Tupolev Tu-95

Tupolev Tu-95 (russisk: Туполев Ту-95, NATO-kallenavn: «Bear») er et stort strategisk bombefly med 4 turbopropmotorer, utviklet i Sovjetsamveldet. Maskinen fløy første gang i 1979, og ble satt i produksjon i 1981. Det er anslått at det vil være i tjeneste for Russland inntil minst 2040. En variant av flyet, beregnet for maritim patruljering, kalles Tupolev Tu-142, og det ble også produsert passasjerfly, Tupolev Tu-114, som var basert på Tu-95.

Tupolev Tu-95
Tupolev Tu-95
Tupolev Tu-95MS fotografert nord for Skottland i 2014
Informasjon
RolleBombefly
ProdusentTupolev
Designet avN.I. Bazenkov
Første flyvning1952
Introdusert1956
StatusAktiv
Brukt avSovjetunionens flyvåpen
Den sovjetiske marine
Produsert1952-1992
Antall produsert500
Videreutviklet tilTupolev Tu-142

Tupolev Tu-95MS har en rekkevidde på 15 000 kilometer og kan tanke i luften.

Kapasitet er 6 KH-55 kryssermissiler internt i bomberommet (TU-95MS-6) eller 16 KH-55 i bomberommet og på fester under vingene (TU-95MS-16). Russland opererer 64 Tu 95MS, 28 Tu-95MS-6 og 35 Tu-95MS-16, mens Ukraina hadde 23 fly av denne typen. Produksjonen opphørte i 1992.

Tu-95 er det hittil raskeste propelldrevne fly og kan oppnå en topphastighet på 920 km i timen. Tu-95 er et av de mest støyende fly noensinne, spesielt fordi tuppen på propellerbladene beveger seg fortere en lydens hastighet.[1]

Flyet har med ujevne mellomrom tokt over Norskehavet og blir da møtt av norske jagerfly. Denne aktiviteten var høyest under den kalde krigen og har i de siste årene tatt seg opp igjen. Flyet er utstyrt med to 23mm maskinkanoner for selvforsvar.

Spesifikasjoner (Tu-95MS)Rediger

Tekniske data[2]
Mannskap 7
Lengde 49,13 m
Vingespenn 50,04 m
Vingeareal 289,90 m²
Høyde 13,30 m
Vekt (maksimalt) 185 000 kg
Motor 4 × Samara/Kuznecov NK-12MP
(4 × 10 882 kW)
Ytelser
Maksimal hastighet 830 km/t
Marsjhøyde 11 000 m
Rekkevidde 10 500 km
Bevæpning
Maskinkanoner 2 × AM-23, 23 mm

ReferanserRediger

  1. ^ «Russian Bear is back». Russia Today via youtube.com. 24. september 2007. Besøkt 21. januar 2020. 
  2. ^ Niccoli, Riccardo, Tupolev Tu-95. Letadla. 2001, s. 206, ISSN 80-242-0651-X.

Eksterne lenkerRediger