Toxoplasma gondii er en encellet parasitt som kan forårsake sykdommen toksoplasmose hos både mennesker, husdyr og ville dyr. På verdensbasis er trolig rundt 30 % av alle mennesker infisert av denne parasitten,[1] nesten utelukkende på grunn av smitte fra tamkatt.

Toxoplasma gondii
Nomenklatur
Toxoplasma gondii,
Toxoplasma
Hører til
Sarcocystidae,
Eucoccidiorida,
Alveolata
Økologi
Habitat: parasittisk i pattedyr

Abort og hjerneskade rediger

Parasitten er ifølge Folkehelseinstituttets statistikk[2] ansvarlig for at minimum 29 barn dør eller får hjerneskade hvert år på grunn av smitte med denne parasitten mens moren er gravid. Dette er det som oppdages og registreres som skader eller død på grunn av katteparasitten, her er nødvendigvis mørketall. Flere kan ha abortert eller barnet har hjerneskader der man ikke oppdager eller tenker på at dette er årsaken. Senskader eller utbrudd hvis immunforsvaret svekkes, kan forekomme hos så mange som 80 %.[2]

Har kvinnen derimot vært smittet tidligere, vil hun være immun mot parasitten. Moren har få eller ingen indikasjoner på smitten, men aborterer hvis barnet skades alvorlig eller føder et barn med alvorlig hjerneskade som hydrocephalus (vannhode), mentalt tilbakestående, nedsatt syn eller blindhet. Infeksjonen kan reaktiveres hos barnet opp til ca. 20 års alder og gi øyeinfeksjoner. Immunsvekkede, bl.a. HIV-smittede, kan utvikle et alvorlig sykdomsforløp med bl.a. encefalitt (betennelse i selve hjernen) som kan føre til døden. Vi vet at parasitten ved hjelp av immunceller beveger seg inn i hjernen også hos mennesker og påvirker vår oppførsel og kapsler seg inn der.[3]

Adferdsendringer rediger

Parasitten forandrer mus og rotters oppførsel ved å styre dopaminutskillelse slik at rottene blir seksuelt tiltrukket til kattelukt,[4][5] og det er også påvist at den fjerdedelen av mennesker som er smittet av toksoplasmose har 2,65 ganger så stor risiko for å dø i trafikkulykker, antagelig på grunn av nedsatt reaksjonsevne.[6] Hos mennesker er ikke adferdsendringer påvist sikkert, men det har vært studier som har funnet korrelasjoner mellom toksoplasmose og bl.a. schizofreni, senket reaksjonsevne, trafikkulykker og selvmord.[6][1][7]

Katt sprer parasitten rediger

Katteparasitten Toxoplasma gondii har katt som hovedvert, dvs den kan bare formere seg i katt og det er katt som sprer eggene. Parasitten kan bruke en sekundærvert (mus, sau, menneske) som så må bli spist av katten igjen for å kunne fullføre sirkelen og igjen formere seg. Parasitten kan også vandre mellom sekundærverter, som hvis vi spiser dårlig oppvarmet sauekjøtt hvis sauen er smittet av parasitten fra katt – da vil parasitten vandre fra vår mage/tarm og vandre rundt i oss til den kapsler seg inn i vår hjerne og muskler. Mennesker blir litt syke av parasitten, men dette er ikke særlig merkbart for voksne. For førstegangssmittede gravide, derimot, er dette alvorlig. Det skal ikke være nødvendig å kvitte seg med katten når man er gravid, men man bør ta forholdsregler som å holde seg unna katteavføringen. Parasittens cyster kan overleve i jord i 18 måneder,[8] og man kan derfor også bli smittet ved å spise uvaskede grønnsaker. Fordi sykdommen vanligvis er symptomfri, er man oftest ikke klar over at man har sykdommen, men influensalignende symptomer kan forekomme.[8][9]

Kjøtt fra dyr som er smittet (en stor del av sau, også gris) kan også være en potensiell smittekilde, så gravide og personer med nedsatt immunforsvar bør holde seg unna kjøtt som er rått eller ikke helt gjennomstekt, som for eksempel spekemat.

Alle varmblodige verter, inkludert mennesker, kan bli infisert med ett av tre infeksjonsstadier: tachyzoitter, bradyzoitter og sporozoitter. Tachyzoitter kan formere seg i hvilken som helst celle i kroppen; kort tid etter invasjonen reproduserer den aseksuelt inne i vertscellen. Replikasjonen fortsetter til cytoplasmaet til cellen brister. Etter noen få replikative sykluser, konverteres tachyzoitter til bradyzoitter som er innkapslet i mange vev. Vevscyster forblir mikroskopiske (<100 μm). Vevscysten har en elastisk, tynn vegg og kan omfatte opptil hundrevis av det halvmåneformede stadiet kjent som bradyzoitter. Bradyzoitter har en omtrentlig størrelse på 7 x 1,5 μm. Vevscyster kan utvikles i viscerale organer, men de er mer vanlig å finne i hjernen og øyet, i tillegg til skjelett- og hjertemuskulaturen. Vevscyster er det siste stadiet av livssyklusen i mellomverten og er umiddelbart smittsomme. Ved inntak av vevscyster løses cysteveggen umiddelbart opp av juice i tarmen, men bradyzoitter kan overleve lenge nok til å infisere vertsceller.

Parasitten finnes på gårdsbruk med katter i Norge, der den blant annet forårsaker toksoplasmose hos sau, en svært vanlig årsak til kasting (abort) hos sau.[10] Først og fremst blir foster og fosterhinne angrepet. Rundt 40 % av sauene i Norge er smittet med toksoplasmose.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Ingrid Spilde (29. august 2011). «Parasitt tukler med hjernen». forskning.no. 
  2. ^ a b «Toksoplasmose». Folkehelseinstituttet. 17. august 2011. Arkivert fra originalen 4. januar 2009. Besøkt 10. desember 2012. 
  3. ^ «Promiscuous parasites hijack host immune cells» (engelsk). Cornell University College of Veterinary Medicine. 21. august 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  4. ^ «Predator Cat Odors Activate Sexual Arousal Pathways in Brains of Toxoplasma gondii Infected Rats» (engelsk). Georges Chapouthier, Université Pierre et Marie Curie, France. 1. desember 2005. Besøkt 10. desember 2012. 
  5. ^ Hrdá S, Votýpka J, Kodym P, Flegr J. (2000). «Transient nature of Toxoplasma gondii-induced behavioral changes in mice.». Journal of Parasitology. 86. PMID 10958436. doi:10.1645/0022-3395(2000)086[0657:TNOTGI]2.0.CO;2. Sjekk |doi=-verdien (hjelp). 
  6. ^ a b «Increased risk of traffic accidents in subjects with latent toxoplasmosis: a retrospective case-control study.» (engelsk). US National Library of Medicine, National Institutes of Health. 2. juli 2002. Besøkt 10. desember 2012. 
  7. ^ Vanlig parasitt koblet til selvmord Arkivert 2013-01-29, hos Wayback Machine. - forskning.no
  8. ^ a b «Toksoplasmose» (PDF). Folkehelseinstituttet. 1. desember 2005. Arkivert fra originalen (PDF) 15. januar 2013. Besøkt 21. februar 2010. 
  9. ^ «Rends and sources of Zoonoses and Zoonotic Agents in Humans, Foodstuffs Animals and Feedingstuff» (PDF). Veterinærinstituttet. 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 21. februar 2010. 
  10. ^ En stor del av lammene drepes av katteparasitten - NRK

Eksterne lenker rediger