Tommy Lapid
Josef «Tommy» Lapid (hebraisk: יוסף «טומי» לפיד; tidligere Tomislav Lampel; født 27. desember 1931 i Novi Sad, Jugoslavia, død 1. juni 2008 i Tel Aviv) var en israelsk journalist, forfatter og politiker. Han overlevde Holocaust i Ungarn (som Adolf Eichmann administrerte) og flyttet til Israel der han ble en fremstående journalist og politiker. Han var leder for det liberale partiet Shinui fra 1999 til 2006, og justisminister i Ariel Sjarons regjering fra 2003 til 2004. Han forlot regjeringen i protest mot det han mente var urimelige tilskudd til ultraortodokse.[7]
| Tommy Lapid | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Томислав Лампел 27. des. 1931[1][2][3][4]  Novi Sad (Kongeriket Jugoslavia)[5] | ||
| Død | 1. juni 2008[1][2][3][4] (76 år) Tel Aviv | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker, skribent, TV-programleder, kommentator | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tel Aviv | ||
| Ektefelle | Shulamit Lapid | ||
| Far | Dr. Bela Meir Lampel[6] | ||
| Mor | Katalin Lampel[6] | ||
| Barn | Yair Lapid | ||
| Parti | Shinui (1999–2006) The Israeli Liberal Party מפלגת המרכז הליברלי | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Utmerkelser | Sokolov Award (1998) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Lapid ble født inn i en jødisk familie med ungarsk bakgrunn[8] og hadde mye av barndommen i Jugoslavia. Under annen verdenskrig ble han og familien plassert i ghettoen i Budapest, samtidig som faren ble satt i konsentrasjonsleir og døde.
Til Israel rediger
Lapid og resten av familien overlevde holocaust i Ungarn blant annet ved hjelp fra Raoul Wallenberg og flyttet til Israel i 1948. «Alt jeg gjør har bakgrunn i Holocaust» uttalte Lapid i 2003.[7][9]
Tommy Lapid rapporterte fra rettssaken mot Adolf Eichmann i 1961.
Han ville at Israel skulle være en sekulær stat og var kritisk til det han mente var uvanlig stor innflytelse fra ultraortodokse.[10][11] Etter kommunistregimenes fall i Øst-Europa arbeidet Lapid for Robert Maxwell blant annet med oppkjøp av aviser i Ungarn og Jugoslavia.[10]
Lapid var utdannet fra Universitetet i Tel Aviv og arbeidet deretter som journalist blant annet i den ungarskspråklige Uj Kelet og senere i den riksdekkende Maariv.[12] Senere gikk han over til den israelske rikskringkastingen, der han etterhvert fikk høye stillinger.
På slutten av nittitallet gikk Lapid inn i politikken og ble raskt leder for partiet Shinui ("forandring"). I 1999 ble han valgt inn i Knesset, på en sekulær politisk plattform. Lapid arbeidet spesielt imot de ultraortodokses innflytelse i israelsk politikk.
I 2003 gjorde Shinui et brakvalg, og ble tredje største parti i Knesset med 15 mandater.[12] Lapid gikk derfor inn i regjeringen der han var utenriksminister, men trakk seg året etter blant annet etter samarbeidsproblemer med partiet Agudat Israel. I 2006 gikk Lapid ut av Shinui, og inn i det nystartede partiet Hetz. Han spilte imidlertid ingen sentral rolle i Hetz, og gikk over til å bli styreleder for Yad Vashem,[7] et verv han hadde frem til sin død i 2008.
Lapid skrev skuespill og var en periode leder for Israels sjakkforbund.[9]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024505, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Joseph Lapid, BNF-ID 15559930b[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k71zh6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Tommy Lapid: Champion of secularism in Israel». The Independent (engelsk). 23. oktober 2011. Besøkt 31. august 2021. ««Everything I do in my life has its source in the Holocaust experience»»
- ^ «Joseph Lapid, journalist and ex-justice minister of Israel, dies at 77». The New York Times (engelsk). 1. juni 2008. ISSN 0362-4331. Besøkt 2. september 2021.
- ^ a b https://knesset.gov.il/lexicon/eng/lapid-tomi_eng.htm
- ^ a b «Tommy Lapid: Champion of secularism in Israel». The Independent (engelsk). 23. oktober 2011. Besøkt 31. august 2021.
- ^ Kunich, John C.; Lester, Richard I. (1. mars 1994). «Profile of a Leader: The Wallenberg Effect». Journal of Leadership Studies. 2 (engelsk). 1: 94–107. ISSN 1071-7919. doi:10.1177/107179199400100209. Besøkt 31. august 2021.
- ^ a b Beck, Mordechai (19. juni 2008). «Obituary: Yosef Lapid». the Guardian (engelsk). Besøkt 2. september 2021.