eksterne lenkerRediger