Turkmantsjaj-traktaten

Turkmantsjaj-traktaten er en avtale der Iran mistet mange av sine nordlige territorier til Russland etter sitt nederlag i 1828. Traktaten endte Den russisk-persiske krig (1826-1828).

Avtalen ble signert 21. februar 1828 (5. shaban, 1243 etter den islamske kalenderen) av Kaj Mirza Abol-hasan Khan og Asef o-dowleh, kansleren til Fath Ali Shah fra Irans side og general Ivan Paskevitsj som representerte Russland.

Som Gulistan-traktaten ble Iran tvunget til å signere traktaten av Russland, da landet ikke hadde andre alternativ etter Abbas Mirzas nederlag.[trenger referanse] Den russiske generalen hadde truet Fath Ali Shah med å erobre Teheran på fem dager dersom traktaten ikke ble signert.[trenger referanse]

Traktatens innhold (utdrag)Rediger

  • Artikkel 4: Iran mister herredømme over Jerevan (dagens hovedstad i Armenia), Nakhitsjevan, Talysj, Ordubad og Mughan-regionene (nå del av Aserbajdsjan), i tillegg til alle land annektert av Russland i Gulistan-traktaten.
  • Elven Araks blir den nye grensen mellom Iran og Russland, «fra Ararat ghal'eh til munningen av elven ved Astara».
  • Artikkel 6: Iran lover å betale Russland 10 Koroor i gull (i 1828s myntenhet).
  • Artikkel 8: Iranske skip mister fulle rettigheter til å seile på Kaspihavet og hennes kyster, disse er gitt til Russland.
  • Iran anerkjenner kapitulasjonsrettigheter for Russland i Iran.
  • Artikkel 10: Russland får rett til å sende konsulat-utsendinger hvor som helst i Iran. Iran tvinges også til å signere økonomiske traktater med Russland slik Russland spesifiserer.
  • Artikkel 13: Utveksling av krigsfanger.
  • Artikkel 7: Russland lover å støtte Abbas Mirza som arving til tronen i Persia etter Fath Ali Shahs død (noe som ikke skjer).
  • Iran beklager offisielt for å bryte sine løfter gjort i Gulistan-traktaten.
  • Artikkel 15: Fath Ali Shah lover å forfølge khanat-seksjonistiske bevegelser i Aserbajdsjan-regionen.

Irans syn på traktatenRediger

Iran ser offisielt på denne og den foregående Gulistan-traktaten som en av Irans mest ydmykende traktater noen gang signert.[trenger referanse] Traktaten regnes også av iranerne som hovedgrunnen til at Fath Ali Shah blir sett på som en av Irans mest inkompetente herskerne som huskes.[trenger referanse]