Tupolev ANT-20

Tupolev ANT-20
	Tupolev ANT-20 (1935)
	Informasjon
Rolle	Passasjerfly
Produsent	Tupolev
Designet av	Andrej Tupolev
Første flyvning	17 juni 1934
Introdusert	1934
Utfaset	14 desember 1942
Status	Pensjonert
Brukt av	Agiteskadrila; Aeroflot
Produsert	1934-1938
Antall produsert	2
Utviklet fra	Tupolev ANT-16
Videreutviklet til	Tupolev ANT-20bis

Tupolev ANT-20 «Maxim Gorkij (Gorky)» (russisk:Туполев АНТ-20 «Максим Горький» eller «Максим Горький») var et sovjetisk åtte-motors fly, det største bygget på 1930-tallet. Dets vingespenn var like stort som en moderne Boeing 747, 64,6 meter og ble ikke overgått før det amerikanske Douglas XB-19 kom og prototypen fløy første gang i begynnelsen av sommeren 1941.

Oversikt rediger

ANT-20 ble konstruert av Andrej Tupolev som brukte metall-teknolog utviklet av den tyske ingeniøren Hugo Junkers under første verdenskrig som det største av Junkers fly som brukte teknikken fra Junkers' opprinnelige fly fra 1918. Det ble bygget mellom 4. juli 1933 og 3. april 1934. Det var et av to fly av denne typen som ble bygget av russerne. Flyet ble oppkalt etter Maxim Gorkij og dedikert til 40-årsjubileet for hans litterære og offentlige virksomhet. ANT-20 var det største kjente flyet skal ha brukt Junkers' filosofi med korrugert metall i mange krigsfly, spesielt skrog av korrugert metall.

Det var ment for stalinistisk propagandahensikt og var utstyrt med en kraftig høyttaler, kalt «Røsten fra himmelen» (Голос с неба, Golos s neba) stensilmaskiner for produksjon av flyveblader, et bibliotek, radiostasjon, en fotografisk laboratorium og en filmprosjektor med lyd for å vise filmer under flyvningen.^[1]

En annen første-gang var at det brukte både likestrøm og vekselstrøm. Flyet kunne demonteres og fraktes med tog hvis det var nødvendig. Flyet satte flere verdensrekorder og var også gjenstand for et maleri av Vasilij Kuptsov i 1934 som nå finnes i samlingen til det russiske muséet i St. Petersburg

Maxim Gorkijs havari i 1935 rediger

Vasily Kuptsov, Maksim Gorky ANT-20 (1934), Russian Museum, St. Petersburg

Den 18. mai 1935 tok «Maxim Gorkij» av, fløyet av I. V. Mikheyev og I. S. Zhurov, og med tre følgefly (en Tupolev ANT-14, en Polikarpov R-5 og en Polikarpov I-5) for en demonstrasjonstur over Moskva. Den viktigste hensikten med de tre andre som fløy så nær var for å tydelig vise forskjellen i størrelse. Det ene følgeflyet, I-5, et jagerfly styrt av Nikolai Blagin utførte to looper rundt «Maxim Gorkij». Under den tredje loopen kolliderte de. «Maxim Gorkij» havarerte i et boligområde vest for Sokol metrostasjon.^[2]

Trettifem mennesker omkom i havariet, inkludert begge piloter og mange av dets 33 passasjerer, og familiemedlemmer av noen av de som hadde bygget flyet. Mens myndighetene kunngjorde at den fatale manøveren var improvisert og hensynsløs, er det nylig blitt foreslått at det kan ha vært en planlagt del av showet. Også jagerpiloten som ble gjort til syndebukk i havariet og som senere fikk sitt navn brukt eponymisk («blaginism») noe som betød omtrent, «en som ignorerer ordre». Imidlertid fikk Blagin en statlig begravelse på Novodevitsjijkirkegården sammen med ANT-20s ofre.

Et erstatningsfly, ANT-20 ble bygget året etter. Det fløy for første gang i 1938. De var stort sett identiske i design, men det nye hadde seks kraftigere Mikulin AM-34FRNV-motorer. Dette flyet, PS-124 og registrert CCCP-L760 ble brukt av Aeroflot på transportruter i Russland og Usbekistan. Den 14. desember 1942 styrtet det etter at piloten hadde latt en passasjer ta sitt sete et øyeblikk, og passasjeren koblet, tilsynelatende uvitende ut autopiloten som sendte flyet rett i bakken fra en høyde på 500 meter. Alle 36 ombord omkom^[3]