Wikipedia

Tiriltungeblåvinge

sommerfuglart

Tiriltungeblåvinge (Polyommatus icarus) er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Tiriltungeblåvinge er nok den vanligste blåvingen i Norge.

Tiriltungeblåvinge
Hannen
Nomenklatur
Polyommatus icarus
(Rottemburg, 1775)
Populærnavn
Tiriltungeblåvinge[1][2]
(vanlig blåvinge)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieGlansvinger
SlektPolyommatus
Økologi
Habitat: tørre gressmarker, veikanter
Utbredelse: Asia, Europa
i hele Norge utenom østlige Finnmark.[1]
Hannen
Foto: Luc Viatour
Hunnen
Foto: TeunSpaans
Hunnen

Utseende rediger

Hannen har en mellom blå, glinsende farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere smalt svart innenfor. Vingeundersiden er grå med mørke flekker i hvite ringer. Også i den innerste halvdelen av framvingen (nær kroppen), er det en til tre slike mørke flekker. Ved vingeroten utbrer et svakt og lite blå-grønt fargefelt seg. Bakvingenes underside har noen tydelige guloransje flekker, og en hvit kileformet flekk.

Hunnen har mørk brun farge på vingeoversiden. Ved roten brer et blålig farge felt seg utover vingen, dette kan bli så dominerende at vingene synes blå. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor en rad av svarte runde flekker og oransje halvmåne flekker. Undersiden er lysere og grå. Bakvingenes underside har noen tydelige guloransje flekker og en hvit kileformet flekk.

Vingespennet er mellom 21 og  33 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

Fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer rediger

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver rediger

Egget er flatt og rundt, med et fint punktert mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig eller brunlig på farge, ofte med en eller flere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Larven overvintrer i sitt fjerde larvestadie, og har da en brunere farge.

Puppen rediger

Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende, den er festet i et magebelte, til et blad eller lignende. Fargen er grønnlig.

Levevis rediger

Tiriltungeblåvinge finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker tørre lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra mai til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning rediger

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flatt og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Eggene legges enkeltvis ved blomsterknoppen på unge skudd av vertsplanten.

Larvene rediger

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larvene lever som plantespiser på erteplanter, som tiriltunge, rødkløver og hvitkløver.

Tiriltungeblåvinge lever i liten grad i samspill (symbiose) med maur, slik som hos flere andre arter av blåvinger.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen rediger

Tiriltungeblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse rediger

Tiriltungeblåvinge finnes i Danmark, Sverige og Finland. I hele Norge, men mangler i det nordligste og østligste Finnmark.[1]

Systematisk inndeling rediger

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[3] )

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 21. juli 2020. Besøkt 21. juli 2020. 
  2. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arten byttet navn fra «Vanlig blåvinge» september 2009
  3. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Lycaeninae

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tiriltungeblåvinge&oldid=23004375»