Trollsteinen (Vågan)
Trollsteinen, også kalt Djevelsteinen,[1] er en flyttblokk som ligger ved Europavei 10, om lag hundre meter sør for Lofotkatedralen, i Kabelvåg i Vågan kommune. På steinen er det avbildet et kors som det ikke har blitt funnet tilsvarende til i Europa,[2] og den har «kloremerker» som kan se ut som å komme fra tre store fingre.[3] Det knytter seg flere sagn til steinen, og den regnes som ett av de mest gåtefulle kulturminnene i regionen.[4]
Korset er 75 centimeter høyt, risset inn på en plan flate, og har form som et crux immissa som vider seg noe ut i endene.[5][6] I 1995 ble det oppdaget en «bule» på høyre side av korset, mellom tverrarmen og stammen, en detalj som ikke før har vært påvist på slike figurer.[5] Teoriene er at dette enten er et uferdig keltisk kors som skulle ha et solsymbol i sentrum, eller at det kan være et staurogram, der de to greske bokstavene «χ» og «ρ», utgjør de første to bokstavene i navnet til Kristus.[5] Det antas også at steinen opprinnelig var et mulig sjøsamisk kultsted som ble ufarliggjort ved at man risset inn et kors,[7] eller at den ble brukt som alter ved stedet før den første kirken ble bygd.[1][2] Det at steinens opprinnelige plassering er ukjent, vanskeliggjør muligheten for å finne svar på hvorfor korset ble risset inn.[7]
Ifølge et sagn ble Trollsteinen kastet ned fra Tjeldbergtinden, om lag 1,8 kilometer mot nordøst, av Djevelen for å treffe den første kirka som ble bygd i Vágar. I en annen variant ble den kastet av et troll. Steinen bommet på kirka, men grepet rundt var så hardt at avtrykket vises fremdeles.[2][4][8] Et annet sagn forteller at Djevelen ble sluppet løs i Vágar rundt 1850, og at prost Christian Bull, ved hjelp av vers og Svarteboka greide å drive ham tilbake under jorda, til tross for det harde grepet rundt Djevelsteinen, som gjorde at man enda kan se merker etter klørne.[2]
Trollsteinen har blitt flyttet to ganger i forbindelse med veiarbeid. I 1925 ville Vegvesenet sprenge steinen for å rette opp veien, men motstand fra kulturinteresserte og andre innbyggere i Kabelvåg førte til at steinen ble fredet.[9][5] Av steiner i verden med kors hugd inn, er de to antatte gravminnene «Sigmundarsteinur» på Skúvoy i Færøyene og en korsstein på Birsay i Orknøyene de som er mest like Trollsteinen.[5] Begge er hugd inn på flyttbare steiner, men mangler «bulen».[5]
Referanser rediger
- ^ a b Svein Smaaskjær, Lofotbilder. 2 : Vågan 1910-40. Arctandria, Tromsø 1993. Side 202.
- ^ a b c d Håkon Brun, Fra Kong Øysteins kirke til Lofotkatedralen. Vågan menighetsråd, Kabelvåg 1998. Side 24-25.
- ^ X-Lofoten, Arkeologi Arkivert 30. mai 2014 hos Wayback Machine.. Besøkt 30. mai 2014.
- ^ a b Reidar Bertelsen, Vágar: Den første byen i nord. Nordland fylkeskommune, Bodø 1995. Side 25.
- ^ a b c d e f Håkon Brun, Fra Kong Øysteins kirke til Lofotkatedralen. Vågan menighetsråd, Kabelvåg 1998. Side 18-20.
- ^ (no) «Trollsteinen (Vågan)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b Sentrale temaer i nordnorsk mellomalderarkeologi. Universitetet i Tromsø, 1995. Side 26.
- ^ X-Lofoten, Sagn & myter Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 30. mai 2014.
- ^ Vågan kirke 1898-1983. Menighetsrådet, Vågan 1983. Side 15.
Eksterne lenker rediger
- Nasjonalbiblioteket: Edvard Ruud, Det mørke landet: nordnorske eventyr og segner. Side 118-119: Sagnet om Trollsteinen i Vågan
- Nasjonalbiblioteket: Dagmar Blix, Draugen skreik: tradisjon frå Lofoten. Side 21-22: Prestar - Den vonde. Segna om Trollsteinen.
- Gamle Lofotbilder, Veien mellom Svolvær og Kabelvåg[død lenke], med to bilder av Trollsteinen.
- (no) «Trollsteinen (Vågan)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.