Torbjørnsbu gård

Torbjørnsbu er en historisk gruvegård i Arendal kommune. Gården ligger i utkanten av Arendal sentrum og ble en del av byen Arendal ved kommunesammenslåingen i 1902 da Arendal og Barbu ble slått sammen. Den hørte tidligere til Østre Moland prestegjeld, som i 1837 ble kommune med samme navn. I 1878 ble gården en del av Barbu kommune som da ble fradelt Østre Moland.

Våningshuset på Torbjørnsbu er oppført om lag 1870 for daværende eier, telegrafbestyrer Ditlef Lundgren.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Fra Vestlandske hovedvei førte en vakker alle opp til gårdstunet på Torbjørnsbu. Kilder fra 1800-tallet forteller at alleen eksisterte allerede den gang.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

I den trykte matrikkelen fra året 1889 var Torbjørnsbu gård nr. 1. i Barbu kommune, og etter 1902 ble denne matrikkelgården nr. 3 i Arendal by. Etter kommunesammenslåingen i 1992 har Torbjørnsbu matrikkel gårdsnummer 503 i Arendal kommune. I kommunalt eie har gården vært fattighus og pleiehjem. Før 1814 ble Arendal kirkegård utskilt fra gården Torbjørnsbu, og på 1900-tallet er store deler av matrikkelgården utparsellert til boliger, industri og forretningstomter. Tunområdet ligger tilbaketrukket nær ved Arendalsbanen, og en vakker alle av piletrær fører opp til gårdstunet.

Gårdsnavnet Torbjørnsbu

Ingen skriftlige kilder eller arkeologiske funn antyder gårdens alder. Men gårdsnavnene er viktige historiske kilder for å vurdere en gårds alder, sammen med gårdens plassering i kulturlandskapet. Navnet Torbjørnsbu – med endelsen «bu» - har gårdsnavnet felles med en rekke andre i Arendalsområdet: Strømsbu, Torsbu, Bjørnebu, Østensbu mm. Disse gårdene dateres til yngre jernalder eller middelalderen. Kulturlandskapet forteller at ingen av disse gårdene har vært spesielt attraktive med tanke på åkerbruk, men flere hadde andre verdifulle ressurser.

Vi må forstå bu-navnene slik at Gunhild var en av de første eiere av Gunhildsbu, at Bjørn eide Bjørnebu og Torbjørn var en av de første eiere og beboere på Torbjørnsbu. En eier på slutten av 1500-tallet var Halvard Sigurdssøn. Han er nevnt i et bevart dokument undertegnet 7. februar 1581, skrevet på pergament og opprinnelig med tre segl. Her fortelles at Halvard Sigurdssøns hustru hadde odel på Torbjørnsbu. Halvard inngår et makeskifte med Erik Munk slik at Torbjørnsbu tilfaller Munk og Vestre Løddesøl gis i bytte.

Erik Munks eiendom

Erik Munk bygde på denne tiden opp sitt eiendomsimperium omkring gården Barbu som hadde sitt tun på heia der Barbudalen og Engekjærdalen møtes. Tømmer, sagbruksmuligheter og jernmalm var ressursene han var interessert i. Jernmalmen var før 1500-tallet en ukjent ressurs i Arendalsområdet.

Et historisk fakta er at Erik Munk i 1574 fikk kongens tillatelse til å utvinne jern i Nedenes, og på egen regning kunne han etablere en jernhytte der han ville. Det er rimelig å tenke seg at jernmalmressursene på Torbjørnsbu ble oppdaget i 1570-åra og at det er fra dette tidspunktet Torbjørnsbu ble sett på som interessant i gruvesammenheng. Hvor mye malm som ble brutt og foredlet i Munks tid er usikkert. Erik Munk fikk ikke fullføre sine planer.

I 1605 fikk tyskeren Israel Doest tillatelse til å bryte og smelte malm i Barbu, og da forteller dokumentene at det finnes malm i mengder. Utover på 1600-tallet nevnes en rekke arendalsborgere som eiere av Torbjørnsbu. Først dreiv toller Rasmus Christensen og noen arendalitter gruvene. Gjestgiver O. J. Brun er eier i 1664.

Under Laurvigen grevskap og Fritzøe jernverk

Fritzøe jernverk i grevskapet Laurvigen var landets største jernverk og eieren var kongens halvbror, statholder Ulrik Fredrik Gyldenløve. Gyldenløve rettet en anklage mot arendalsborgerne for at de drev gruver og malmutvinning i strid med gjeldende privilegier og fikk medhold hos kongen. Slik ble arendalsborgernes interesser i gruvevirksomheten i distriktet sterkt redusert. I et kongelig reskript av 1692 fikk Fritzøe enerett til all malm som skulle selges i arendalsområdet. Greven kjøpte gruvegårdene Torbjørnsbu og Klodeborg; fra før eide han allerede Bråstad. I 1737 ble Torbjørnsbu gård knyttet enda nærere til Laurvigen grevskap; det ble bestemt at grevskapets gruvegårder i Arendalsområdet, også Torbjørnsbu, skulle være lensgods under grevskapet Laurvigen.

Hele 1700-tallet og fram til 1860-tallet var det slik at på Torbjørnsbu gård bodde Fritzøes fullmektig som hadde ansvar for selskapets malmproduksjon i Arendalsdistriktet. En rekke husmannsplasser hørte til gården og på disse bodde gruvearbeidere.

På 1860-tallet innstilte Fritzøe jernverk sin jernverksdrift; i 1868 ble jernverket solgt. De norske jernverkene ga ikke lenger lønnsom drift. Gruvedriften på Torbjørnsbu stoppet opp. Arendalsgruvene, som hadde levert malm til alle de norske jernverkene, la ned driften en etter en, også Torbjørnsbu. Grevskapet solgte Torbjørnsbu gård som nå ble ervervet av telegrafbestyrer Lundgren. Gårdens historie som gruvegård var slutt.

Bynært jordbruk, fattighus og pleiehjem

I 1875 hadde Torbjørnsbu gård (126e) fått ny eier, telegrafbestyrer Ditlef Lundgren. Han var en velstående mann, han var ordfører i Barbu kommune og satt i herredets formannskap sammen med bl.a. Axel Nicolai Herlofson. Ditlef Lundgren var byggherre for det eksisterende våningshuset på Torbjørnsbu.

Vi må tenke oss at på denne tiden ble det på Torbjørnsbu drevet såkalt «bynært jordbruk» med intensiv melkeproduksjon, basert på leveranser av fersk melk til byens befolkning. Salget kunne foregå i byens melkeutsalg, men også med direkte levering på døren til private husholdninger.

I 1903 solgte Lundgreen eiendommen Torbjørnsbu til Arendal kommune for kr. 40.000,-. De første årene etter 1903 omtales Torbjørnsbu som kommunens fattighus. Så ble huset pleiehjem som det var fram til 1970-årene. Kombinasjonen pleiehjem og gårdsdrift var på mange måter økonomisk – ikke minst for Arendal kommune.

På 1970-tallet ble pleiehjemmet erstattet med Arendals nye sykehjem på Vollene. Torbjørnsbu fikk nye oppgaver; nå ble kommunens nye omsorgssenter for demente lokalisert hit. Den neste funksjonen ble nattlosji for hjemløse, og etter hvert ble det gamle bolighuset regnet som så brannfarlig i denne sammenheng at nye frittstående kontainerboliger ble løsningen. En rekke slike ble satt opp i det gamle tunområdet.

Utparsellering av Torbjørnsbu gård

Matrikkelen viser at den nordlige del av Arendal sentrum er utskilt fra matrikkelgården Torbjørnsbu. Det gjelder områder som Myrene, Bjønnes, nordre del av Gåsåsen, Rånaskogen, vestre del av Langsævannet, Kloppene og Heimdal og store deler av kirkegården er arealer som er skilt ut fra Torbjørnsbu gård. Fra siste del av 1800-tallet startet en urbaniseringsprosess som stadig pågår; gården er stykket opp i et stort antall eiendommer til ulike formål: gravplass for Arendal by, industriarealer, sykehus, forretningslokaler og boligtomter, veier og jernbane.

Agder kulturakademi

I 2020 gjorde selskapet Arendal eiendom kjent at de ønsket å rive det gamle våningshuset fra Lundgreens tid, ganske enkelt for å slippe vedlikeholdsutgifter til et hus kommunen ikke lenger trenger. Fortidsminneforeningen og flere andre tok til orde for at Torbjørnsbu gård har hatt en viktig rolle i Arendals historie og at gårdstunet derfor må bestå med det gamle våningshuset inntakt. Dette synspunktet fikk gjennomslag og kommunen bestemte seg derfor for å selge våningshuset.

I 2023 ble det nystiftede Agder kulturakademi eier.

Eksterne lenker

• Agder kulturakademi