Turkmantsjaj-traktaten
Turkmantsjaj-traktaten er en avtale der Iran mistet mange av sine nordlige territorier til Russland etter sitt nederlag i 1828. Traktaten endte Den russisk-persiske krig (1826-1828).
Avtalen ble signert 21. februar 1828 (5. shaban 1243 etter den islamske kalenderen) av Kaj Mirza Abol-hasan Khan og Asef o-dowleh, kansleren til Fath Ali Shah fra Irans side og general Ivan Paskevitsj som representerte Russland.
Som Gulistan-traktaten ble Iran tvunget til å signere traktaten av Russland, da landet ikke hadde andre alternativ etter Abbas Mirzas nederlag. Den russiske generalen hadde truet Fath Ali Shah med å erobre Teheran på fem dager dersom traktaten ikke ble signert.
Traktatens innhold (utdrag) rediger
- Artikkel 4: Iran mister herredømme over Jerevan (dagens hovedstad i Armenia), Nakhitsjevan, Talysj, Ordubad og Mughan-regionene (nå del av Aserbajdsjan), i tillegg til alle land annektert av Russland i Gulistan-traktaten.
- Elven Araks blir den nye grensen mellom Iran og Russland, «fra Ararat ghal'eh til munningen av elven ved Astara».
- Artikkel 6: Iran lover å betale Russland 10 Koroor i gull (i 1828s myntenhet).
- Artikkel 8: Iranske skip mister fulle rettigheter til å seile på Kaspihavet og hennes kyster, disse er gitt til Russland.
- Iran anerkjenner kapitulasjonsrettigheter for Russland i Iran.
- Artikkel 10: Russland får rett til å sende konsulatutsendinger hvor som helst i Iran. Iran tvinges også til å signere økonomiske traktater med Russland slik Russland spesifiserer.
- Artikkel 13: Utveksling av krigsfanger.
- Artikkel 7: Russland lover å støtte Abbas Mirza som arving til tronen i Persia etter Fath Ali Shahs død (noe som ikke skjer).
- Iran beklager offisielt for å bryte sine løfter gjort i Gulistantraktaten.
- Artikkel 15: Fath Ali Shah lover å forfølge khanat-seksjonistiske bevegelser i Aserbajdsjan-regionen.
Irans syn på traktaten rediger
Iran ser offisielt på denne og den foregående Gulistan-traktaten som en av Irans mest ydmykende traktater noen gang signert.[trenger referanse] Traktaten regnes også av iranerne som hovedgrunnen til at Fath Ali Shah blir sett på som en av Irans mest inkompetente herskerne som huskes.[trenger referanse]