Wikipedia

Typex

Typex (eller Type X, TypeX) var en britisk krypteringsmaskin som ble brukt fra 1937. Den var basert på den kommersielle versjonen av den tyske Enigma, men med flere forbedringer som ga en betydelig bedre sikkerhet. Typex kunne stilles inn slik at den fungerte tilsvarende Enigma. Typexmaskiner ble derfor brukt ved Bletchley Park til dechiffrering av Enigmameldinger. Typex var også raskere enn Enigma idet den dechiffrerte klarteksten kom direkte på skriver.

Typex 22, var en av de senere variantene med to pluggfelt

Beskrivelse rediger

Typex var en rotor-maskin på samme måte som Enigma. Typex ble laget i en rekke varianter, men med fem rotorer, i motsetning til Enigma, som til å begynne med hadde tre, senere fire rotorer. Typex hadde som Enigma en ikke-roterende reflektor. Derved oppnådde en den fordel over Enigma, at et gitt tegn kunne bli erstattet med seg selv. Typisk stod de to første rotorene stille under kryptering. Disse rotorene tilsvarte dermed Enigmas pluggfelt, noe de tidlige Typexmodellene ikke hadde. En forbedring i forhold til standard tysk Enigma, var at rotorene i Typex hadde flere tagger slik at de kunne skritte frem neste rotor oftere.

 
Typex 23. Dette var en modifisert utgave av Typex 22, slik at den kunne brukes som en Combined Cypher Machine (CCM)

Enkelte versjoner av Typexrotorer var sammensatt av to deler. En elektrisk kodebrikke, og enslug, som inneholdt den aktuelle substitusjonskoden. Denne ble plassert i en ytre kapsling som dannet rotoren. En hadde et utvalg av kapslinger med forskjellige antall tagger langs kanten for fremtrekk av neste rotor. Antall tagger kunne dermed velges mellom 5, 7 og 9. I tillegg kunne en velge hvilken vei kodebrikken skulle legges inn. I praksis ble det alltid brukt kapslinger med det samme antall tagger i samme oppsett. Vanligvis ble det valgt ut fem kodebrikker ut fra en populasjon på ti. For å øke den funksjonelle sikkerheten var alle kontaktene utført doble.

På enkelte modeller kunne operatøren oppnå en hastighet på 20 ord per minutt. Den krypterte eller dekrypterte teksten ble fortløpende skrevet på papirremse. På enkelte portable versjoner, så som Mark III, ble meldingen skrevet med venstre hånd mens en med høyre betjente en hendel.[1]

Utviklingshistorie rediger

Fra ca 1920 lette de britiske styresmaktene etter en erstatning for sine kodesystemer som hadde vist seg ikke lenger å holde mål og var sene og tungvinte i bruk. I 1926 dannet en en interdepartemental komité som skulle vurdere om kodesystemene skulle erstattes med chiffermaskiner. Gjemmom flere år og med store kostnader undersøkte komiteen en rekke muligheter, men kom ikke frem til noen beslutning. Et forslag ble fremsatt av Wing Commander O. G. W. Lywood om å tilpasse en kommersiell versjon av Enigma ved å koble til en skriverenhet, men komiteen avstod fra å følge Lywoods forslag.

 
Typex Mk III var en portabel versjon som ble drevet med en hendel.

Likevel begynte Lywood i august 1934 arbeidet med en maskin autorisert av RAF. Lywood samarbeidet med J. C. Coulson, A. P. Lemmon, og W. E. Smith i Kidbrooke i Greenwich, med en skriverenhet levert av Creed & Company. Den første prototypen ble levert til Air Ministry den 30. april 1935. Tidlig i 1937 var ca 30 Typex Mark I maskiner levert til RAF, opprinnelig med betegnelsen RAF Enigma med Type X tilleggsutstyr

Konstruksjonen av etterkommeren hadde begynt i februar 1937. I juni 1938 ble Typex Mark II demonstrert for chiffermaskinkomiteen som godkjente en ordre på 350 maskiner. Mark II var en omfangsrik maskin som blant annet inneholdt 2 skrivere: en for klartekst og en for chiffertekst. Den var dermed betydelig større enn Enigma og veide ca 60 kg med målene 30" × 22" × 14". Etter en del innledende prøver ble maskinen akseptert av RAF, hæren og andre departementer. Gjennom andre verdenskrig ble en lang rekke maskiner produsert av Powers-Samas.[2]

Typex Mark III var en mer portable variant. Den benyttet de samme rotorene som Mark II, men ble betjent manuelt med en hendel. Den var imidlertid forberedt også for motordrift. Den var betydelig langsommere å betjene med en vanlig hastighet på ca 60 bokstaver per minutt mot 300 som kunne oppnås med en Mark II.

Typex Mark VI var en annen håndoperert variant med målene 20"×12"×9" og en vekt på 30 pund. Den bestod av over 700 deler.

Pluggbrett for reflektoren kom i november 1941

Til bruk mellom de allierte kom Combined Cipher Machine (CCM) som ble tatt i bruk av Royal Navy fra november 1943.

Typex Mark VIII var en Mark II som i tillegg var utstyrt med en morseperforator.

Typex 22 (BID/08/2) og Typex 23 (BID/08/3) var sene modeller som også inneholdt et pluggbrett for økt sikkerhet. Mark 23 var tilsvarende Mark 22, men modifisert slik at den kunne brukes som en CCM. I New Zealand ble Typex Mark II og Mark III erstattet av Mark 22 og Mark 23 den 1. januar 1950

Erskine (2002) anslo at det ved slutten av andre verdenskrig var produsert ca 12000 Typexmaskiner.

Sikkerhet og bruk rediger

Typex ble brukt av de britiske styrker og i stater innen Commonwealth så som Canada og New Zealand

Det var et behov for å utveksle meldinger mellom amerikanske og britiske styrker. Dette førte til utviklingen av Combined Cipher Machine (CCM), en felles krypteringsmaskin. Mens britene var villige til å røpe alle konstruksjonsegenskaper ved Typex, var ikke amerikanerne villige til det samme idet deres ECM Mark III var en mer avansert konstruksjon. Det ble derfor laget en tilleggsenhet til hver av de to maskintypene slik at de kunne lese hverandres meldinger.

På britisk side ble det igangsatt et kryptoanalyseforsøk mot Typex. De hadde en ikke ubetydelig fremgang, men resultatene var likevel langt fra like vellykket som dechiffrering av Enigmameldinger. Dette grunnet den høyere kompleksiteten og at det forelå mye mindre trafikk som kunne analyseres. En Typexmaskin ble snappet opp av tyskerne under striden i Frankrike og flere grupper av kryptoanalytikere fremsatte forslag til hvordan Typex kunne knekkes. Etter 6 uker ga imidlertid kodeknekkerne i B-Dienst opp idet de ble nektet ytterligere ressurser. En tysk analytiker hevdet at Typex var mer sikker enn Enigma ved at Typex hadde syv rotorer. De mente at Enigma var uknekkbar og det ble ikke gjort ytterligere forsøk.[3]

Typex maskiner ble fortsatt brukt etter krigen opp til 1970-årene. (New Zealands myndigheter kvittet seg med de siste i 1973.[4])

En rekke artikler om Typex hevder at det utelukkende ble brukt vaselin til smøring av Typex maskiner. Vaselin ble brukt, men i hovedsak for å smøre kontaktene på rotorene. Resten av maskinen ble smurt med vanlig smøreolje.

Fordeler fremfor Enigma rediger

Alle versjoner av Typex var bedre enn den tyske militære versjonen av Enigma. De tilsvarende tyske fjernskrivermaskinene var Lorenz SZ 40 og Siemens & Halske T52 som av de allierte fikk kodenavnet FISH kryptering.

  • I praktisk bruk trengte Enigma to operatører, en skrev meldingen mens den andre noterte hvilken bokstavlampe som lyste opp. Med Typex klarte en seg med én operatør.
  • Med Typex oppnådde en mindre følsomhet for feiltasting idet både den krypterte og den dekrypterte meldingen forelå på i trykk på papirremse.
  • Til forskjell fra Enigma så var Typex I koblet sammen med en fjernskriver. Typex II kunne kobles til en fjernskriver etter ønske.
  • Enigma-meldinger måtte for hånd, skives, krypteres, sendes med morse, mottas, dekrypteres og skrives igjen, mens Typexmeldinger ble tastet, og deretter var hele prosessen automatisert helt frem til at mottakeren fikk meldingen i klartekst.[5]

Referanser rediger

  1. ^ Deavours and Kruh
  2. ^ Campbell-Kelly
  3. ^ Ratcliff, Rebecca Ann (2006). Delusions of Intelligence. Cambridge University Press. s. 165. ISBN 0521855225. 
  4. ^ «The History of Information Assurance (IA)». Government Communications Security Bureau. New Zealand Government. Arkivert fra originalen 12. november 2011. Besøkt 3. august 2008. 
  5. ^ Ferris, John Robert (2005). Intelligence and Strategy. Routledge. s. 153. ISBN 041536194X. 

Litteratur rediger

  • Martin Campbell-Kelly, ICL: A Business and Technical History, Oxford University Press, 1990.
  • Dorothy Clarkson, "Cypher Machines — Maintenance and Restoration Spanning Sixty Years", Cryptologia, 27(3), July 2003, pp209–212.
  • Cipher A. Deavours and Louis Kruh, "Machine Cryptography and Modern Cryptanalysis", Artech House, 1985, pp144–145; 148–150.
  • Ralph Erskine, "The Admiralty and Cipher Machines During the Second World War: Not So Stupid after All." Journal of Intelligence History 2(2) (Winter 2002).
  • Ralph Erskine, "The Development of Typex", The Enigma Bulletin 2 (1997): pp69–86
  • Kruh and Deavours, "The Typex Cryptograph" Cryptologia 7(2), pp145–167, 1983
  • Eric Morgon, "The History of Communications Security in New Zealand", Part 1 (PDF).

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Typex&oldid=23943061»