Tingrett

første rettinstans i Norge
(Omdirigert fra Tingretten)
For det juridiske feltet som omhandler materielle ting, se Tingsrett.

Tingretten er det første nivået i domstolssystemet i Norge i straffesaker og i praksis også i sivile saker, sjøl om disse i noen tilfeller må behandles i forliksrådet før de kan bringes inn for tingretten. Tingretten dømmer både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker settes retten med én juridisk dommer (fagdommer) og to lekdommere. I sivile saker settes retten normalt med bare én juridisk dommer, men i noen saker deltar det også to lekdommere og noen ganger er de ikke-juridiske dommere fagkyndige.

Betegnelsen tingrett ble innført i 2002 og erstatter det som tidligere het byrett eller herredsrett. Dommeren som er leder i tingretten, har tittelen sorenskriver. Tidligere varierte tittelbruken. I de store domstoler brukte man byretts- eller herredsrettsjustitiarius, mens sorenskrivertittelen var vanlig i mindre herredsretter. Lederen av byfogdembetene i byene ble kalt førstebyfogd inntil 2006. Sorenskriveren er embetsmann utnevnt av Kongen i statsråd etter innstilling fra Justisdepartementet og Innstillingsrådet for dommere. Det er også de øvrige fast utnevnte dommere som har tittelen tingrettsdommer. I tillegg til disse embetsmennene har alle tingretter én eller flere dommerfullmektiger. Som oftest er dette yngre jurister. De er midlertidig ansatt i to eller tre år. Ut over dette er det også en rekke funksjonærer som arbeider i tingrettene.

Vestre Finnmark tingrett, rettssted Alta.

Tingretten behandler alle saker i første instans. I straffesaker behandler også tingretten påtalemyndighetens krav om ulike tvangstiltak som for eksempel varetektsfengsling og andre inngrep som for eksempel ransaking, inngående kroppsundersøkelse eller hemmelig overvåking og avlytting.

Tingretten behandler også såkalte tilståelsessaker, hvor den siktede har avgitt en uforbeholden tilståelse. Skyldspørsmålet er da på det rene, og en fagdommer alene fastsetter straffen.

Ringerike, Asker og Bærum tingrett, rettssted Hønefoss.

Tingretten behandler ellers alle saker som loven legger til retten.

Det er 23 tingretter i Norge.

Siden de fleste sakene ikke blir påanket til lagmannsretten som ankeinstans, vil de fleste saker bli endelig avgjort i tingretten.

Uttrykket underrett brukes av og til som en fellesbetegnelse på de lavere domstoler, det vil si tingrett og lagmannsrett, i motsetning til Høyesterett.

Domstolsreformen av 2020Rediger

I desember 2020 vedtok Stortinget en domstolsreform som blant annet innebar sammenslåing av en rekke tingretter. Antall tingretter i Norge ble redusert fra 60 til 23.[1][2][3][4] Datoen var først satt til 1. mai 2021, og ble senere endret 12. april 2021 for Trøndelag tingrett og Søndre Østfold tingrett, mens de øvrige nye tingrettene ble etablert 26. april 2021.

Inndelingen i rettskretser er fastsatt ved forskrift. Det er én tingrett i hver rettskrets, men rettskretsen kan ha flere rettssteder.[5]

Landets tingretterRediger

Fra 26. april 2021 har Norge følgende tingretter:

Troms og Finnmark og NordlandRediger

TrøndelagRediger

Møre og RomsdalRediger

Vestland og RogalandRediger

AgderRediger

Vestfold og TelemarkRediger

Viken og InnlandetRediger

OsloRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Forskrift om inndelingen av rettskretser og lagdømmer. Lovdata. Besøkt 29. januar 2021.
  2. ^ «Nå er domstolreformen vedtatt i Stortinget». Rett24 (norsk). 10. desember 2020. Besøkt 7. februar 2021. 
  3. ^ «Nye rettskretser fra 1. mai». Juristen. 22. januar 2021. Besøkt 7. februar 2021. «Alle rettssteder videreføres, samtidig som rettskretsene utvides, melder Justis- og beredskapsdepartementet.» 
  4. ^ «Styrking av domstolene i hele landet». Regjeringen.no (norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 22. januar 2021. Besøkt 7. februar 2021. 
  5. ^ «Forskrift om inndelingen av rettskretser og lagdømmer - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 7. februar 2021. 

Eksterne lenkerRediger