Thorbjørn Rygh
Thorbjørn Rygh (1924–2015)[4][5] var en norsk interiørarkitekt og industridesigner.
| Thorbjørn Rygh | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. feb. 1924[1] Christiania (Norge) | ||
| Død | 17. nov. 2015[2] (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Designer | ||
| Ektefelle | Aase Texmon Rygh (1949–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie rediger
Han var sønn av ingeniør Egil Andreas Rygh (1891–1954) og Margit Høyli (1893–1984). I 1949 giftet han seg med skulptøren Aase Texmon.
Verker (utvalg) rediger
Panelovner for Jøtul rediger
Den gamle jernovnsprodusenten Jøtul A/S tapte markedsandeler etter andre verdenskrig da befolkningen i stadig større grad gikk over til parafinovner og elektrisk oppvarming. I 1961 begynte firmaet å produserte elektriske ovner. To av dem var tegnet av Rygh, henholdsvis modell VP og modell VL. Disse to modellene ble i 1965 tildelt Merket for god design.[6]
Aluminiumsprodukter for Il-O-Van rediger
Fabrikken Il-O-Van ble grunnlagt i 1922 i Moss. I 1951 tegnet Rygh – alene eller sammen med fabrikkens egen produktutvikler – aluminiumskjelen som fabrikken kalte henholdsvis Modell 251 og Modell 951 (den ble produsert i litt ulike varianter) og som i produktkataloger ble betegnet Skjenkekjele, men som på folkemunne ble kalt Vørterkaka. Kjelen ble raskt en salgssuksess, og frem til produksjonen ble innstilt i 1976 solgte Il-O-Van hele 800 000 slike kjeler.[7][8]
Ettersom skjenkekjelen hadde slått så godt an satte Il-O-Van tidlig på 1960-tallet i produksjon et matchende sukker- og fløtesett utformet av Thorbjørn Rygh. Dette settet fikk produktnummer 862.[9]
Brøyt A/S rediger
I 1963 ble industridesigneren Thorbjørn Rygh engasjert av firmaet Brødrene Søyland A/S, senere Brøyt A/S, som ble grunnlagt som «Bryne Jern og Treindustri» i 1949 av brødrene Kristian Søyland og Ingebret Søyland.
Oppdraget gikk ut på å gi form til en nyutviklet gravemaskin (X3[10]), som var konstruert uten fremdrift på hjulene, der prinsippet var at skuffen skulle trekke maskinen fremover. Bedriften hadde utviklet en prototyp som så ut som gravemaskiner gjerne gjorde på den tiden, et halvt dansk rugbrød. Rygh ga maskinen det som etter hans skjønn var mer fremtidsrettet formuttrykk, innenfor de rammer som bedriftens enkle produksjonsutstyr tillot. Han var ansvarlig for utformingen av hele gravemaskinen, etter anvisninger fra ingeniørene. Etterhvert ble han løpende konsultert ved den minste forandring ved maskinene, om det så bare var plasseringen av bokstaver for typebetegnelse. Samarbeidet varte frem til 1975.[11]
Rygh ønsket å gjøre førerhuset til en ergonomisk mønsterarbeidsplass. Dette mente han skulle bli Brøyts fortrinn i den stadig sterkere konkurransen fra utenlandske produsenter. For å lykkes med det, studerte han rapporter med analyser hva slags belastningsskader gravemaskinførere var utsatt for, og hvor ofte slike skader forekom. Rygh rakk imidlertid ikke å realisere sine planer for førerhuset før bedriften måtte nedlegge.
Utmerkelser og priser rediger
Foruten å ha blitt tildelt Merket for god design ble Rygh i 2002 tildelt Norsk Forms Hederspris.[5]
Referanser rediger
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 76734838-9dfa-4a6a-9041-c36f4ffd5623, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Romsaas, Jan (28. september 2014). «Thorbjørn Rygh». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 20. oktober 2017.
- ^ a b «Thorbjørn Rygh». Store norske leksikon (norsk). 25. mars 2017. Besøkt 20. oktober 2017.
- ^ Linder, Mats (24. februar 2016). «JØTUL – OVNER I VERDENSKLASSE». www.matslinder.no. Besøkt 20. oktober 2017. «Nye boliger med elektrisk oppvarming og fyring med parafinolje kom etter hvert til å true veksten for Jøtul. De begynte derfor å produsere parafinovner, og fra 1961 elektriske panelovner – deriblant panelovnene VP og VL av industridesigner Thorbjørn Rygh. Panelovnene ble tildelt Merket for god design 1965.»
- ^ «Thorbjørn Rygh». Store norske leksikon (norsk). 25. mars 2017. Besøkt 20. oktober 2017. «Thorbjørn Rygh. Kjele. Modell: 951. Produsert av Il-O-Van. Kjele i alumium av Mats Linder. Gjengitt med tillatelse»
- ^ «THORBJØRN RYGH OG «VØRTERKAKA»». Mats Linder. 26. oktober 2016. Besøkt 20. oktober 2017.
- ^ «THORBJØRN RYGH OG «VØRTERKAKA»». Mats Linder. 26. oktober 2016. Besøkt 20. oktober 2017. «Ut fra vi vet så ble den første varianten av Skjenkekjelen produsert fra 1951. Som en liten morsom informasjon kan jeg nevne at fra ca. 1960 produserte Il-O-Van det lille sukker- og fløtesettet med tilhørende brett – modell 862. Det ble tegnet av Rygh, og tenkt som komplement til Skjenkekjelen.»
- ^ «How an Excavator Got Aesthetic Pretensions—Negotiating Design in 1960s’ Norway», Kjetil Fallan, NTNU, Journal of Design History 2007 20(1):43–59; doi:10.1093/jdh/epl041, besøkt 11.08.2009
- ^ Thorbjørn Rygh, Norsk biografisk leksikon (NBL), besøkt 11.08.2009