Christina «Tina» Weirather (født 24. mai 1989) er en tidligere alpinist fra Liechtenstein. Hun debuterte i verdenscupen i 2005, og deltok i vinter-OL i 2006. I junior-VM i alpint 2006 tok hun gull i storslalåm og i junior-VM i alpint 2007 tok hun gull i utfor.

Tina Weirather
FødtChristiane Weirather
24. mai 1989[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (34 år)
Vaduz (Liechtenstein)[1][3]
BeskjeftigelseAlpinist, sportskommentator Rediger på Wikidata
EktefelleFabio Nay (2022–)[5]
Partner(e)Fabio Nay (20172022)[5][6]
FarHarti Weirather[1][7]
MorHanni Wenzel[1][3]
NasjonalitetLiechtenstein[1][3]
Østerrike[1]
Utmerkelser
8 oppføringer
Sportler des Jahres (2006)[8]
Sportler des Jahres (2012)[8]
Sportler des Jahres (2013)[8]
Sportler des Jahres (2014)[8]
Sportler des Jahres (2015)[8]
Sportler des Jahres (2016)[8]
Sportler des Jahres (2017)[8]
Sportler des Jahres (2018)[8]
SportAlpint[3]
Høyde162 centimeter[9]
Klubb(er)Skiclub Schaan[2][3][4]

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Liechtensteins flagg Liechtenstein
Alpint
Alpint Verdensmesterskap
Sølv St. Moritz 2017 Super-G

Hun gikk glipp av vinter-OL 2010 på grunn av skade.[10] Weirather representerte hjemlandet i vinter-OL 2014 i Sotsji der hun var flaggbærer, men startet ikke i noen av rennene på grunn av skade. Hun vant sitt første verdenscuprenn 1. mars 2013 i super-G i Garmisch-Partenkirchen. Hun vant super-G-cupen sesongen 2016/17.

I vinter-OL 2018 i Pyeongchang tok Weirather bronse i super-G, elleve hundredeler etter Ester Ledecká, Tsjekkia og ti hundredeler etter Anna Veith, Østerrike.

Hun la opp i 2020.[11] Hun er datter av alpinistene Harti Weirather fra Østerrike og Hanni Wenzel fra Liechtenstein.

Pallplasseringer i verdenscupen rediger

Dato Sted Disiplin Plassering
4. februar 2012   Garmisch-Partenkirchen Utfor 3
5. februar 2012   Garmisch-Partenkirchen Super-G 3
26. februar 2012   Bansko Super-G 2
30. november 2012   Lake Louise Utfor 3
1. mars 2013   Garmisch-Partenkirchen Super-G 1
29. november 2013   Beaver Creek Utfor 2
1. desember 2013   Beaver Creek Storslalåm 3
7. desember 2013   Lake Louise Utfor 2
8. desember 2013   Lake Louise Super-G 2
14. desember 2013   St. Moritz Super-G 1
22. desember 2013   Val-d’Isère Storslalåm 1
24. januar 2014   Cortina d'Ampezzo Utfor 2
25. januar 2014   Cortina d'Ampezzo Utfor 3
26. januar 2014   Cortina d'Ampezzo Super-G 2
5. desember 2014   Lake Louise Utfor 3
19. januar 2015   Cortina d'Ampezzo Super-G 3
21. februar 2015   Maribor Storslalåm 3
7. mars 2015   Garmisch-Partenkirchen Utfor 1
24. oktober 2015   Sölden Storslalåm 3
28. desember 2015   Lienz Storslalåm 2
24. januar 2016   Cortina d'Ampezzo Super-G 2
30. januar 2016   Maribor Storslalåm 3
21. februar 2016   La Thuile Super-G 1
17. mars 2016   St. Moritz Super-G 1
4. desember 2016   Lake Louise Super-G 2
18. desember 2016   Val-d’Isère Super-G 2
15. januar 2017   Altenmarkt-Zauchensee Utfor 2
22. januar 2017   Garmisch-Partenkirchen Super-G 3
16. mars 2017   Aspen Super-G 1
1. desember 2017   Lake Louise Utfor 2
3. desember 2017   Lake Louise Super-G 1
9. desember 2017   St. Moritz Super-G 3
17. desember 2017   Val-d’Isère Super-G 2
20. januar 2018   Cortina d'Ampezzo Utfor 2
4. februar 2018   Garmisch-Partenkirchen Utfor 3
3. mars 2018   Crans-Montana Super-G 1
8. desember 2018   St. Moritz Super-G 3
19. desember 2018   Val Gardena Super-G 2
20. januar 2019   Cortina d'Ampezzo Super-G 2

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f arkiveringsdato 24. mai 2021, arkiv-URL web.archive.org, www.skiinfo.de, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, redaktør Skiinfo, utgitt 23. august 2012, besøkt 26. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b FIS-databasen, FIS alpinist-ID 107164, verkets språk tysk, besøkt 26. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Olympedia, verkets språk engelsk, Olympedia utøver-ID 110344, besøkt 25. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b verkets språk tysk, redaktør Liechtenstein Marketing, tourismus.li, besøkt 26. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Tina Weirather und Fabio Nay haben Ja gesagt», publisert i Schweizer Illustrierte, verkets språk tysk, utgitt 21. september 2022, besøkt 1. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Tina Weirathers Freund zeigt Herz nach ihrem Rücktritt», publisert i Schweizer Illustrierte, verkets språk tysk, utgitt 26. mars 2020, besøkt 25. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Olympedia, verkets språk tysk, Olympedia utøver-ID 110344, besøkt 25. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h verkets språk tysk, redaktør Liechtenstein Olympic Committee, www.olympic.li, besøkt 26. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Olympedia; besøksdato: 25. september 2021; Olympedia utøver-ID: 110344; verkets språk: engelsk.
  10. ^ «Weirather to miss Olympics due to injury». 
  11. ^ Moran, Mackenzie (25. mars 2020). «Tina Weirather ends storied career». Ski Racing Media (engelsk). Besøkt 16. januar 2022. 

Eksterne lenker rediger