Åpne hovedmenyen

Toksoplasmose hos sau

sykdom

Toksoplasmose er en sykdom som kan angripe sau. Den skyldes en parasitt som også kan smitte til mennesker og Toksoplasmose er derfor å regne som en zoonose. Se også toksoplasmose hos mennesker. Hovedvert for parasitten er tamkatt, ingen andre enn kattedyr gir fra seg parasitteggene.

ForekomstRediger

Skader av denne parasittinfeksjonen er påvist hos mennesker, pattedyr, fugler og krypdyr. Hos menneske er denne katteparasitten årsak til minst 29 aborter eller alvorlig hjerneskade hvert år, tamkatt er derfor det dyret som indirekte forårsaker flest dødsfall i Norge.[1] I Norge er skadene spesielt vanlig hos sau men også hos gris og mange andre pattedyr. Infeksjon hos sau er vanligere i lavtliggende og nedbørsrike områder enn tørrere høyereliggende. Den er også mer utbredd i milde enn i kalde strøk. I en undersøkelse av norske lam på 1990-tallet fant man at 18% av lammene testet positivt for antistoffer mot parasitten. Slike lam ble funnet i 44% av besetningene. Til sammenlikning fant man bare antistoffer hos 2% av slaktegriser.[2]

SymptomRediger

En svært vanlig årsak til kasting (abort) hos sau.[3] Først og fremst blir foster og fosterhinne angrepet. Andelen søyer i flokken som kaster samme år grunnet toksoplasmose kan variere sterkt. Kastingen skjer hovedsakelig 3-4 uker før lamming, selv ved tidlig infeksjon. Ved tidlig infeksjon kan også fosteret dø, gå i oppløsning og bli tatt opp (resorbert) i sauen. Derfor kan infeksjon i flokken også vise seg som at mange av søyene tilsynelatende har gått lamtomme. Andre symptom er at etterbyrden ikke slipper og byrd-betennelse.

ÅrsakRediger

Parasitten Toxoplasma gondii. Har dyr i katteslekten som naturlig vert. Parasitteggene finnes i kattens avføring. Denne avføringen på beite eller i fôr er trolig viktigste smittekilde for sau. Smittekimet kan holde seg opptil 1,5 år i fuktig miljø. Tåler også nedfrysing til -20C over kortere tidsrom.

BehandlingRediger

Når aborteringen tar til, er dette oftest så sent i drektighetsperioden at skaden allerede har skjedd. Samtidig vil søyer som på dette tidspunktet blir infisert, være kommet så langt at infeksjonen ikke vil ha skadevirkninger på fosteret.

ForebyggingRediger

Det er ikke nødvendig med nedslakting av søyer som har hatt toksoplasmose, da tidligere sykdom gir immunitet. Smittefaren er større på beite nær gårdstun med katt. Hvis flokken er delt omkring parring av fôringsårsaker, bør de eldste søyene være de som beiter nærmest tunet. De yngste søyene kan også få redusert smittefaren ved å bruke høy istedenfor silo. Smittefaren er størst om vinteren, som kan skyldes at sauene da ofte slippes ut nærmere gårdstunet. Katter bør ikke slippe inn i sauefjøset.

ReferanserRediger

  1. ^ «Toksoplasmose». Folkehelseinstituttet. 22. mai 2012. Arkivert fra originalen 8. januar 2013. Besøkt 10. desember 2012. 
  2. ^ Veterinærinstituttet, Zoonoserapporten 2006, ISSN 1502-5713 «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. desember 2007. Besøkt 30. januar 2008. 
  3. ^ En stor del av lammene drepes av katteparasitten

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  • NRK.no – Katteskit drepte 100 lam [1]
  • Forskning.no - Fakta om toksoplasmose og toksoplasma [2]