Torkild Valand

Torkild Andersen Valand (født 24. juni 1842Valand i Vest-Agder[1], død 17. september 1892 i Egersund[2]) var en norsk lærer, forstander og lekpredikant.

Torkild Valand
Torkild Valand.jpg
Fotografi av Torkild Valand
Født24. juni 1842
Valand i Vest-Agder
Død17. september 1892 (50 år)
Egersund
Beskjeftigelse lærer og forstander
Ektefelle Inger Olsdatter Harkmark
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Han var sønn av Anders Johnson Valand og Ane Tomine Nilsdatter. Etter konfirmasjonen i 1856[3] begynte han på «Lister og Mandals Amts høyere almueskole», og fra 18631865 gikk han på Holt seminar for å utdanne seg til lærer[4]. Han giftet seg med Inger Olsdatter Harkmark i Harkmark kirke 5. mai 1868, og kort etter det ble han ansatt som lærer og kirkesanger på Lunde, øverst i Sirdal. De bodde på Skeie, en gård som fulgte stillingen. Klokkergjerningen var knyttet til Lunde kirke[5]. På grunn av astma sa Torkild Valand opp stillingen etter sju år og flyttet til Mandal i 1874. Her drev han urmakerforretning. I 1881 flyttet han til Brennåsen i Songdalen. Her fortsatte Torkild som bonde og drev som urmaker, samtidig som Inger hadde en landhandel. Her hadde han også skole noen år, en dag- og aftenskole sommerstid[6].

I februar 1890 flyttet Valand til Egersund for å starte privatskole og drive privat forkynnelse[7]. Da Menigheten Samfundet ble organisert som egen menighet i 1890, ble han valgt til forstander, en stilling han hadde i to år til sin død i 1892.

HåndverkerenRediger

Torkild hadde anlegg for matematikk og mekanikk. Før han ble konfirmert hadde han laget et stureur med lodd. Urverket var skåret ut i tre, unntatt spindlene som han hadde smidd. Han bygde også sitt eget harmonium[8]. Torkild lagde et ur som viste dato og måne, både hel og halv måne. Dette uret er fremdeles i familiens eie. Han laget også en vugge der vuggen fungerte som pendel. Den gikk med fjær og ble trukket opp[9].

Religiøs lederRediger

Torkild Valand var mye sammen med sin svoger Bernt Lomeland og ble påvirket av ham. I 1880-årene ble han medarbeider i bladet «Tiden», som Lomeland var redaktør av. I Tiden 1884-1888 er det flere artikler hvor han tar for seg emner som syndefallet og arvesynden, arvesyndens virkninger, oppreisningen i Kristus, gjenfødelsen ved dåpen og Guds ord, ordets virkning ved lov og evangelium, omvendelsen, det nye mennesket, Guds ord, ordet ble kjød osv. Han ble også oppfordret til å tale i Lomelands bedehus i Kristiansand. Men på grunn av kontakten med Lomeland og sine religiøse standpunkter ble Torkild dårlig likt. Han ble kalt «kjetter», og det gikk inn på ham[10].

ReferanserRediger

  1. ^ Sandø (1990), side 450
  2. ^ Sandø (1990), side 453
  3. ^ Endresen (2002), side 3
  4. ^ Sandø (1990), side 451
  5. ^ Endresen (2002), side 4
  6. ^ Endresen (2002), side 5
  7. ^ Sandø (1990), side 452
  8. ^ Endresen (2002), side 3
  9. ^ Endresen (2002), side 6
  10. ^ Endresen (2002), side 6

LitteraturRediger

  • Erling Sandø (1990). Samfundets historie – 1. bind. Kristiansand: Samfundets forlag. 
  • Endresen, Erling T (2002). Slekt skal følge slekters gang – Torkild Andersen Valand og Inger Olsdatter Hartmark (Slektsoversikt).