Tour de France 1913

Tour de France 1913 var den 11. utgaven av Tour de France og ble avholdt fra 29. juni til 27. juli.

Tour de France 1913
Detaljer
Dato29. juni-27. juli 1913
Utgave11
Etapper15
Distanse5388 km
StartbyFrankrikes flagg Paris
MålbyFrankrikes flagg Paris
Snitthastighet26.715 km/h
Resultater
VinnerBelgias flagg Philippe Thys
0002. plassFrankrikes flagg Gustave Garrigou
0003. plassBelgias flagg Marcel Buysse
1912000000000000001914

Rittet ble vunnet av Philippe Thys foran Gustave Garrigou og Marcel Buysse. Dette var første gang to belgiere kom på pallen. Marcel Buysse endte på tredjeplass, men vant hele seks etapper. Tidligere Tour de France-vinner Francois Faber vant to etapper. Thys vant rittet med en margin på 8 min og 37 sek til nr. 2 og over 3 og en halv time til nr. 3.

Endringer fra 1912 rediger

I 1905 hadde formatet til Tour de France blitt endret til et poengsystem for å forhindre juks. I 1912 arbeidet dette systemet i mot Eugène Christophe som kunne ha vunnet rittet uten. Han ville ledet til og med siste etappe. Systemet hadde favorisert tidligere vinnere. Arrangøren endret systemet tilbake til et tidssystem hvor sammenlagttid på etappene avgjorde vinneren.

For første gang ble ruten lagt i motsatt retning av tidligere. Rittet hadde alltid gått med klokken tidligere, dette var første gangen det ikke gjorde det.

Den første afrikanske syklisten deltok i 1913: Ali Neffati fra Tunisia ble oppdaget av rittdirektør Henri Desgrange, og ble senere en del av arrangørteamet til Tour de France.

Rittdetaljer rediger

 
Philippe Thys etter å ha vunnet rittet.

I 1913 startet 6 tidligere vinnere av Tour de France (Louis Trousselier, Lucien Petit-Breton, François Faber, Octave Lapize, Gustave Garrigou og Odile Defraye, det største antallet noen sinne. På de første etappene skjedde lite. Syklistene prøvde å spare krefter til Pyreneene[1]. Tidligere vinner Octave Lapize brøt rittet under tredje etappe fordi han følte han ikke var i god nok form. Den avgjørende etappen ble den 6. Ved starten av etappen ledet Odile Defraye, men han falt tidlig av. Eugène Christophe var først, men over Col du Tourmalet ble sykkelen hans ødelagt og ubrukelig.[2] Han gikk mer enn 10 km til nærmeste landsby.[3] Etter en lang periode fikk han endelig reparert sykkelen sin, men kjørte i mål 3 timer og 50 minutter bak etappevinner Philippe Thys. Marcel Buysse som ledet rittet, fikk mekaniske problemer som ødela hans sjanser til å vinne.

Da Petit-Breton måtte bryte rittet på en av de siste etappene var det kun Philippe Thys som kunne vinne rittet og han vant klart. Philippe Thys krasjet alvorlig på en etappe og besvimte. Da han ble bevisst igjen, fikk han hjelp til å fikse sykkelen. Hjelp var ulovlig i 1913, men Thys fikk kun en tidsstraff på 10 minutter, noe som gjorde at han fremdeles var over åtte minutter foran nr. 2.

Etapperesultater rediger

Etapperesultater[4][5]
Etappe Dato Rute Terreng Lengde Vinner Leder
1 29. juni   Paris  Le Havre   Flat 388 km   Giovanni Micheletto (ITA)   Giovanni Micheletto (ITA)
2 1. juli   Le Havre  Cherbourg   Flat 364 km   Jules Masselis (BEL)   Jules Masselis (BEL)
  Alfons Lauwers (BEL)
  Marcel Buysse (BEL)
  Odile Defraye (BEL)
3 3. juli   Cherbourg  Brest   Flat 405 km   Henri Pelissier (FRA)   Odile Defraye (BEL)
4 5. juli   Brest  La Rochelle   Flat 470 km   Marcel Buysse (BEL)   Odile Defraye (BEL)
5 7. juli   La Rochelle  Bayonne   Flat 379 km   Henri Van Lerberghe (BEL)   Odile Defraye (BEL)
6 9. juli   Bayonne  Bagnères-de-Luchon   Fjelletappe 326 km   Philippe Thys (BEL)   Philippe Thys (BEL)
7 11. juli   Bagnères-de-Luchon  Perpignan   Fjelletappe 324 km   Marcel Buysse (BEL)   Marcel Buysse (BEL)
8 13. juli   Perpignan  Aix-en-Provence   Flat 325 km   Gustave Garrigou (FRA)   Marcel Buysse (BEL)
9 15. juli   Aix-en-Provence  Nice   Fjelletappe 356 km   Firmin Lambot (BEL)   Philippe Thys (BEL)
10 17. juli   Nice  Grenoble   Fjelletappe 333 km   Francois Faber (LUX)   Philippe Thys (BEL)
11 19. juli   Grenoble  Genève   Fjelletappe 325 km   Marcel Buysse (BEL)   Philippe Thys (BEL)
12 21. juli   Genève  Belfort   Fjelletappe 335 km   Marcel Buysse (BEL)   Philippe Thys (BEL)
13 23. juli   Belfort  Longwy   Fjelletappe 325 km   François Faber (LUX)   Philippe Thys (BEL)
14 25. juli   Longwy  Dunkerque   Flat 393 km   Marcel Buysse (BEL)   Philippe Thys (BEL)
15 27. juli   Dunkerque  Paris   Flat 340 km   Marcel Buysse (BEL)   Philippe Thys (BEL)

Resultater sammenlagt rediger

Sammenlagt (1–10)[4]
Plass Rytter Sponsor Tid
1   Philippe Thys (BEL) Peugeot 197h 54' 00"
2   Gustave Garrigou (FRA) Peugeot +8' 37"
3   Marcel Buysse (BEL) Peugeot +3h 30' 55"
4   Firmin Lambot (BEL) Griffon +4h 12' 45"
5   François Faber (LUX) Peugeot +6h 26' 04"
6   Alfons Spiessens (BEL) J.B. Louvet +7h 57' 52"
7   Eugène Christophe (FRA) Peugeot +14h 06' 35"
8   Camillo Bertarelli (ITA) +16h 21' 38"
9   Joseph Vandaele (BEL) J.B. Louvet +16h 39' 53"
10   Emile Engel (FRA) Peugeot +16h 52' 34"
Sammenlagt (11–25)
Plass Rytter Sponsor Tid
11   Louis Trousselier (FRA) J.B. Louvet +18h 11' 13"
12   Jules Deloffre (FRA) +18h 31' 31"
13   Clemente Canepari (ITA) J.B. Louvet +19h 11' 13"
14   Paul Deman (BEL) Automoto +19h 27' 02"
15   Vincent Dhulst (FRA) +20h 10' 12"
16   Louis Petitjean (BEL) +22h 00' 27"
17   Paul Hostein (FRA) Peugeot +25h 41' 06"
18   Maurice Leliaert (BEL) +26h 18' 25"
19   Jean Alavoine (FRA) Peugeot +27h 43' 47"
20   Giuseppe Contesini (ITA) +30h 37' 34"
21   Louis Coolsaet (BEL) +31h 46' 50"
22   Achille De Smet (BEL) +54h 44' 07"
23   Charles Dumont (SUI) +64h 33' 55"
24   Celidonio Morini (ITA) +76h 31' 47"
25   Henri Alavoine (FRA) +76h 55' 52"

Andre konkurranser rediger

Camillo Bertarelli, nr 8 sammenlagt, vant «isolés»-kategorien. «Isolés»-kateogrien var for ryttere uten lag eller sponsor. Philippe Thys vant meilleur grimpeur, som var den uoffisielle klatretrøya.

Referanser rediger

  1. ^ «1913: Philippe Thys wint na machtsvertoon van Marcel Buysse». tourdefrance.nl. 19. mars 2003. Arkivert fra originalen 14. mai 2009. Besøkt 12. mai 2009.  Arkivert 20090514195753 hos WebCite
  2. ^ «6ème étape - Bayonne-Luchon» (fransk). Memoire du Cyclisme. Arkivert fra originalen 3. mai 2009. Besøkt 12. mai 2009. 
  3. ^ Tom James (14. august 2003). «1913: Eugène Christophe, Ste. Marie de Campan and the forge». VeloArchive. Besøkt 12. mai 2009. 
  4. ^ a b «11ème Tour de France 1913» (fransk). Memoire du cyclisme. Arkivert fra originalen 14. mai 2009. Besøkt 12. mai 2009. 
  5. ^ Arian Zwegers. «Tour de France GC Top Ten». CVCC. Arkivert fra originalen 14. mai 2009. Besøkt 12. mai 2009.