Åpne hovedmenyen
Trollflaggermus
Foto: Mnolf
Foto: Mnolf
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pipistrellus nathusii
(Keyserling & Blasius, 1839)
Norsk(e) navn: trollflaggermus
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Flaggermus
Familie: Glattnesefamilien
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: skog og ved vann
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for trollflaggermus

Trollflaggermus (Pipistrellus nathusii) er en art i glattnesefamilien. Den ligner på tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) og har blitt oversett i mange områder frem til nylig, men har en stor utbredelse i Europa.

Innhold

BeskrivelseRediger

Lengden på hodet og kroppen er 4,6-5,5 cm og vingespennet er 22–25 cm. Den veier mellom 6 og 15,5 g. Pelsen er mellommørk rødbrun på oversiden, ofte med bleke tupper, og er blekbrun på undersiden. Pelsen er lengre og mindre ensfarget enn hos Pipistrellus pipistrellus. Den er også lengre enn Pipistrellus pipistrellus, med bredere vinger. Fjeset, ørene, vingene og halen er mørke.

Utbredelse og levevisRediger

Trollflaggermus finnes i Europa østover til Uralfjellene, Tyrkia og Kaukasus. Den er en langdistansetrekker som formerer seg og tilbringer sommeren i nordøstlige Europa, men går i dvale og overvintrer i sørvestlige og sørlige deler av verdensdelen. Den kan trekke opptil 2000 kilometer. Funn på oljeplattformer og skip viser at den krysser rett over Nordsjøen og Østersjøen. Ultralydundersøkelser viser at Alpene passeres i en høyde på 1100–3100 moh.[2][3]

Arten ble først gang funnet i Norge på 1980-tallet, og den er nå registrert langs kysten fra Vestfold til Møre og Romsdal. Det er ikke kjent om arten reproduserer eller overvintrer i Norge, og en del av funnene dreier seg antakelig om trekkende individer som passerer landet. Funn om sommeren tyder på at det kan finnes en ynglende bestand på Sør- og Sørvestlandet.[1]

Som alle andre norske flaggermus lever trollflaggermus av insekter. Den jakter i skog og over både ferskvann og hav. Fjærmygg er det viktigste byttet.[2][3]

MiljøstatusRediger

Studier fra nordvestlige Europa viser at trollflaggermus er en av de tre flaggermusartene som hyppigst blir drept i vindturbiner; de to andre er storflaggermus (Nyctalus noctula) og tusseflaggermus. Disse artene flyr ganske høyt i de frie luftmasser, mens andre flaggermus flyr lavere og derfor sjelden kolliderer med rotorbladene. Det er helst uerfarne ungdyr som mister livet. Isotopundersøkelser av individer drept ved tyske vindkraftverk tyder på at de drepte trollflaggermusene kommer fra de nordlige baltiske land og Russland. Tap av hule trær er en annen trussel. Arten er regnet som sårbar og er beskyttet i Habitatdirektivet.[4][5][2]

Arten er rødlistet i Norsk rødliste for arter 2015, til Sårbar (VU). Kategorien skulle egentlig vært Sterkt truet (EN) hvis man bare så på Norge, men så ble den satt ned et trinn til VU fordi det går bra med arten i nabolandene - og man anser at arten vil kunne innvandre derfra hvis den blir borte hos oss.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Trollflaggermus i Artsdatabanken. Besøkt 17. april 2018.
  2. ^ a b c «Bat Species of the Year 2015: Nathusius’ pipistrelle (Pipistrellus nathusii (PDF). BatLife Europe. Besøkt 5. desember 2016. 
  3. ^ a b I. Ahlén, H.J. Baagøe og L. Bach (2009). «Behavior of Scandinavian bats during migration and foraging at sea». J. Mammal. 90 (6): 1318–1323. ISSN 0022-2372. doi:10.1644/09-MAMM-S-223R.1. 
  4. ^ J. Rydell m.fl. (2010). «Bat mortality at wind turbines in northwestern Europe» (PDF). Acta Chiropterologica. 12 (2): 261–274. ISSN 1508-1109. doi:10.3161/150811010X537846. Arkivert fra originalen (PDF) 20. desember 2016. Besøkt 5. desember 2016. 
  5. ^ C.C. Voigt m.fl. (2016). «Habitat use of migratory bats killed during autumn at wind turbines». Ecol. Appl. 26 (3): 771–783. ISSN 1939-5582. PMID 27411249. doi:10.1890/15-0671. 
  6. ^ Artsdatabanken: Nedgradering av rødlistekategori (2015). Besøksdato 26. januar 2019

Eksterne lenkerRediger