Åpne hovedmenyen
Torvmoseøyenstikker
Torvmoseøyenstikker
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aeshna subarctica
Walker, 1908
Norsk(e) navn: Torvmoseøyenstikker
Hører til: mosaikkøyestikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Nord-Europa, nordlige Asia Nord-Amerika.
i lavlandet i Norge, nord til Nordland
Underarter:

Torvmoseøyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen mosaikkøyestikkere, (Aeshnidae).

UtbredelseRediger

Torvmoseøyenstikker er utbredt i Canada og nord i USA, Nord-Europa og Mellom-Europa. Den finnes øst gjennom Sibir til Kina. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I lavlandet, i det sørlige Norge, langs kysten til Nordland.

Den finnes i to ulike fargevarianter, og det diskuteres hvorvidt det kan være to arter. Variantene (underartene) har små forskjeller i fargetegningen, særlig på brystets sider. I Nord-Europa er fargevarianten Aeshna elisabethae den vanlige, og kan kalles en «fjellvariant». Lengre sør er Aeshna interlineata mer vanlig, og kan kalles en «lavlandsvariant».

UtseendeRediger

Mosaikkøyenstikkere er en gruppe der det er vanskelig å skille artene fra hverandre. Det er bare små forskjeller i det ytre utseende.

Kjønnene hos torvmoseøyenstikkeren er noe ulike. Hunnen er brunere enn hannen. Hannen er mer blå.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 80 og 90  millimeter.

LevevisRediger

Ligner vanlig øyenstikker, men er langt sjeldnere, noe som skyldes at den krever en litt spesiell kombinasjon av vann og torvmose. Nymfene lever i myrtjern og små dammer med flytende torv og torvmose. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra juni til september.

Torvmoseøyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

KilderRediger

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenkerRediger