Torleif Kippersund

norsk skuespiller
Torleif Kippersund
Født16. oktober 1942Rediger på Wikidata
Død23. juni 2018[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Beskjeftigelse SkuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Torleif Kippersund (født 16. oktober 1942 i Ytre Arna, død 23. juni 2018) var en norsk skuespiller og regissør.

Kippersund var gjennom en årrekke skuespiller og regissør i SuttungteatretTangen i Hedmark, og hadde stor betydning for teatret. Han arbeidet også noen år ved Det norske teatret, har hatt oppdrag ved Sogn og Fjordane teater, Norsk Litteraturfestival, lest inn lydbøker med mer. De senere årene engasjerte han seg i VeteranteatretHamar, og i virksomheten ved Hamar teater.

Torleif Kippersund var bosatt på Tangen. Han fikk fem barn, blant annet Anders Kippersund. På Tangen gjorde han, sammen med kona Anne-Gry Kippersund og sønnen Anders, en stor innsats for å fremme teaterglede- og teaterinnsikt gjennom arbeidet med Barne- og ungdomsteatret. Også Kippersunds barn har hatt betydning for kulturlivet i regionen, fire av dem er aktive som skuespillere og kulturarbeidere, og har i flere år drevet Hamar teater.

Kippersund døde 23. juni 2018.[2]

Skuespiller- og regioppgaver ved SuttungteatretRediger

 
Fra forestillingen "Agilulf den vise". Suttungteatret 1982. Midt i bildet: Torleif Kippersund i tittelrollen som Agilulf.

Torleif Kippersund har spilt en rekke større roller i Hans E. Kincks skuespill. Han spilte hovedpersonene Vraal i Driftekaren (1968, 1983), Pietro Aretino i Den sidste Gjest (1975) og Agilulf i Agilulf den vise (1982).

Driftekaren er spilt i sin helhet i to forskjellige versjoner på Suttungteatret, begge ganger med Kippersund i hovedrollen. Kinckforskeren, professor Edvard Beyer så forestillingen i begge oppsetningene. Etter å ha sett den første i 1968, berømmet han i Dagbladet forestillingen som helhet og ikke minst Kippersunds prestasjon under overskriften «Driftekaren – en teateropplevelse»[3]

Regioppgavene har også vært mange og omfattende. Bl.a. har han regissert Barnemordersken (1971) og Venetianerne (1977) av Henrik Wergeland, Driftekaren (1968) og Mot Karneval (1979) av Hans E. Kinck.

Ungdomsteatret på TangenRediger

Ved siden av arbeidet i Suttungteatret, har han og konen Anne-Gry Kippersund drevet Ungdomsteatret på Tangen – en virksomhet som gjennom 30 år har hatt store ringvirkninger. Mange barn og unge som har trådt sine sko i Ungdomsteatret, gjør seg nå gjeldende i norsk samfunnsliv. Med Ungdomsteatret skapte han store forestillinger, som gjestespilte på flere av skolene i Hamarregionen. På repertoiret sto kjente klassikere som Ibsen, Shakespeare, Grieg, Capek, Giraudoux.

 
Fra forestillingen "Bryllupet i Genua", Suttungteatret 1966. Tv Torleif Kippersund som Ansaldo.

NovellesalongenRediger

Torleif Kippersund arrangerte en årrekke månedlige novellesalonger i Oslo og på Hamar, der han formidlet Kincks novellekunst for et interessert publikum. Han har gitt ut en CD med et utvalg av Kincks noveller, vært fast gjest under Kinck-dagene i Strandebarm, og konsulent da Driftekaren, et av Han E. Kincks hovedverk, ble oversatt til Strandebarmdialekt.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.h-a.no/kultur/naa-er-jobben-gjort
  2. ^ Geir Vestad. «Nå er jobben gjort». Hamar Arbeiderblad. Besøkt 24. juni 2018. 
  3. ^ Dagbladet 16. desember 1968. Beyer sammenlikner med Alfred Maurstads sagnomsuste tolkning av denne sceneskikkelsen, og skriver: «Lyrikken får friere vingefang i Kippersunds tolkning, og det er lyrikken som bærer dette dramaet. Men også Vraals sjelestrid, hans brennende lengsler, ømheten og den indre vekst kommer bedre til sin rett. Maurstad gir oss driftekaren, Kippersund gir oss Vraal

Eksterne lenkerRediger