Typografenes rekonvalesenthjem

Typografenes rekonvalesenthjem - Seterbråten -Hadeland ble åpnet i pinsen 1899. Rekonvalesenthjemmet var eiet og drevet av Den Typografiske Forening. De første årene var Seterbråten et rekonvalesenthjem for tuberkulosepasienter, men ble fra 1905 et feriehjem for medlemmene av foreningen. Frem til 1951 ble Seterbråten drevet som pensjonat med full forpleining. Sæterbråten var eiet av foreningen (fra 1984 Oslo Grafiske Fagforening) til det ble solgt i 1998.[1]

Rekonvalesenthjem rediger

 
Seterbråten i vinterskrud fra Den typografiske forening 1872-1922

Den store dødlighetsprocenten som har vært en direkte følge av de slette sanitære forhold inden boktrykkerfaget, vakte i 1895 den tanke tilive, om man ikke for alvor skulde ta dette skridt. Det var doktor A. Magelssen som varmt anbefalte at foreningen skulde ta dette skridt. Men tanken var ikke helt ny, ti allerede i 1889 blev den vakt tillive ved en omtale i Typ. Medd. av Typografenes Rekonvalecenshjem i Wien. Alle var klar over at det var en stor og for standen viktig sak man her hadde å arbeide for. Det hadde nemlig gjennem en statistik offentliggjort av Norsk Centralfor. for Boktrykkere, på en avskrækkende måte vist sig at boktrykkeriarbeidernes gjennemsnitsalder dengang ikke blev mere end 35 år. Dette var tal som måtte vække den mest likegyldige til eftertanke.[2]

Det ble nedsatt en komite for å realisere prosjektet og den begynte sitt arbeid i 1897. Det ble samlet inn penger, blant annet bidro Christiania Brændevinsamlag med kroner 2000 og Amandus Schibsted med kroner 1000. Det ble funnet en eiendom som egnet seg og ble innkjøpt for kroner 1800. Imidlertid viste det seg at byggingen av hjemmet ble dyrere enn antatt, særlig på grunn av transporten av materialer i uveisomt terreng.[3]

Totalt kostet anleggingen av rekonvalesenshjemmet om lag kroner 20 000. Ved slutten av året 1899 var kroner 15 000 betalt og det var en gjeld på kroner 5 000.[4]

 
Opprop fra Typografiske meddelelser for basaren i 1900

Våren 1900 ble det arrangert en basar til inntekt for rekonvalesenthjemmet som innbrakte et overskudd på om lag kroner 24 000. Det ble også samlet inn pengebidrag fra medlemmene både på arbeidsplassene i byen og fra andre avdelinger av forbundet.

Referanser rediger

  1. ^ «Fra hvile og rekonvalesens til skipsredere og buddhister». Typografiske meddelelser (TgM) (3). September 2011. 
  2. ^ Jul-Larsen, Niels (1922). Den typografiske forenings historie 1872-1922. Kristiania: Den typografiske forenings forlag. s. 143. 
  3. ^ Jul-Larsen, Niels (1922). Den typografiske forenings historie 1872-1922. Kristiania: Den typografiske forenings forlag. s. 144ff. 
  4. ^ Hegna, Trond (1972). Oslo typografiske forening 100 år. Oslo: Oslo typografiske forening. s. 194. 

Litteratur rediger

  • Niels Jul-Larsen: Den typografiske forening 1872-1922. Kristiania 1922
  • Trond Hegna: Oslo typografiske forening 100 år. Oslo 1972