Tre venner
Tre venner er en roman av Olav Duun, utgitt i 1914.[1][2]
| Tre venner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Forfatter(e) | Olav Duun | ||
| Språk | Nynorsk | ||
| Utgitt | 1914 | ||
| Forlag | Olaf Norlis Forlag | ||
Romanen skildrer vennskapet og rivaliseringen mellom de tre unge mennene Hemming Dyresen, Edvin Leinland og Iver Ramsholmen, med kompliserte og underbevisste bindinger mellom dem.[3][4] Den fjerde hovedpersonen er Marta, søstera til Iver. Både Hemming og Edvin har forhold til henne.[5] Arnulf Øverland beskriver boka som moderne og preget av psykologisk skarpsinn.[6] Heming Gujord mener at boka er «høydepunket i Duuns forfatterskap før storverket Juvikfolke.»[7]
Innhold rediger
Romanen foregår i et realistisk kystbygdmiljø i 1890-åra. De to første delene utspiller seg over en treårsperiode, mens den tredje delen foregår halvannet år senere, i løpet av et år.[3] Romanen er den første av en lang rekke bøker, fram til novellesamlinga Blind-Anders (1924) som foregår i det samme landskapet med de samme stedsnavnene og med hovedpersoner som opptrer som bipersoner i andre bøker. Otto Hageberg snakker om «Duuns storroman»,[5][3] og også Juvikfolket foregår innenfor dette universet. Romanen er også den første hvor Duun kombinerer den individuelle psykologiske analysen med folkelivsskildring; her er varierte miljøbilder fra et fiskerbondesamfunn.[3] Synsvinkelen skifter mellom de forskjellige personene gjennom romanen.
Hemming er ytre sett en «lykkemann», selvsikker og framgangsrik. Han er likevel rastløs og tom innvendig,[8] med en «frihetsfølelse uten skapende trang».[9] Iver er «djuplyndt» og «den mest interessante av dei tre».[10] Han er drevet av en religiøs trang, en trang til soning og en ansvarsfølelse.[10] Edvin er «mindre 'spennande' og meir jordnær enn dei andre, med eit praktisk grep om livet.»[3]
Forholdet mellom personene i boka utvikler seg som «ei rekkje seriekobla trekantar»,[3] Iver-Marta-Hemming, Hemming-Marta-Edvin, Iver-Marta-Eva, og Hemming-Iver-Eva.[3]
Både Hemming og hovedpersonen i Harald sees av Thesen som forstudier til Odin, hovedpersonen i de tre siste bøkene i Juvikfolket: «det 'frie' mennesket, som rår over sin egen lagnad.»[10] Hageberg mener at det er vanskelig å oppfatte Hemming som hovedperson og helt, og at det er «noko ufritt og perspektivlaust over vitaliteten til Hemming.»[5]
Et utdrag fra romanen som skildrer et sildesteng var lenge brukt som tekst i lesebøker, som eksempel på arbeidslivet langs kysten.[3][11][12]
Referanser rediger
- ^ Duun, Olav (1914). Tre venner. Kristiania: Norli.
- ^ Kaare Haukaas (1954). Olav Duun og bøkene hans : ein bibliografi. Oslo: Norli. s. 7.
- ^ a b c d e f g h Otto Hageberg (1995). «Etterord : på veg inn i Duuns storroman». Olav Duun. Skrifter i samling. 3: Tre venner; Harald. Oslo: Aschehoug. s. 349-360. ISBN 8203174876.
- ^ Bjarte Birkeland m.fl. (1995). Norges litteraturhistorie. Bind 4: Fra Hamsun til Falkberget. Cappelen. s. 519-520. ISBN 8202154790.
- ^ a b c Otto Hageberg (1996). Forboden kjærleik : spenningsmønster i Olav Duuns dikting. Oslo: Samlaget. s. 133-139. ISBN 8252146015.
- ^ Øverland, Arnulf (1955). Olav Duun. Oslo: Aschehoug. s. 37-38.
- ^ Heming Gujord. Olav Duun : sjøtrønder, forteller. Aschehoug, 2007. ISBN 978-82-03-19075-9. Side 254–258
- ^ Evensberget, Snorre (2000). «Hemming». Litterært leksikon. Oslo: Stenersen. s. 169. ISBN 8272012618.
- ^ A.H. Winsnes (1961). Norsk litteraturhistorie. 5: Norges litteratur fra 1880-årene til første verdenskrig. Oslo: Aschehoug. s. 534-535.
- ^ a b c Rolv Thesen (1969). «Innleiing». Olav Duun. Skrifter i samling. 3: På Lyngsøya; Tre venner. Oslo: Norli. s. 5-7.
- ^ Kolbjørn Gåsvær (1999). Hilderøya og Øyværet, Olav Duun og Gjæslingan. Eget forlag.. Teksten herfra er også lagt ut på nettstedet sor-gjaeslingan.no: Hilderøya-Øyværet-Gjæslingan og Olav Duun Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine.
- ^ Einar Vannebo (1990). «Båtmotivet i Olav Duuns dikting». Årbok for Namdalen. Namdal historielag. s. 135-.