Transfarelva

elv i Alta kommune i Finnmark

Transfarelva (nordsamisk: Gáiddošjohka, kvensk: Kaitusjoki)[2] er ei elv i Alta kommune i Finnmark. Den munner ut i Rafsbotn ved grenda Transfarelv, rundt fem kilometer øst for Alta lufthavn.

Transfarelva
Gáiddošjohka
Kaitusjoki
LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
KommuneAlta
Lengde42,8 km[1]
Nedbørfelt233,18 km²[1]
Middelvannføring4,03 /s[1]
StartSieinnus
  – Høydeca. 700 moh.
  – Koord.   69°59′51″N 23°54′53″Ø
MunningRafsbotn ved Transfarelv
  – Koord.   69°58′55″N 23°28′23″Ø
SideelverRødsteinelva, Suohpatjohka
InnsjøerVeivannet, Langvannet, Ramlevannet, Martinvannet, Flatvannet
Kart
Transfarelva
69°58′55″N 23°28′23″Ø

Elva har utspring på sørhellinga av fjellet Sieinnus, og renner først mot sør, deretter mot øst til Flatvannet og Martinvannet. Etter Martinvannet snur elva mot sør og deretter mot vest. Den passerer gjennom Ramlevannet og Langvannet, hvor den møter sideelva Suohpatjohka, som kommer fra Veivannet i sør. Nedenfor Langvannet passerer elva skoggrensa og forlater viddelandskapet i nedbørfeltets øvre del og renner ned i Transfarelvdalen. Elva har her et noe sterkere fall og har gravd seg ned i berggrunnen. Dalen er stedvis svært dyp og trang, spesielt nedenfor samløpet med Rødsteinelva, som kommer inn fra sør. På den siste strekningen renner elva rolig over løsmasseavsetningene og danner meandere, før den munner ut i Rafsbotn like sør for Transfarelv.

Europavei 6 krysser elva like før munningen. En rekke gårdsbruk ligger på slettene langs elvas nedre del.

Innsjøene i vassdragets øvre del, som danner det nordvestre hjørnet av Finnmarksvidda, er kjent for sitt gode ørretfiske.

Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973. Vernegrunnlaget var vassdragets urørthet, store kulturminneverdier og nedbørfeltets betydning for friluftslivet.[3]

Referanser rediger

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. september 2017
  2. ^ «Transfarelva». Faktaark. Kartverket. Besøkt 5. september 2017. 
  3. ^ «212/4 Transfarelva (Gáiddošjohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 29. oktober 2021. Besøkt 13. oktober 2021.