Tijuana
Tijuana er en by i delstaten Baja California i Mexico. Byen ligger ved kysten av Stillehavet, umiddelbart sør for grensen mot den amerikanske delstaten California. I nord ligger San Diego County i California, i øst ligger kommunen Tecate og i sør kommunene Playas de Rosarito og Ensenada. Mot vest ligger Stillehavet. Kommunen har en utstrekning på 1 727 km², inkludert øyene Islas Coronado utenfor kysten. Valgspråket lyder «Aquí empieza la patria», eller «Her begynner fedrelandet».
| Tijuana | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
|
| |||
| Land |  Mexico | ||
| Grunnlagt | 1889 | ||
| Postnummer | 22000–22699 | ||
| Retningsnummer | 664 - 663 | ||
| Areal | 637 km² | ||
| Befolkning | 1 964 788[1] (2019) | ||
| Bef.tetthet | 3 084,44 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 20 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Tijuana 32°32′11″N 117°02′14″V | |||
rediger
Navnet Tijuana er uavklart. Ifølge en historie er det avledet av Tia Juana, «Tante Johanne», navnet på en ranch i området. Mer sannsynlig er det at navnet kommer fra yumana-språket som en gang ble snakket her, og en mulig betydning kan være «Nær havet». Navnet uttales Tiho'ana, med en litt raspende, hard h. Norske utveklingsstudenter har tatt med seg den feilaktige, amerikanske uttalen Tidsju'ænæ. I California omtales byen av og til som TJ.
Tijuanas historie rediger
Tijuanas opprinnelige innbyggere var urbefolkningsgruppen kumiai, av og til stavet k'miai. Den første europeeren som seilte forbi Tijuana, var Juan Rodríguez Cabrillo i 1542. I 1769 ble området besøkt av Fray Junípero Serra, grunnleggeren av misjonsstasjonen i San Diego rett nord for Tijuana.
I 1829 mottok nybyggeren Santiago Argüello et stort stykke land, ca. 100 km², som ble kalt Rancho Tia Juana. I 1848, som følge av den meksikansk-amerikanske krigen, ble plutselig Tijuana en grenseby da California ble erobret av USA.
Året 1889 regnes nå som året for bygrunnleggelsen, fordi lokale krefter da gikk sammen om ideen om å utvikle en by ved grensa. Snart utviklet byen seg som et underholdnings- og handelssentrum med blikket rettet mot de amerikanske storbyene i nord. I 1911, under den meksikanske revolusjonen, ble revolusjonære opprørstropper nedkjempet av meksikanske regjeringsstyrker i byen. I 1916 fant det sted en stor utstilling i San Diego, og Tijuana benyttet anledningen til tiltrekke seg mange av de tilreisende gjestene ved å friste med handel og underholdning. Dermed var Tijuana etablert som reisemål.
Det store gjennombruddet kom imidlertid med forbudstida i USA. Dermed kom amerikanere i store mengder over grensa for å drikke og gamble i kasinoer som Agua Caliente Casino. Dette fortsatte også etter at forbudstida hadde opphørt, og mellom 1940 og 1950 steg innbyggertallet fra 21 971 til 65 364. På 1950-tallet begynte imidlertid veksten å flate ut, og byen omstruktererte sine tilbud for å tilpasse seg et bredere og mer familieorientert publikum.
I 1994 ble presidentkandidaten for regjeringspartiet PRI, Luis Donaldo Colosio, skutt og drept under et folkemøte. Drapsmannen ble arrestert og dømt, men ennå vet man ikke hvem som sto bak.
I dag er grensestasjonen Tijuana-San Ysidro den travleste av alle grensestasjoner i verden. Det meste av dette er turister, men på grunn av økende økonomisk integrering mellom USA og Mexico på grunn av den nordamerikanske frihandelsavtalen NAFTA utgjør forretningsreisende en stadig større andel.
Kultur og underholdning rediger
Kultur rediger
Byen har en rekke høyskoler, deriblant innen klassisk musikk, dans, skulptur og gastronomi. Byen huser også en profesjonelt teater, et universitetsteater, en opera, en rekke kinoer, to tyrefekterarenaer og en rekke festivaler gjennom året.
CECUT, Tijuanas kultursenter, består av et teater, forelesningsrom, videorom, et bibliotek, utstillingsarealer, et planetarium and restaurant. Fra 1992 har CECUT huset Baja Californias symfoniorkester, OBC, Senteret for scenekunst i nordvest (CAEN), og det spansktalende Amerikas senter for gitar (CHG), og besøkes årlig av ca. 1 million mennesker, noe som gjør det til det viktigste kultursenteret i Baja California.
I La Casa de la Cultura (Kulturhuset) finnes det en skole, teater og et offentlig bibliotek, og det undervises i dans, bildende kunst, musikk, skulptur og språk. Instituto Municipal de Arte y Cultura (Det kommunale institutt for kunst og kultur), Voksmuseet og El Trompo-museet er andre viktige kulturinstitusjoner.
Tijuana har også en viktig kunstnerkoloni, som har vakt internasjonal oppsikt og gjort at Tijuana har blitt et viktig kunstsentrum. Kunstgruppa bulbo[2] er blant de mest kjente, sammen med Murcof som spesialiserer seg på elektronisk musikk.
Underholdning og turisme rediger
Tijunas store turistattraksjon er Avenida Revolución, hvor US-amerikanere kommer for å drikke (spesielt fordi man må være 21 for å drikke i California, mens man kan være 18 i Mexico), kjøpe billigere medisiner samt å kjøpe billige merkevarer. Nattelivet er også svært omfattende.
Plaza Fiesta-området er mindre preget av amerikanerne, og har flere lokale gjester.
La Coahuila-området, ofte kalt Zona Norte, er Red Light-distriktet. Her finnes det en stor mengde strippebarer, og her arbeider 1200 gateprostituerte, noe som gjør La Coahuila-området til et av verdens største sentra for sex-handel.
Shopping er også viktig, og Plaza Río-kjøpesenteret få minutter fra grensen er det største kjøpesenteret.
Sport rediger
Tijuana har to profesjonelle basketballag. Dragones de Tijuana spiller i den amerikanske ligaen mot lag fra USA, og består for det meste av amerikanske spillere. Galgos de Tijuana spiller i den meksikanske ligaen, og består for det meste av meksikanske spillere. Begge spiller i Auditorio Municipal.
Økonomi rediger
US-dollaren er i bruk i mange butikker i Tijuana. Spesielt tiltrekkes ungdom mellom 18 og 21 til Tijuana, siden aldersgrensen for å drikke alkohol er 18 år i Mexico, mens den er 21 i California.
Tijuana ligger svært nært de amerikanske storbyene Los Angeles og San Diego. Samtidig har byen stor tilgang på billig arbeidskraft fra de fattigere delene av Mexico. Dermed er det etablert såkalte maquiladoras, eller fabrikkanlegg eid av amerikanere som produserer for det amerikanske markedet med meksikansk arbeidskraft. Dette har ført til en strøm av mennesker fra sør til Tijuana. Det finnes imidlertid også firma innen høyteknologi og telefonsalg som har etablert seg, noe som representerer bedre betalte jobber.
Uoffisielt er også Tijuana et sentrum for smugling av kokain fra Sør-Amerika inn i USA, det såkalte Tijuana-kartellet er hjernen bak denne omfattende virksomheten.
Befolkning rediger
I 2000 rundet innbyggertallet ifølge INEGI (Mexicos statistiske sentralbyrå) halvannen million mennesker, og her er den uregistrerte befolkningen, som for det meste er mennesker som venter på en mulighet til å krysse grensa til USA, ikke tatt med. Dermed er Tijuana Mexicos femte største by. Dersom veksten fortsetter, kommer Tijuana i framtida til å være blant Mexicos største byer.
Det er i tillegg til meksikanere et stort antall innvandrere fra Mellom-Amerika og en mindre andel mennesker fra USA, Italia, Kina, Japan og Korea i byen.
Ymse rediger
Cæsarsalat, den kjente salaten med bladsalat, brødkrutonger og parmesanost, ble oppfunnet i Tijuana i 1924 av den italienske kokken Cesare Cardini.
Omtrent 300 000 mennesker krysser grensa mellom San Diego og Tijuana daglig.
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- (es) Offisielt nettsted
- (en) Tijuana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Tijuana – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Tijuana kommune
- Nettportal for Baja California
- Turistkontoret
