Thomas Gresham

britisk økonom

Thomas Gresham (født ca. 1519 i London, død 21. november 1579 i London) var en engelsk grossist og finansmann som arbeidet for kong Edvard VI av England og for hans halvsøster Elisabeth I av England.

Thomas Gresham
Fødtca. 1519[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død21. nov. 1579[5][3][6][7]Rediger på Wikidata
London
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, bankier, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedSt Paul's School
Gonville and Caius College
EktefelleAnne Ferneley[8]
Anne Dutton[8]
FarRichard Gresham[8][9]
MorAudrey Lynne[8]
SøskenChristian Gresham[8]
Elizabeth Gresham[8]
Sir John Gresham[8]
BarnAnne Gresham[8][9]
NasjonalitetKongeriket England
UtmerkelserKnight Bachelor

Familie og barndom

rediger

Gresham var født i London og nedstammet fra en gammel familie fra Norfolk. Han var en av to sønner og to døtre til Sir Richard Gresham, en ledende handelsmann i London, og som for en tid var ordfører (Lord Mayor). Han ble adlet for sine tjenester som en agent for Henrik VIII av England i å forhandle fram lån med utenlandske handelsmenn. Det var meningen at Gresham skulle følge i sin fars yrke, men han ble uansett sendt til Caius College, Cambridge for en tid, men ingen ytterligere informasjon har overlevd om dette. Enten før eller etter dette ble han en lærling under sin onkel Sir John Gresham, også en handelsmann, som grunnla Gresham's School i Holt, Norfolk i 1555: vi har hans eget vitneutsagn at han tjenestegjorde som lærling for åtte år.

Forretningsagent

rediger

I 1543 ble den 24 år gamle Gresham medlem av Mercers Company, og det samme året dro han over til «Low Countries», som engelskmennene kalte Nederlandene, det vil si det området som idag omfatter statene Nederland og Belgia. Her drev han handel som grossist og fungerte i ulike saker som agent for kong Henrik VIII.

I 1544 giftet han seg med enken etter William Read, en handelsmann i London, men han fortsatt å bo i Nederlandene hvor han hadde sitt hovedkvarter i Antwerpen i dagens Belgia hvor han med dyktighet arbeidet i markedet.

Finanstrollmann

rediger

Pundets redningsaksjon

rediger

I 1551 hadde vanskjøtselen til Sir William Dansell, kongens grossist i Nederlandene, ført den engelske regjeringen inn store finansielle vanskeligheter, og Gresham ble tilkalt for å gi sine råd, og regjeringen valgte ham til gjennomføre hans egne forslag. Han ville øke verdien på det engelske pundet med ulike metoder, svært oppfinnsomme, men ganske vilkårlige og urimelige, på børsen i Antwerpen. Det fungerte utmerket i noen år og kong Edvard VI av England fikk fjernet bort all sin gamle gjeld. Regjeringen søkte Greshams råd i alle spørsmål om finans, og han ble også ofte ansatt i ulike diplomatiske tjenester. Han hadde ingen statlig lønn, men som belønning for sine tjenester mottak han fra kongen større landområder. Den antatt verdien av disse i samtiden er blitt beregnet til å ligge på rundt 400 pund årlig.

Uunnværlige tjenester for kronen

rediger

Da dronning Maria I av England tiltrådte i 1553 mistet Gresham popularitet for en tid, og aldermann William Dauntsey erstattet ham i hans stilling, men Dauntseys finansielle trekk viste seg å ikke være like heldige som forgjengerens. Gresham ble raskt gjeninnsatt. Han viste sin nidkjærhet i å tjene dronningen og manifesterte stor dyktighet å reforhandle lån og smugle penger, våpen og utenlandske verdier. Ikke bare ble hans tjenester beholdt gjennom hele hennes regime (15531558), men ved siden av hans lønn på tyve shilling i dagpenger mottok han også tilskudd på kirkeeiendommer som tilsvarte en årlig inntekt på 200 pund.

Under dronning Elisabeths regime (15581603) fortsatte han sin stilling som finansiell representant for kronen, men han fungerte også for en tid som ambassadør ved hoffet til hertuginnen av Parma og mottok adelskap i 1559 før han reiste tilbake. De urolige tidene foruten Det hollandske opprøret tvang ham til å forlate Antwerpen den 10. mars 1567, og selv han forble for resten av sitt liv i London fortsatte han sin forretning som handelsmann og finansiell representant for regjeringen på samme måte som tidligere. Gresham ble en av de rikeste menn i England.

Dronning Elisabeth fant også Gresham nyttig på mange andre måter, inkludert å fungere som en fangevokter for Mary Grey, søster av Jane Grey, som for å ha giftet seg med Thomas Keys, en mann av lavere grad, forble en fange i hans hus fra juni 1569 til slutten av 1572.

Grunnleggelsen av Den kongelige børs

rediger

I 1565 forslo Gresham for hoffet av aldermenn (utøvende embetsmenn) i London om å bygge hans egen børs, det som skulle bli «Den kongelige børsen» (Royal Exchange), modellert etter børsen i Antwerpen. Betingelsen var at byen selv kjøpte og stilte til rådighet en egnet tomt. I dette forslaget synes det som om han i tillegg til å tilby tjenester for handelsstanden også hadde et godt øye til sine egne interesser. For en årlig leiesum av 700 pund for butikker i den øvre delen av bygningen fikk han mer enn tilstrekkelig tilbake for sine utgifter.

Død og ettermæle

rediger

Gresham døde plutselig, tilsynelatende av apopleksi, den 21. november 1579. Hans eneste sønn etterfulgte ham og hans datter utenfor ekteskap fikk han giftet bort til Sir Nathaniel Bacon, bror til den langt mer berømte Francis Bacon.

Med unntak av et antall mindre pengebeløp til testamenter for understøtte ulike vedeligheter overførte Gresham mesteparten av sin formue, bestående av eiendommer i forskjellige deler av England til en årlig verdi på mer enn 2300 pund, til sin enke og hennes arvinger. Unntaket var at etter hennes død skulle huset i Bishopsgate, foruten inntektene fra børsen, skulle overføres til et fond styrt av korporasjon i London og Mercers Company for å danne en høyskole hvor syv professorer, en for hver dag i uken, skulle holde forelesninger i astronomi, geometri, fysikk, jus, teologi, retorikk og musikk. Således ble Gresham College, den første læreanstalt for høyere utdannelse i London, startet i 1597.

Greshams lov

rediger

Greshams lov har fått sitt navn etter ham ettersom han overtalte dronning Elisabeth til å gjenopprette den fornedrete engelske valuta. Skjønt andre, blant annet astronomen Nikolaus Kopernikus, hadde kjent til sammenhengen i en årrekke,

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117558060, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ minnetavle, «Sir Thomas Gresham», Open Plaques-identifikator (emne) 3512[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0031114[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Thomas_Gresham[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Thomas Gresham, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Gresham, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 12105, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sj24g5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger

Notiser om Gresham fines i Thomas Fullers Worthies of England (1662) og Ward's Gresham Professors; men fullstending opptegnelse om ham, foruten historien bak børsen og om Gresham College finnes i J. M. Burgoir's Life and Times of Sir Thomas Gresham (2 vols., 1839). Se også Brief Memoir of Sir Thomas Gresham (1833); og The Life of Sir Thomas Gresham, Founder of the Royal Exchange (1845).