Tyana
Tyana eller Tyanna (gammelgresk: Τύανα; hettitisk: Tuwanuwa) var en oldtidsby i den anatoliske provinsen Kappadokia, i dagens tyrkiske Kemerhisar, Niğde-provinsen. Byen var hovedstaden til et luvisktalende nyhettittiske kongerike i det 1. årtusen f.Kr.
Historie rediger
Tidlig sivilisasjon rediger
Tyana er den byen som ble referert til i hettittiske arkiver som Tuwanuwa. I løpet av den hettittiske perioden rundt 1500 f.Kr. var Tuwanuwa blant de fremste bosetningene i regionen sammen med Hupisna, Landa, Sahasara, Huwassana og Kuniyawanni.[1] Den sørsentrale regionen i Anatolia ble omtalt som «nedre land» i hettittiske kilder og dens befolkningen var hovedsakelig luvisktalende.[2]
Som følge av at det hettittiske riket kollapset ble Tuwanuwa/Tuwana en betydningsfull by i de uavhengige nyhettittiske kongerikene. Det er usikkert om det var underlagt Tabalriket lengre nord, men det er sikkert at ved slutten av 700-tallet f.Kr. var det et uavhengig kongerike under en hersker som het Warpalawa (i assyriske kilder omtalt som Urballa).[3] Han figurer i flere hieroglyfiske luviske inskripsjoner som er avdekket i regionen, inkludert et uthogd monument i fjellet ved Ivriz.[4] Warpalawa er også nevnt i assyriske tekster under navnet Urballa som den første i en liste av de som har betalt tributt til den assyriske konge Tiglat-Pileser III og senere i et brev fra Sargon II.[3] Warpalawa ble antagelig etterfulgt av sin sønn Muwaharani. Hans navn figurer i et annet monument funnet i Niğde.[5]
Greske og romerske perioder rediger
I gresk legende ble byen først kalt for Thoana ettersom Thoas, en trakisk konge, var dens grunnlegger.[6] Den var lokalisert i Kappadokia ved foten av Taurusfjellene og i nærheten av de kilikiske portene.[7]
Xenofon nevner den i sin bok Anabasis under navnet Dana som en stor og framgangsrik by. Den omliggende sletten var kjent som Tyanitis. Byen var det påståtte fødestedet til den kjente filosofen Apollonios fra Tyana fra 100-tallet e.Kr. Den romerske poeten Ovid plasserte fortellingen om Filemon og Baukis i dens nærhet.[8]
I henhold til Strabon var byen også kjent som «Eusebeia ved Taurus». Under den romerske keiseren Caracalla ble byen Antoniana colonia Tyana. Etter å ha alliert seg med dronning Zenobia av Palmyra, ble den angrepet og erobret av Aurelianus i 272, men han ville ikke at hans soldater plyndret den, etter sigende for at nevnte Apollonios kom til ham og tryglet for at byen ble spart.
Senromerske og bysantinske perioder rediger
I 372 delte keiser Valens provinsen Kappadokia i to, og Tyana ble hovedstaden og metropolis for Cappadocia Secunda. I senantikken var byen også kjent som Christoupolis (gresk: Χριστούπολις, «Kristusbyen»).[9]
Som følge av de muslimske erobringene og etableringen av en grense mellom Det bysantinske riket og de islamske områdene langs Taurusfjellene, ble Tyana viktig som en militær base grunnet dens strategiske posisjon ved veien til Kilikia og Syria via de kilikiske portene, som lå rundt 30 km sør for byen.[9] Av den grunn ble byen stadig utsatt fra muslimske angrep. Byen ble først herjet av umajjadene etter en langvarig beleiring i 708,[9][10] og forble forlatt for en del tid før den ble gjenoppbygd. Den ble deretter angrepet av muslimene på nytt og okkupert av den abbasidiske kalifen Harun al-Rashid i 806. Han begynte å ombygge byen til en militær, muslimsk base og bygget også en moské der, men evakuerte den etter at den bysantinske keiser Nikeforos I kjøpte seg en fred.[11]
Det forhindret ikke at byen igjen ble angrepet, erobret og rasert av abbasidene under Al-Abbas ibn al-Ma'mun i 831.[12] Abbas gjenoppbygget stedet tre år senere som militær befestning som forberedelse av kalif al-Ma'muns planlagte angrep mot Det bysantinske riket, men etter Ma'muns plutselige død i august 833 ble angrepet oppgitt av hans etterfølger al-Mu'tasim og den halvt oppbygde byen ble rasert på nytt.[13]
Byen forfalt i tiden etter 933 til tross for at den muslimske trussel ble mindre.[9] Ruinene av Tyana er lokalisert ved dagens Kemerhisar, nær 5 km sør for Niğde.[9] Der finnes levninger av en romersk akvedukt og flere gravgrotter.
Kirkehistorie rediger
Som nevnt over opprettet keiser Valens i 372 provinsen Cappadocia Secunda hvor Tyana ble dens metropolis. Det førte til voldelig stridigheter mellom Anthimos, biskop av Tyana, og Basilios av Cæsarea (senere helgenkåret). De begge ville ha så mange underbispedømmer som mulig. En gang rundt 640 hadde Tyana tre av disse, og det var det samme antall på 900-tallet.[14] Den franske kirkehistorikeren Michel Le Quien har listet 28 biskoper fra Tyana,[15] blant disse var:
- Eutykhios, fra Nice i 325
- Anthimos, rival av Basilios av Cæsarea
- Aetherios, fra Konstantinople i 381
- Theodoreos, venn av sankt Johannes Khrysostomos
- Eutherios, tilhenger av Nestorius (opphavet av nestorianismen), avsatt og forvist i 431
- Kyriakos, tilhenger av monofysittismen.
I mai 1359 var Tyana fortsatt en metropolis,[16] men i 1360 hadde Cæsarea sikret seg administrasjonen av den.[17] Fra da av var dets bispedømme kun titulært.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Bryce, Trevor R. (2003): The Luvians. C. Melchert (red.) Leiden: Brill Academic Publishers, s. 47
- ^ Singer, Itamar (1981): «Hittites and Hattians in Anatolia at the Beginning of the Second Millennium B.C.» i: Journal of Near Eastern Studies 9, s. 119-134.
- ^ a b Bryce, Trevor R. (2003): The Luvians. C. Melchert (red.) Leiden: Brill Academic Publishers, s. 97-98
- ^ «İvriz Monument», Hittite Monuments
- ^ «Niğde», Hittite Monuments
- ^ Arrianos: Periplus Ponti Euxini, vi
- ^ Strabon, XII, 537; XIII, 587
- ^ Ovid: Metamorfoser VIII
- ^ a b c d e Kazhdan (1991): Oxford Dictionary of Byzantium, s. 2130
- ^ Treadgold (1988): The Byzantine Revival, s. 275–276
- ^ Treadgold (1988): The Byzantine Revival, s. 145
- ^ Treadgold (1997): A History of the Byzantine State and Society, s. 341
- ^ Treadgold (1988): The Byzantine Revival, s. 279–281
- ^ Gelzer, Heinrich: Ungedruckte ... Texte der Notitiae episcopatum, s. 538, 554
- ^ Le Quien, Michel: Oriens christianus, I, s. 395-402
- ^ Mikelosich & Müller: Acta patriarchatus Constantinopolitani, I, 505
- ^ Mikelosich & Müller: Acta patriarchatus Constantinopolitani, I, 537
Litteratur rediger
- Primære kilder
- Strabon: Geographika XII, 537; XIII, 587
- Sekundære kilder
- Berges, Dietrich; Nollé, Johannes (2000): Tyana. Archäologisch-historische Untersuchungen zum südwestlichen Kappadokien (= Inschriften griechischer Städte aus Kleinasien. Bind 55). Habelt, Bonn, ISBN 3-7749-2959-9.
- Kazhdan, Alexander Petrovich (1991): Oxford Dictionary of Byzantium, New York, New York & Oxford, UK: Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6
- Harper, Richard P. (1976): «Tyana (Kemerhisan/Bahçeli, Bor, Niğde) Cappadocia, Turkey» i: Stillwell, Richard (red): The Princeton Encyclopedia of Classical Sites. Princeton University Press, Princeton, N.J., ISBN 0-691-03542-3.
- Treadgold, Warren T. (1988): The Byzantine Revival, 780–842, Stanford, CA: Stanford University Press, ISBN 978-0-8047-1462-4
- Treadgold, Warren T. (1997): A History of the Byzantine State and Society, Stanford, CA: Stanford University Press, ISBN 978-0-8047-2630-6
Eksterne lenker rediger
- (en) Tyana (Kemerhisar) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Tyana (Kemerhisar)», Livius.org
- «Tyana in Kappadokien», Universität Hamburg
- «Tyana», Catholic Encyclopedia
