Bilkø

Bilkø eller trafikkork (saktegående eller stillestående (bil)trafikk) på vei er en tilstand som karakteriseres av lengre reisetid og lavere hastigheter på bilveier. Bilkøer kan utløses av en rekke faktorer, men dannes når trafikken nærmer seg – eller overstiger – veiens maksimale kapasitet. De kan forekomme regelmessig – og da ofte i utpregede flaskehalser – eller uregelmessig. De fører til en konsentrasjon av kjøretøy med forbrenningsmotorer i gang og i sin tur økende luftforurensning.
Køer er langt fra begrenset til bilveier, men disse har vist seg særlig utsatt fordi kapasiteten er temmelig lav sammenlignet med kollektive transportmidler – særlig jernbaner og tunnelbaner, men kapasiteten på veien kan også økes ved å overføre trafikk fra biler til busser eller trikker. En kø av transportmidler som tog eller fly er mindre iøynefallende fordi togene eller flyene sjelden står eller går tett i tett slik som bilene på en vei.

Hvorfor bilkøer blir utløst rediger

Bilkøer utløses av én eller flere av følgende faktorer:

Rushtider, særlig fordi mange skal til eller fra jobb samtidig – typisk inn fra forstedene mot byene om morgenen, og motsatt vei om ettermiddagen. Slike bilkøer dannes gjerne regelmessig, ofte på bestemte steder (flaskehalser). De største køene dannes ofte når de vanlige rushtidskøene forverret av andre faktorer.
Ulykker og uhell som trafikkuhell og ulykker, brann, ras og oversvømmelser.
Ett eller flere saktegående kjøretøy.
Snøvær (særlig sesongens første eller siste snøfall) eller kraftig regnvær, vind eller andre værforhold, som reduserer kapasiteten. Slikt vær kan også føre til at noen bruker bilen som regnfrakk selv om de ellers pleier å sykle eller gå.
Planlagte veiarbeider med innsnevringer, omkjøringer eller annet som reduserer kapasiteten – særlig hvis dette er dårlig varslet (godt varslede veiarbeider kan faktisk vise seg å redusere bilkøene fordi varslingen får mange til å la bilen stå. Et kjent eksempel er delstengningen av Smestadtunnelen i Oslo, hvor bilkøene ble redusert.^[1]^[2]).
Store arrangementer som utfordrer kapasiteten på veinettet, cupfinaler og andre større sportsarrangementer, festivaler og julehandel.
Begynnelse og avslutning av ferier – i Norge f.eks. påske-, pinse- og sommerferie.
Vanskeligheter i kollektivtrafikken, f.eks. innstillinger pga. streiker, strømstans i skinnegående transport eller av andre årsaker.
Dårlig utnyttelse av veinettet som for eksempel å ikke bruke alle tilgjengelige kjørefelt, eller å ikke kjøre helt frem i flette- og påkjøringsfelt.
Dannelse av luker, se trekkspilleffekt.

Å bryte ut av bilkø rediger

Å bryte ut av bilkø er ikke bare risikofritt. Det kan oppstå farlige situasoner og bilkøen kan kompliseres under utbruddsforsøk. Å skifte kjørefelt krever ekstra oppmerksomhet. Der det er motgående trafikk kan forbikøring av køen være svært farlig og mulig ulovlig, og det kan være farlig å komme inn igjen i bilkøen etter forbikjøring. Å snu over i motsatt kjøreretning på lite oversiktelige veistrekninger er farlig.

Finnes en farbar omkjøringsvei, kan det bidra til oppløsning av bilkøen. Avkjøring fra veien der køen har oppstått, for så å stanse og dra tilbake på veien etter en tid kan også ha en oppløsende effekt.

I noen tilfeller bistår politiet, vaktselskaper, veiarbeidere eller frivillige til oppløsning av bilkøer.

Virkemidler mot bilkøer rediger

Bilkø kan avhjelpes ved trafikkvarsling bl.a. via radio og Google Maps, samt skilting, omkjøring forbi købelastede strekninger og tilfartskontroll. Dersom tilstrekkelig mange bilister forbereder seg på bilkø og velger alternative kjøreruter eller endrer tid for bilturen, vil det forebygge bilkø. Særlig i rushtrafikken vil det avhjelpe bilkø dersom bilister parkerer bilen, velger andre transportmidler, som kollektivtrafikk, eller går eller sykler. Hvis man havner i bilkø, vil god køkultur redusere bilkøen^[3]. Utålmodige bilister i bilkø^[4] kan skape farlige situasjoner, uhell og ulykker og mer bilkø. Man bør beregne god tid og holde avstand og ikke prøve å spare inn noen sekunder på å kjøre forbi.

Hvordan man skal redusere bilkøer på lang sikt er et omstridt politisk spørsmål. Virkemidler er å øke kapasiteten på veinettet, gjøre kollektive løsninger, å gå og sykle mer attraktivt og innføring av restriktive tiltak som økte bomsatser, rushtidsavgift og bomringer for å begrense biltrafikken i byer og tettbygde strøk. Miljøargumenter som klimautfordringer og å begrense luftforurensing er brukt som argumenter for restriktive tiltak, som også har innvirkning på trafikkmengden og omfanget av bilkø.