Timothy Leary

amerikansk psykolog

Timothy Francis Leary (født 22. oktober 1920, død 31. mai 1996) var en amerikansk skribent, psykolog, aktivist for forskning på og bruk av psykedeliske stoffer og utvikler av dataprogrammer. Som ikon for sekstitallets motkultur er han mest berømt som talsmann for den terapeutiske og åndelige nytten av LSD. På sekstitallet oppfant han og gjorde slagordet «Turn on, tune in, drop out» berømt.

Timothy Francis Leary
Bilde tatt i 1989 i Los Angeles
Født22. okt. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Springfield, Massachusetts, USA
Død31. mai 1996[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Los Angeles, California
BeskjeftigelsePsykolog, skribent, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedWashington State University
University of California, Berkeley
University of Alabama
College of the Holy Cross
EktefelleNena von Schlebrügge (19641965)
Rosemary Woodruff Leary (19671976)
Barbara Chase (19781992)
Partner(e)Joanna Harcourt-Smith[6]
BarnMarlon Gobel[6]
NasjonalitetUSA
GravlagtCelestis 01 (partially)

Biografi rediger

Tidlig liv rediger

Leary ble født i Springfield, Massachusetts som enebarn[7] av en irsk-amerikansk tannlege som reiste fra familien sin da Timothy var 13. Leary studerte ved tre universiteter og høyskoler og ble gjenstand for disiplinære sanksjoner ved dem alle[7]. Leary studerte i to år ved College of the Holy Cross i Worcester, Massachusetts, der han var kjent for å skulke timene, drikke og jage etter jenter. Han lot seg overføre til West Point for å tilfredsstille moren sin, men ble tvunget til å slutte etter en hendelse som involverte smugling av brennevin under en feltøvelse og etter i lang tid å ha blitt frosset ut av sine medelever i en mobbeaksjon som omfattet hele akademiet.

Han mottok bachelorgraden i psykologi fra University of Alabama i 1943, en mastergrad fra Washington State University i 1946 og doktorgrad i psykologi fra University of California i Berkeley i 1950. Under andre verdenskrig hadde Leary tjenestegjort i hæren, som sersjant i sanitetskorpset. Han fortsatte så til å bli amanuensis ved Berkeley (1950–1955), leder for psykiatrisk forskning ved Kaiser Foundation (1955–1958) og foreleser i psykologi ved Harvard University (1959–1963).

I 1955 begikk hans første kone, Marianne, selvmord, og Leary satt igjen som alenefar for en sønn og en datter.[7]

Leary beskrev senere disse årene i nedsettende ordelag der han skrev at han hadde vært

en anonym institusjonstilsatt som kjørte til arbeidet om morgenen i en lang kø av bilister som skulle på jobb og kjørte hjem hver kveld og drakk martini … i likhet med millioner av intellektuelle, liberale roboter fra middelklassen.

Utprøving av psykedeliske stoffer rediger

Den 13. mai 1957 publiserte Life en artikkel av R. Gordon Wasson som dokumenterte (og populariserte) bruken av enteogener blant mazatekerne, en urbefolkningsgruppe i Mexico.[8] Anthony Russo, en kollega av Leary, hadde nylig tatt det psykedeliske enteogenet psilocybe mexicana, mexicansk fleinsopp på en reise til Mexico og delte sin opplevelse med Leary. Sommeren 1960 reiste Leary til Guernavaca i Mexico sammen med Russo, og etter å ha helt ned flere glass med tequila prøvde han fleinsopp for første gang, en opplevelse som skulle endre hans livsbane drastisk. (Ram Dass Fierce Grace, 2001, Zeitgeist Video). Leary har siden kommentert at fem timer på sopp hadde lært ham mer om sinnet og bevisstheten enn femten års kliniske studier i psykologi. Da han kom tilbake til Harvard den høsten startet Leary og hans kolleger (mest betydelig i den sammenheng er Richard Alpert eller Ram Dass som han senere ble hetende) Harvard Psilocybin Project. Målet var å analysere virkningene av psilocybin på forsøkspersoner ved å bruke en syntetisk versjon av stoffet – en av to aktive ingredienser i den såkalte mexicanske soppen – som var blitt laget i henhold til en oppskrift laget av Albert Hofmann, en forskningskjemiker ved Sandoz Pharmaceuticals. Eksperiementet involverte senere å gi LSD til doktorgradsstudenter.

Leary framholdt at LSD kan forandre adferd i et omfang og på positive måter slik man aldri før hadde opplevd hvis det bare gis i riktig dose og i riktig atmosfære og omgivelser og med veiledning av profesjonelle. Hans eksperimenter førte ikke til noen drap, selvmord, psykoser og heller ikke til noen «bad trips». Målene for Learys forskning inkluderte å finne bedre måter å behandle alkoholisme og å forbedre dømte forbrytere. Mange av deltakerne i Learys forskning rapporterte om dype mystiske og åndelige opplevelser som de mente førte til varige, og svært ønskede forandringer i livene deres.

Leary og Alpert ble oppsagt fra Harvard i 1963. Deres kolleger var urolige over måten de utførte sin forskning, og enkelte foreldre klagde til universitetets ledelse over utdelingen av hallusinogener til studenter. Leary og Alpert stiftet deretter International Foundation for Internal Freedom i 1962 i Cambridge, Massachusetts. I 1963 flyttet de til en stor herskapsvilla i nærheten av Poughkeepsie, New York i en småby ved navn Millbrook der de fortsatte sine eksperimenter. Leary skrev senere,

Vi så på oss selv som antropologer fra det 21. århundre som bebodde en tidsmodul-anordning et eller annet sted i 60-tallets mørke middelalder. På denne romkolonien forsøkte vi å skape en ny paganisme og en ny hengivelse til livet som en kunstform.

I 1964 var Leary medforfatter av en bok sammen med Ralph Metzner som har navnet The Psychedelic Experience som i stor grad baserer seg på den tibetanske dødeboken. I den skriver han:

En psykedelisk opplevelser er en reise til nye bevissthetsområder. Omfang og innhold av opplevelsen er uten grenser, men dens karakteristiske kjennetegn er overstigningen av språklige begreper, av rom-tid-dimensjoner og av ego eller identitet. Slike opplevelser av utvidet bevissthet kan forekomme på en rekke ulike måter: sansedeprivasjon, yoga-øvelser, disiplinert meditasjon, religiøse eller estetiske ekstaser, eller spontant. I det siste har de blitt tilgjengelige for enhver gjennom inntak av psykedeliske stoffer slik som LSD, fleinsopp, meskalin, DMT, osv. Det er selvfølgelig ikke stoffet som produserer den transcendentale opplevelsen. Det virker kun som en kjemisk nøkkel – det åpner sinnet, frigjør nervesystemet fra dets dagligdagse mønstre og strukturer.

Gjentatte FBI-razziaer gjorde slutt på Millbrook-æraen. G. Gordon Liddy forteller i din selvbiografi «Will» om en razzia i Leary-residensen der de fant beboerne så steine at de rullet omkring i sin egen avføring og ufortrødent hadde avføring på golvet i andres påsyn. Leary selv har fotralt til Paul Krassner om denne politiaksjonen at, «Han var en regjeringsagent som kom inn på soverommet vårt ved midnattstid. Vi hadde full rett til å skyte ham. Men jeg har aldri eid et våpen i hele mitt liv. Jeg har aldri hatt og kommer aldri til å omgi meg med skytevåpen.»

Den 19. september 1966 dannet Leary League of Spiritual Discovery, en religion med LSD som hellig sakrament (gjennom å gjøre dette håpet han å få LSD legalisert utfra religionsfrihetsargumentet[9]). Dette skulle siden bli til The Brotherhood of Eternal Love.

På slutten av 1966 og tidlig i 1967 reiste Leary rundt på amerikanske universiteter for å spre sitt psykedeliske evangelium gjennom en multimedia-forestilling kalt «Sinnets Død» som forsøkte å gjenskape LSD-opplevelsen med kunstneriske virkemidler. Leary sa at League for Spiritual Discovery hadde en begrensning på 360 medlemmer og allerede ved starten var denne grensen nådd, men han oppfordret andre til å starte sine egne psykedeliske religioner. Han utgav en brosjyre i 1967 med tittelen Start din egen religion for å oppfordre folk til å gjøre det (se nedenfor under «Skriftlige arbeider»).

Den 14. januar 1967 talte Leary under arrangementet Human Be-In, en samling av 30 000 hippier i Golden Gate Park i San Francisco og uttalte sin berømte setning, «Turn on, tune in, drop out

Leary kom på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet til å utvikle sin åtte kretsers bevissthetsmodell (basert på sine psykedeliske erfaringer fra Millbrook-villaen).

Problemer med rettsvesenet rediger

 
DEA-agentene Don Strange (t.h.) og Howard Safir (t.v.) arresterer Leary i 1972

Learys første sammenstøt med rettsvesenet skjedde i 1965. I forbindelse med kryssing av den mexicanske grensen på vei tilbake til USA ble hans datter pågrepet med marihuana. Etter å ha påtatt seg ansvaret for det narkotiske stoffet ble Leary dømt for besittelse etter Marijuana Tax Act og dømt til 30 års fengsel. Kort etter anket han imidlertid saken med påstanden om at den loven i realiteten var grunnlovsstridig fordi den forutsatte en viss grad av såkalt selv-inkriminering. Leary hevdet at dette sto i sterk kontrast til det femte grunnlovstillegget. Den amerikanske høyesteretten var enig. I 1969 ble loven erklært grunnlovsstridig og Learys domfellelse ble slettet.

I 1970 mottok Leary en ti år lang fengselsdom for besittelse av to stumper av marihuana-jointer, noe han påsto var blitt plantet på ham av tjenestemannen som arresterte ham. Da Leary ankom fengslet måtte han gjennomgå psykologiske tester som ble brukt til å fordele arbeidsoppgaver til de innsatte. Ettersom han hadde utformet de fleste av testene selv svarte Leary på en måte som gjorde at han fremsto som en svært underdanig og ordinær person med stor interesse for skogbruk og hagearbeid.

Som en følge av det fikk Leary tildelt arbeid som gartner i et lavrisikofengsel, noe som muliggjorde rømning. Leary så på sin uvoldelige flukt som et humoristisk pek og etterlot seg en utfordrende beskjed til myndighetene om å finne ham når han var borte. Mot en avgift betalt av The Brotherhood of Eternal Love smuglet undergrunnsorganisasjonen Weathermen Leary og hans kone Rosemary Woodruff Leary ut av USA og til Algerie. Parets plan om å søke tilflukt hos den svarte panteren Eldridge Cleaver mislyktes da Cleaver forsøkte å ta Leary som gissel. Leary beskrev sin forventning om «fornuftighet» fra en svart militant som «naiv». Paret flyktet til Sveits. I 1972 overtalte Nixons riksadvokat, John Mitchell den sveitsiske regjeringen til å fengsle Leary, noe de gjorde i en måned, men sveitserne nektet å utlevere ham til USA.

Samme år skilte Leary og Rosemary lag, og Leary ble involvert med en groupie ved navn Joanna Harcourt-Smith. De reiste til Afghanistan, og i januar 1973 ble Leary «ulovlig tatt til fange» av amerikanske regjeringsagenter (en del ville hevde «kidnappet» ettersom USA ikke hadde noen utleveringsavtale med Afghanistan på det tidspunktet og amerikanske agenter hadde ingen juridisk myndighet på afghansk jord) på flyplassen i Kabul og derfra fløyet til USA. En transitt i Storbritannia ga ham anledningen til å anmode om politisk asyl fra hennes majestets regjering, men til ingen nytte. Kausjon ble satt til fem millioner amerikanske dollar ($21 mill. i 2006), den høyeste summen i amerikansk historie på det tidspunktet. President Nixon hadde tidligere beskrevet ham som «den farligste mannen i Amerika.»

Dommeren bemerket, «Dersom han tillates å bevege seg fritt vil han tale til offentligheten og spre sine ideer.» Med en utsikt til 95 år bak murene ble Leary plassert i isolat i Folsom Prison, California hvor han på et tidspunkt ble plassert i cella siden av Charles Manson. Manson hadde vanskelig for å forstå hvorfor Leary ikke forsøkte å kontrollere folk han gav LSD til (slik MKULTRA forsøkte å gjøre). «De tok deg bort fra gatene,» skal Manson ha sagt, «for at jeg kunne fortsette ditt arbeid.»

Leary samarbeidet med FBIs etterforskning av Weathermen, og raskt spredte det seg rykter i undergrunnen om at han hadde blitt en informant og fortalte om venner og medhjelpere i bytte mot nedsatt straff. Ingen har imidlertid blitt rettsforfulgt som følge av informasjon gitt av Leary til FBI, noe som er omtalt i et åpent brev med overskriften «Åpent brev fra venner av Timothy Leary»[10]:

The Weather Underground, den venstreradikale organisasjonen som var ansvarlige for hans flukt har ikke blitt påvirket av hans vitnemål. Historier som nedtegnes om the Weather Underground nevner vanligvis Leary-kapitlet i forbindelse med flukten de stolt tok æren for. Leary sendte informasjon til Weather Underground gjennom en velvillig innstilt fange om at han vurderte å gjøre en avtale med FBI og avventet deres godkjennelse. Tilbakemeldingen var «vi forstår.»

Det synes som Leary har vært både smart og frekk nok til å spille ettergivende uten å kompromittere dem som hadde hjulpet ham. Denne slags eskapader en i tråd med andre han har gjennomført i sitt liv, slik som manipulasjonen av prøvesvarene på psykologitesten som gjorde at han havnet i et fengsel han kunne rømme fra og hans konfrontering av FBI-agenter som terroriserte en uskyldig hispanic-amerikansk kvinne i forbindelse med razziaen mot Millbrook (som ble anført av G. Gordon Liddy), omtalt i et øyenvitneintervju i DVD-filmen «Timothy Leary's Dead» (TLD) (se under). Leary ble sluppet fri 21. april 1976 av guvernær Jerry Brown. På det tidspunktet hadde Leary tilbrakt lenger tid i fengsel for innehav av cannabis enn noen annen i USAs historie.

Flere beviser på Learys bravur var hans kultivering av et vennskap med sin tidligere fiende G. Gordon Liddy (hvis tidligere sjef, Richard Nixon, hadde gitt ham ordre om å ødelegge Leary) etter at han slapp ut av fengsel. På det tidspunktet var begge mennene pengelense og i 1980 tjente de penger gjennom å turnere i egenskap av å være tidligere dømte og debatterte mot hverandre over temaet Amerikas sjel.

Død rediger

I de siste månedene før sin død som skyldtes inoperabel prostatakreft forfattet Leary en bok han kalte Design for Dying, som forsøkte å gi folk et nytt perspektiv på død og dødsfasen. «Den viktigste tingen du gjør i livet ditt er å dø» påsto han lykkelig og ønsket døden velkommen med den samme energiske entusiasmen han hadde ønsket de fleste andre utfordringene i livet sitt velkommen. I sine siste måneder kom tusener av besøkende, folk som bare ville ønske ham alt vel såvel som gamle venner, til hjemmet hans i California.

I en årrekke hadde Leary vært oppglødd over muligheten for å kunne fryse ned kroppen sin i kryonisk bevaring. Leary som selv var en vitenskapsmann trodde ikke at han ville gjenopplives i fremtiden, men han anerkjente viktigheten av kryoniske muligheter og var generelt en talsmann for framtidsvitenskaper. Han kalte det sin «plikt som en futurist» og hjalp til med å skape offentlighet omkring prosessen. Leary hadde forbindlser med to kryoniske organisasjoner, den originale ALCOR og det som den gang var av avløper, CRYOCARE. Da disse relasjonene kjølnet på grunn av manglende tillit, ba Leary om at kroppen hans skulle bli kremert, noe den ble, for deretter å bli fordelt blant venner og familie.

Learys død ble tatt opp på video for ettertiden der hans siste ord ble bevart for all tid. Denne videoen har aldri blitt utgitt men vil bli inkludert i en dokumentar som for tiden er i produksjon. På et tidspunkt i sitt terminale delir sa han, «Hvorfor ikke?» til sin sønn Zachary. Han ytret frasen gjentatte ganger, i ulike stemmeleier, og døde like etterpå. Hans siste ord ifølge Zach Leary var «beautiful.» Med filmen Timothy Leary's Dead lagde filmmakerne en henvisning til hans opprinnelige ønske om kryonisk bevaring ved i hemmelighet å skape en fake dekapiteringssekvens.

Hans venner ved Celestis fikk arrangert det slik at sju gram av Learys aske fikk en «begravelse» i verdensrommet, brakt dit i en rakett som bar med seg hans og 24 andre menneskers levninger inkludert Gene Roddenberry (skaperen av Star Trek), Gerard O'Neill (romfysiker), Krafft Ehricke (rakettforsker) og andre. En Pegasusrakett inneholdende deres levninger ble sendt opp den 9. februar 1997.

Forskjellige andre interesseområder rediger

8-kretsers bevissthetsmodell rediger

Leary utviklet en heuristisk modell for bevissthet der han påsto at det menneskelige sinn/nervesystem besto av åtte kretser, som når de er aktivert produserer åtte hierarkiske nivåer av bevissthet. Han mente at de fleste mennesker kun har tilgang til de fire første av disse kretsene («larvekretsene») i løpet av sine liv. De fire andre («stellarkretsene») var ifølge Leary utviklingsmessige nye skudd fra de fire første og gjorde mennesket i stand til å leve i rommet, i tillegg til utvidelse av bevisstheten som ville være påkrevd for å gjøre ytterligere vitenskapelige og sosiale framsteg. Leary foreslo at enkelte mennesker kan gjøre overgangen til de høyesste fire nivåene gjennom å fordype seg i meditasjon og annen åndelig virksomhet slik som yoga eller gjennom å ta psykedeliske stoffer. Et eksempel på den informasjon som Leary henviste til som bevis for hensikten med de fire «høyere» kretsene var opplevelsen av å flyte og uhemmet bevegelse som brukere av marihuana opplever. I modellen er en teoretisk hovedfunksjon for den femte kretsen (den første av de fire utviklet for liv i det ytre rom) å gjøre det mulig for mennesker å venne seg til liv i omgivelser med lav eller ingen gravitasjon. Modellen ble grundig formulert for første gang i Learys bok Exo-Psychology fra 1977.

Modellen ble videre utdypet sammen med Robert Anton Wilson og beskrevet uttømmende i bøker som Quantum Psychology og Prometheus Rising.

Leary hevdet at denne modellen forklarte, blant andre emner, den sosiale konflikten på 1960-tallet der det etablerte samfunn, ifølge Leary de med 4 aktive bevissthetskretser som han kalte stammemoralister, braket sammen med motkulturen, sagt å være de med 5. krets aktiv og karakterisert ved individualisme og hedonisme.

Learys modell fikk ingen omfattende aksept hos forskere, blant annet fordi den først og fremst er innrettet mot menneskelige trekk ettersom det ikke forelå noe presist anatomisk grunnlag for modellen og fordi teorien unnlater å gjøre rede for andre neurale strukturer i grunnleggende nivåer av bevissthet, som i våkenhet.

Learys ideer har som nevnt i stor grad påvirket Robert Anton Wilson og hans bok Prometheus Rising forsøker å dokumentere Learys 8-kretsers bevissthetsmodell.

Learys egen bok om emnet het Exo-Psychology og ble gjenutgitt med ekstra materiale i senere år under tittelen Info-Psychology.

Andre interesser rediger

Leary flørtet ved flere anlednnger med det okkulte og var medlem av den magiske ordenen Illuminates of Thanateros.

Leary var også av den tro at framskritt innen teknologi kunne skaffe innsikter som liknet dem man kan få via psykedeliske stoffer og foreleste på begynnelsen av 1990-tallet om virtual reality.

Learys siste spådom for fremtiden blir beskrevet gjennom akronymet "SMI2LE" som står for «space migration», «intelligence increase» og «life extension» (romutvandring, intelligensøkning og livsforlengelse)

Innflytelse på andre rediger

Learys bok «The Psychedelic Experience» var det som påvirket John Lennon til å skrive sangen «Tomorrow Never Knows» på The Beatles' album Revolver. Leary rekrutterte ved en anledning John Lennon til å skrive en temasang til hans valgkampanje for å bli guvernør i California (som ble avbrutt av hans fengselsdom), noe som inspirerte Lennon til å lage «Come Together», som Lennon selv siden gjorde hevd på. Leary var også til stede da Lennon og hans kone Yoko Ono spilte inn Give Peace a Chance under en av sine bed-ins i Montreal og blir nevnt i sangteksten. Leary var det eksplisitte subjektet i Moody Blues-sangen «Legend of a Mind», som minnet ham med ordene, «Timothy Leary's dead. No, no, no, no he's outside looking in.» I begynnelsen avskydde Leary den strofen, men hadde siden humoristisk sans nok til å adoptere «Legend of a Mind» som sitt musikalske tema når han var på forelesningsturneer på ulike universiteter for å skape blest om NASA-vitenskapsmannen Gerard O'Neills innovative planer om å bygge en gigantisk Edens hage-liknende orbiterende mini-jordklode ved anvendelse av eksisterende teknologi og råmaterialer fra månen.

 
Tim Leary og venner spiller inn Give Peace a Chance Fotografi av Roy Kerwood

En rekke andre musikalske grupper har beundret og blitt påvirket av Leary, inkludert det progressive metal-bandet Tool, metal-bandet Nevermore, Marcy Playground og Dog Fashion Disco. Nevermore nevner Leary i sine tekster og kalte ett av sine album «The Politics of Ecstasy» (etter Leary bok med samme navn). Det psykedeliske trancebandet Infected Mushroom brukte et lydklipp av Leary som sier «Tune in, turn on, and drop out» i en sang. Leary hadde en cameo-opptreden i «STUFF», en kortfilm regissert av Johnny Depp og Gibson Haynes som handler om Red Hot Chili Peppers-gitaristen John Frusciante. er også med i «Gila Copter» fra Linger Fickin Good-albumet av Revolting Cocks og er også med i videoen til «Cracking Up». Leary er med i Suicidal Tendencies' video «Possessed to Skate» der han spiller faren. Han blir også nevnt i sangen «The Seeker» av The Who: «I asked Timothy Leary/ But he couldn't help me either». Timothy Leary blir nevnt i The Magnetic Fields sin sang «Technical (You're So)» fra albumet The House of Tomorrow.

I filmen The Ruling Class hevder figuren Jack Gurney (spilt av Peter O'Toole), som tror at han er Jesus, at stemmen til «Timothy O'Leary» sa til ham at han var Gud (film-klippet er tilgjengelig på nettet[11]).

Timothy Learys ideer har i stor grad påvirket arbeidene til Robert Anton Wilson. Denne påvirkningen gikk begge veier og Leary tok like mye fra Wilson. Wilsons bok «Prometheus Rising» er en dybdebeskrivelse, med svært detaljert og omfattende dokumentasjon av Learys åtte kretsers bevissthetmodell. Wilson og Leary pratet mye sammen om filosofiske, politiske og futuristiske ting og ble nære venner som holdt kontakten gjennom Learys tid i fengsel og fram til hans død. Wilson så på Leary so en briljant mann og er ofte sitert idet han uttaler (parafrase) «Leary hadde nokså mye ‘hilaritose’, den type munterhet og godt humør som det sies at man kan kjenne igjen en guddom på». Timothy Leary og hans anbefaling av LSD-bruk blir også gjenspeilet i Hunter S. Thompsons Frykt og avsky i Las Vegas.

Forskeren på verdensreligioner Huston Smith ble oppildnet av Leary etter at de to ble presentert for hverandre av Aldous Huxley tidlig på sekstitallet. Opplevelsen ble tolket som dypt religiøs av Smith og er fanget inn i detaljerte ordelag i Smiths senere arbeid Cleansing of the Doors of Perception (en tittel som henspiller på Huxleys banebrytende bok om sinnets reaksjon på psykedelisk stoff, «The Doors of Perception», på norsk «Erkjennelsens porter»). Dette var Smiths første og eneste enteogene opplevelse, og på slutten av den spurte han Leary, igjen parafrase, om Leary kjente kraften og faren ved det han utforsket. I Mother Jones Magazine, 1997, kommenterer Smith:

«Først må jeg fortelle deg at i løpet av de tre årene jeg var involvert i Harvard-undersøkelsen var LSD ikke bare lovlig, men også respektabelt. Før Tim satte ut på sin ulykksalige virrende kurs var erfaringen til Harvard-gruppen og erfaringene til mystikere umulig å skjelne fra hverandre – beskrivelsene gikk over i hverandre – men med det er ikke siste ord sagt om saken. Det gjenstår spørsmålet om avdekkingens sannferdighet.»[12]

Trivia rediger

Termen Timothy Leary tickets er et positivt kallenavn på små firkanter av absorberende papir som har blitt påført flytende LSD. Formentlig skyldes dette at slike lapper fungerer som en «billett» til et helt nytt show: en «trip» til hittil uutforskede land.

Filmrettighetene til biografien om Leary[13] ble kjøpt av Miramax i april 2006. En spillefilm er nå under utvikling.[14]

Leary var gudfar for Winona Ryder, Uma Thurman (datter til hans eks-kone Nena), Joi Ito og Caresse og Genesse P-Orridge, døtrene til Genesis P-Orridge.

Kreative arbeider rediger

Skrifter rediger

Multimediaforestillinger rediger

  • Den progressive rockegruppa Tool benyttet av sample av Learys stemme i introen til sangen «Third Eye» som høres live på CD-en Salival. Det korte utsnittet startet med den gjentakende frasen «Think for yourself; question authority.»
  • I 1966 spilte han inn et album Turn On, Tune In, Drop Out (Originalutgivelse: Mercury 21131 (mono) /61131 (stereo), USA 1967) som i all vesentlighet var en bruksanvisning for en selvguidet LSD-«trip». Selv om plata gjorde det dårlig i vanlig distribusjon har den blitt en av de sjeldneste «memorabilia» og høyt verdsatt av Leary-samlere. Et av sporene, «All The Girls Are Yours» har blitt framført gjentatte ganger av andre og har blitt spilt inn så sent som i 2004.
  • I 1973 spilte han inn albumet «Seven Up» sammen med den tyske gruppa Ash Ra Tempel.
  • Han ble også nevnt i musikalen Hair i de to sangene Manchester, England og The Flesh Failures.
  • I 1981 hadde han en cameorolle i Cheech og Chongs film Nice Dreams der han spilte en doktor som hadde «nøkkelen» til Cheechs rømning fra mentalsykehuset. Istedenfor å gi ham nøkkelen til tvangstrøyen gir han ham en LSD-dose.
  • I 1993 ble han kreditert åpningssporet «The Incredible Lightness Of Being Molecular» på Fifty Years of Sunshine, en CD som feiret oppdagelsen av LSD. Innspilt i Los Angeles av Genesis P-Orridge og Doug Rushkoff den 14. mars 1993. Skrevet av Timothy Leary for spesialpublikasjonen Lysergic Times, redigert av Michael Horowitz for å feire 50-årsjubileet for LSD, og utgitt 16. april 1993 i San Francisco.
  • Han opptrer som gjestevokalist på åpningssporet «Gila Copter» på Revolting Cocks 1993-album Linger Ficken' Good... and Other Barnyard Oddities.
  • Han nevnes også i The Magnetic Fields-sangen «Technical (You're So)» ; «You dance like a Hindu deity/Best friends with Timothy Leary»
  • Han blir også nevnt i The Whos sang «The Seeker» ; «I asked Bobby Dylan, I asked The Beatles/I asked Timothy Leary, but he couldn't help me either.»
  • Stemmen hans er med i en sang som heter «Left Handshake» av Skinny Puppy. cEvin Key prøvde å få tillatelse til å legge stemmen hans på det sporet, men han lot være å gjøre det av opphavsrettslige grunner. Den samme stemmen ble dessuten benyttet til et spor av Nine Inch Nails som heter «Fixed».
  • Frasen «turn on, tune in, drop out» er med i Gill Scott Herons sang «The Revolution will not be televised».
  • En sang som heter «Timothy Leary» finnes på 1995-albumet «Nevermore» med bandet Nevermore, som er en klagesang om myndighetenes forfølgelse av ham. Det neste albumet hadde også tittelen «The Politics of Ecstacy,» tittelen på boka Leary skrev i 1968.
  • Han nevnes i faktasporet på DVD-en av Blow
  • Cameo i «Roadside Prophets» fra 1992 der han forteller Adam Horwitz (Beastie Boys) sin figur om eksistensialisme.

Spill rediger

Han fortalte senere at han hadde planer om en oppdatert versjon av programmet med avansert grafikk (inkludert Apple Macintosh- og Amiga-versjoner), men det ble aldri noe av.

TV-opptredener rediger

Cyberculture i årene 2000 rediger

  • T.Leary-Netherlands tour 1987 (video)

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Timothy-Leary, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013243, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 21620, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Times, «Joanna Harcourt-Smith: Obituaries - Socialite who went on the run with Timothy Leary, the LSD advocate, and wrote a memoir about their psychedelic love story», utgitt 13. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c red. (1. juni 1996). «Timothy Leary, Pied Piper Of Psychedelic 60's, Dies at 75». New York Times. 
  8. ^ R. Gordon Wasson (13. mai 1957). «Great Adventures III. The Discovery of Mushrooms That Cause Strange Visions – Secret of «Divine Mushrooms»». Life. 
  9. ^ Se artikkel om DMT for et nylig (2006) tilfelle på en religiøs organisasjon som har lykkes med dette i USA
  10. ^ Open Letter from the Friends of Timothy Leary
  11. ^ Filmklipp med Peter O'Toole som nevner «Timothy O'Leary» Arkivert 15. mars 2007 hos Wayback Machine.
  12. ^ Marilyn Snell (november–desember 1997). «The World of Religion According to Huston Smith». Mother Jones Magazine. 
  13. ^ Leary-biografien Arkivert 6. mai 2007 hos Wayback Machine.
  14. ^ En spillefilm basert på Learys biografi er under utvikling Arkivert 16. november 2006 hos Wayback Machine.
  15. ^ «Legend of a Mind» av Moody Blues

Eksterne lenker rediger