Tiende slaget ved Isonzo
Tiende slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 12. mai og 8. juni 1917 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det tiende av tilsammen tolv slag ved Isonzo.
| Tiende slaget ved Isonzo | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Italiafronten under første verdenskrig | |||||||
 Frontområdet under slagene ved Isonzo til høyre i kartet | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Italia |  Østerrike-Ungarn | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Luigi Cadorna Hertugen av Aosta | Svetozar Borojević von Bojna | ||||||
| Styrker | |||||||
| 400 000 mann | 200 000 mann | ||||||
| Tap | |||||||
| 35 000 drept 115 000 sårede | 17 000 drept 58 000 sårede | ||||||
| Italiafronten |
|---|
| Isonzo 1 – Isonzo 2 – Isonzo 3 – Isonzo 4 – Isonzo 5 – Trentino – Isonzo 6 – Isonzo 7 – Isonzo 8 – Isonzo 9 – Isonzo 10 – Ortigara – Isonzo 11 – Caporetto – Piave – Vittorio Veneto |
Den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna hadde væt ansvarlig for alle de ni forutgående slagene, hvor Italia ikke hadde lyktes med noe større gjennombrudd. Cadorna var også klar over at sannsynligheten for at Tyskland engasjerte seg på dette frontavsnittet ble stadig større etter hvert som at Østerrike-Ungarn ble stadig svakere.
Som de foregående slagene, var også det niende slaget et italiensk forsøk på å utvide erobringene fra det sjette slaget i august samme år.
Den italienske angrepstryken besto av 38 divisjoner, mot bare 14 østerriksk-ungarske divisjoner. Igjen endret italienerne taktikk, fra konsentrerte, målrettede angrep i de tre siste angrepene, til igjen å angripe på bred front som i de første slagene. I det tre siste slagene hadde den italienske målsettingen vært å utvide brohodet ved Gorizia, denne gangen vendte de tilbake til Kras-platået sørøst for Gorizia og forsøkte et gjennombrudd mot Trieste. Et annet mål var å nå Vipavadalen.
De italienske styrkene hadde innledningsvis suksess, og var rundt 15 km fra Trieste, ved kystbyen Duino. en 3. juni ble det igangsatt en støtte østerriksk-ungarsk motoffensiv som gjorde at italienerne måtte trekke seg tilbake til omtrent de samme posisjoner som før slaget.
Det var også kamper i De julianske alpene, hvor de østerriksk-ungarske styrkene styrket sine posisjoner i Vršič-området.
Videre lesning rediger
- Schindler, John R. (2001). Isonzo: The Forgotten Sacrifice of the Great War. Praeger. ISBN 0275972046. OCLC 44681903.
Eksterne lenker rediger
- Isonzo-slagene, 1915-17 hos FirstWorldWar.com
- Kart over slagmarken ved den italienske fronten hos FirstWorldWar.com
- De 11 Isonzo-slagene hos FirstWorldWar.com
- Fredsmarsjene med Soča Region-stiftelsen. Stiftelsen bevarer, restaurerer og presenterer den historiske og kulturelle arven etter første verdens krig i områdene ved Isonzo-fronten for studie-, turist- og undervisningsformål.
- The Kobarid Museum Arkivert 19. november 2007 hos Wayback Machine. (engelsk)
- Društvo Soška Fronta (slovensk)
- Pro Hereditate – omfattende side (engelsk, italiensk, slovensk)