Tyra Danebod

(Omdirigert fra «Thyra Danebod»)

Thyra Danebod - på sin manns runestein til hennes minne blir hun kalt Thorvi[2] - var en dansk dronning, gift med kong Gorm den gamle og mor til Harald Blåtann.

Tyra Danebod
Født900[1]Rediger på Wikidata
Hertugdømmet Slesvig
Død958Rediger på Wikidata
EktefelleGorm den gamle
BarnHarald Blåtann
Knut Danaást
NasjonalitetDanmark

En 1800-talls fortolkning av hvordan Tyra Danebod gir ordre om bygge festningsverket Danevirke.

Kilder om livet hennes rediger

De eneste skriftlige kildene om henne er tekstenerunesteinene i Jellinge. På Store Jellingstein minnes Harald Blåtann sine foreldre Gorm og Thyra. Hennes tilnavn «Danebod» er avledet av de to siste ordene på Lille Jellingstein, tanmarkar but (= Danmarks pryd).[3] Det er likevel noe usikkert om teksten henviser til henne eller Gorm, og hva ordet but betyr. Én tolkning har vært «pryd», en annen at ordet betyr «bot», hvorav hennes tilnavn Danebot, «den som bøtet på/forbedret/hjalp Danmark». Dette skapte oppfatningen av at Thyra var den som fikk reist og vedlikeholdt Danevirke, forsvarsverket mot angrep sørfra. Men arkeologiske undersøkelser har vist at Danevirke ble påbegynt i folkevandringstiden, senest i år 500.[4] Utbedringer ble foretatt blant annet i Harald Blåtanns tid, men ikke i Thyras tid.[5]

 
Framsiden av den lille Jellingsteinen.

Da Gorm reiste steinen til minne om Thyra, må man gå ut fra at hun døde før ham, altså en gang før år 958. Ut fra det har man antatt at hun ble født helt i begynnelsen av 900-tallet, men vi vet lite om hennes opprinnelse. Saxo Grammaticus (død ca 1220) skriver at hun var datter av «Æthelred, konge av England», hvilket i så fall må ha vært Ethelred av Wessex, men det er ikke sannsynlig eller troverdig. Snorre Sturlason (død i 1241) mener at hennes far var en konge eller jarl av Jylland eller kanskje Holstein og het Harald Klakk Halvdansson. Snorre er også her langt mer troverdig enn Saxo.

Nordhaugen i Jelling, også kalt «Thyras haug», er 8,5 meter høy og 65 meter bred, og dermed Danmarks største gravhaug. På toppen var en dam som trolig var i ferd med å tørke ut i 1820, da bøndene mente den var et kildeutspring som var blitt tilstoppet. Derfor gravde de seg rundt 5 meter ned i haugen, og fant et gravkammer av tre. Her tok de seg inn, og oppdaget at gravrøvere hadde vært på ferde. Like fullt oppstod det rykter om at det var blitt funnet gull som var solgt i Vejle. Faktisk ble det gjort småfunn av sølv og bronse, samt Jellingebægeret.[6] Begerets ornamenter ga navn til en av vikingtidens stilarter, «Jellingestilen».[7] Det ble ikke funnet spor etter Thyra i gravhaugen.

Sagn og overleveringer rediger

På 1800-tallet ble Thyra fremstilt som den symbolske vokter av Danmarks sørgrense. Uten noen rot i kilder fra hennes samtid ble hun fremstilt som en besluttsom og sterk dansk dronning som fikk reist Danevirke, enda forsvarsverkene er langt eldre enn henne. Hun ble avbildet og skildret som Danmarks beskytter i dikt, sanger og ikke minst malerier.[8]

Saxo diktet flere sagn om kongeparet. Angivelig ville Thyra først gifte seg med Gorm etter at han lovet henne hele Danmark i morgengave. Etter bryllupet ba hun ham om ikke å røre henne de første tre nettene. Gorm la derfor et sverd mellom sin brud og seg selv. Om natten skal han så ha drømt at to falker av ulik størrelse fløy opp fra Thyras fang. Flere ganger satte de seg hos ham, en på hver hånd, men så kom bare den minste tilbake, med blod på vingene. Et vandresagn kjent i andre sammenhenger, ble også knyttet til henne av Saxo. Ifølge Saxo elsket Gorm sin eldste sønn Knud så høyt at han hadde sverget ved Odin og Tor at han ville drepe den første som kom med budskap om Knuds død. Da eldstesønnen virkelig døde, torde ikke Thyra fortelle sin mann det. I stedet skal hun ha hengt svart klede for vindusgluggene og kledd seg i en sekk. Da Gorm spurte henne om dette skulle bety at Knud var død, svarte hun: «Det sa du og ikke jeg.»[9]

Referanser rediger