Torfinn Karlsevne (norrønt Þorfinnr Karlsefni, islandsk Þorfinnur Karlsefni), sønn av Tord Hestehovde, var en islandsk stormann og oppdager fra Reynistað i Skagafjörður som levde rundt år 1000. Karlsevne er en sentral skikkelse i Vinland-sagaene om de norrøne ekspedisjonene til Nord-Amerika og de eneste kildene til Karlsevnes liv. Kildene som omtaler Torfinn er Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Det er liten grunn til å tvile på at Karlsevne har eksistert, men da beretningene om ham inneholder vesensforskjeller selv om de beskriver de samme hendelsene, er det viktig å merke seg de to sagaenes innbyrdes motsigelser. Følgelig er det tilrådelig å anse Karlsevne som en litterær skikkelse basert på en ekte person, og behandle kildematerialet deretter.

Kart som viser den mulige sjøvegen til Vinland.

Karlsevne er hovedsakelig kjent for å ha ledet ett av de norrøne forsøkene på kolonisering av Vinland, stedet som i dag antas å ligge i enten Newfoundland eller Labrador.[1]

Vinteropphold i Grønland rediger

I både Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga beskrives Karlsevne som en rik og dyktig sjøfarer som drar til Grønland i handelsforretninger. Her overvintrer han hos høvdingen Eirik Raude i Brattalid. De to blir gode venner, og Karlsevne ber Eirik om å få gifte seg med Gudrid Torbjørnsdatter, enke etter Eiriks sønn Torstein Eiriksson, noe Eirik godtar.[2]

 
Rekonstruksjon av norrøn bosetning på Vinland, dagens L'Anse aux Meadows.

Vinlandsekspedisjonen rediger

Under vinteroppholdet på Grønland hører Karlsevne om Vinland og kommer i snakk med Leiv Eiriksson, den første nordbo som satte sin fot på Vinland. Karlsevne bestemmer seg for å lede en ekspedisjon dit med full buskap og enten 160 mann (Eirik Raudes saga) eller 60 menn og 5 kvinner (Grønlendingenes saga) mann, med hensikt i å bosette seg permanent.[2][2] I Grønlendingenes saga gjøres det et poeng ut av at det er Karlsevnes kone, Gudrid, som oppildner Karlsevne til å dra, mens det i Eirik Raudes saga heller er Vinlands rykte som frodig som motiverer ham.

En annen vesensforskjell mellom sagaene består i at det i Eirik Raudes saga fremgår at Karlsevnes ekspedisjon er det andre norrøne forsøket på bosetning på Vinland, mens det i Grønlendingesagaen fremstilles som det fjerde.

På Vinland finner Karlsevne gode forhold for både jordbruk, jakt og fiske, i god tråd med landets tilnavn «det gode».[2] Her føder også Gudrid en sønn, Snorre Torfinnsson, som skal være den første kjente europeer født i Amerika.

Flukten fra Vinland rediger

Det påfølgende året traff nordboene på Vinlands innfødte som de kalte det samme som de kalte inuitene på Grønland, «skrælinger». Arkeologiske funn tilsier at de innfødte beskrevet i Vinland-sagaene kan ha vært både beothuk- og thule-indianere.[3]

Innledningsvis var forholdet mellom nordboene og skrælingene godt, og artet seg som fredelig byttehandel, men etterhvert brøt det ut strid.[2] Selv om nordboene sies å ha drept langt flere enn de selv mistet, ble de drevet på flukt.[2] Snart besluttet Karlsevnes flokk å dra hjemover, og bosetningen ble forlatt. Flere forsøk på bosetning i Vinland er ikke kjent. En biskop som kom til Grønland i 1112, sies å ha seilt videre til Vinland, men hans ærend er ikke kjent, og han kom ikke tilbake.[4]

Etter ekspedisjonen rediger

 
Einar Jónssons statue av Torfinn Karlsevne.

Etter tilbakekomsten til Grønland dro Karlsevne og Gudrid til Norge og solgte varene sine, overvintret for så å reise hjem til Island den påfølgende våren. Her kjøpte de gården Glaumgård som skal ha ligget nord på Island. En gang rundt 1025 fikk Gudrid sin andre sønn, Torbjørn Torfinnsson. Kort tid etter dette døde Karlsevne. Gudfrid dro siden på pilegrimsferd til Roma, og ble nonne da hun kom tilbake.[2]

Det nøyaktige stedet for Karlsevnes bosetning i Nord-Amerika er ikke kjent, men kan ha vært den utgravde norrøne bosetningen som Helge Ingstad påviste ved L'Anse aux Meadows i Newfoundland i Canada.[5]. I tuften etter Karlsevnes gård Sandnes på Grønland er det funnet en kullklump av en type som ikke finnes på Grønland, antrasitt. På Rhode Island går en antrasitt-forekomst opp i dagen like ved kysten. Slik forklares også at de reisende angivelig fant både ville vinbær og selvsådd hvete, for her finnes begge deler.[6]

Det står en bronsestatue av Torfinn Karlsevne i Philadelphia, utformet i 1915-19 av den islandske skulptøren Einar Jónsson (1874–1954).[7] En tvillingstatue står i Reykjavík. I oktober 2018 rev en gruppe unge menn statuen i Philadelphia ned og veltet den ut i Schuylkill-elven.[8] Statuen ble heist opp igjen og sendt til restaurering. Angrepet skal ha vært motivert av at hvite nasjonalister har brukt statuen som samlingspunkt på den årlige Leif Erikson-dagen (9. oktober).[9]

Referanser rediger

  1. ^ «Vinland Archeology». naturalhistory.si.edu. Arkivert fra originalen 8. mars 2018. Besøkt 12. februar 2018. 
  2. ^ a b c d e f g Jørgensen, Jon Gunnar (2014). Islendingesagene: Samtlige sagaer og førtini tætter. Reykjavik: Saga. s. 291–319. 
  3. ^ McGhee, Robert (1996). Ancient People in the Arctic. Vancouver: UBC. s. 206. 
  4. ^ Erik Gunnes: «Rikssamling og kristning», Norges historie bind 2 (s. 142), forlaget Cappelen, ISBN 82-574-0435-7
  5. ^ Archaeology in America : an encyclopedia. Westport, Conn.: Greenwood Press. 2009. ISBN 9780313021893. OCLC 428684587. 
  6. ^ Erik Gunnes: «Rikssamling og kristning», Norges historie bind 2 (s. 141)
  7. ^ Einar Jónsson, Allkunne
  8. ^ Dan Stamm: «Philly's Thorfinn Karlsefni Statue Toppled Into Schuylkill River»
  9. ^ Gary Thompson: «Where is the toppled Boathouse Row Viking statue?» The Philadelphia Inquirer 30. januar 2020

Eksterne lenker rediger

  • Biografi hos Dictionary of Canadian Biography Online
  (en) Appletons'_Cyclopædia_of_American_Biography/Thorfinn – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden