Wikipedia

Thomas Gill

norsk fotballspiller

Thomas Gill (født 16. mai 1965 i Oslo) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er kjent for å ha spilt målvakt for klubber som Brann, Start, Vålerenga, Aalborg, Sturm Graz og Duisburg, og spilt fem kamper for det norske landslaget.

Thomas Gill
Født16. mai 1965[1]Rediger på Wikidata (58 år)
Oslo
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Høyde188 centimeter
PosisjonMålvakt
Ungdomsklubb
År Klubber
  Lia
  Jerv
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1983–1986​ Jerv
1987–1988​ Vålerenga 31 (0)
1989​ Start
1990​ Brann 20 (0)
1991​ Vålerenga 22 (0)
1993​ Vejle
1993–1995​ Aalborg 81 (0)
1996​ Sturm Graz 18 (0)
1996–1998​ Duisburg 71 (0)
1999​ FC København 5 (0)
1999​ Ayr United 8 (0)
2001​ Fredrikstad 1 (0)
2001​ → Start (lån) 0 (0)
2002​ Grane
2003​ Åskollen
2003​ Hjørring
2004​ Fløy
2005​ Strømsgodset 1 (0)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1997–1998 Norge 5 (0)

Gill ble født i Oslo, men vokste opp i Grimstad hvor han ble flasket opp hos Jerv. Han fikk sin seniordebut for Jerv i 2. divisjon i 1983. I september 1985 var han på et to ukers treningsopphold hos nederlandske FC Den Haag.[2] Først i 1986 etablerte han seg som lagets førstevalg mellom stengene. Jerv rykket imidlertid ned etter fire år med spill i 2. divisjon, og Gill valgte å forlate klubben for å fortsette karrieren på et høyere nivå. Gill valgte spill i toppdivisjon for Vålerengen, hvor han ble hentet inn for 70 000 kroner for å gi Geir Mediås konkurranse om målvaktsplassen.[3] Gill viste seg kapabel da han fikk sjansen i Mediås sitt skadefravær i 1987. I sin andre sesong for VIF ble Gill udiskutabelt førstevalg da Mediås hadde valgt å legge opp, og viste seg tilliten verdig med så gode prestasjoner at franske Nantes fattet interesse for ham.[4]

Da Gill ikke kom til enighet med Vålerengen om ny kontrakt, forlot han klubben til fordel for Start. Formen hans for Start var mer varierende. Gill tilla selv mye av ansvaret på at Starts opplegg for sesongen slett ikke var bra. Likevel inviterte tyske Hamburg ham inn for prøvespill, uten at det endte med noen overgang.[5]

Foran 1990-sesongen lot Start ham motvillig gå til Brann. Gill spilte en god sesong for Brann før han igjen var på flyttefot, med Oslo og et gjensyn med et nylig nedrykket Vålerenga som destinasjon. Gill gjorde en god figur i 1991 for Vålerenga, som endte på tredjeplass og dermed ikke maktet oppnå målet om opprykk. Gill forlot så Vålerenga for å flytte tilbake til Grimstad.[6] Han tilbød sine tjenester for Start, men de valgte å satse på Frode Olsen. Gill endte med å tilbringe 1992 klubbløs. Foran 1993-sesongen var han på det nærmeste klar for Kongsvinger, men kontraktsforhandlingene førte ikke fram.[7]

Gill signerte så en amatørkontrakt for Vejle, som da spilte i Danmarks nest øverste divisjon.[8]

På sommeren i 1993 gikk Gill til den danske toppserieklubben Aab. Oppholdet i Aalborg ble en stor sportslig suksess for Gill. Han spilte alle lagets kamper i sesongene 1993/94 og 1994/95, og endte sistnevnte med å bli kronet som dansk seriemester. Etter eget ønske ble Gill løst fra kontrakten med Aalborg i januar 1996, med samarbeidsproblemer med trener Sepp Piontek oppgitt som årsak.[9] Da Gill ble skadet på høsten i 1995 gjorde reserven Lars Winde sine saker så bra at Gill ikke fikk tilbake plassen på laget.

Til tross for at han var fri på markedet, fikk han ingen tilbud fra norske toppklubber. Gill skrev så kontrakt med østerrikske Sturm Graz i februar 1996. Under det korte oppholdet i Sturm Graz spilte han 18 seriekamper og opplevde å bli østerriksk cupmester.

I juni 1996 skrev Gill toårskontrakt med den nyopprykkede Bundesliga-klubben Duisburg. I tysk fotball gjorde Gill en god figur. Etter å ha vært lansert som aktuell for landslaget en rekke ganger, ble han i november 1996 omsider innkalt til landslaget for første gang. Da han i januar 1997 fikk sin landslagsdebut mot New Zealand, ble han den første seniorlandslagsspilleren fra Grimstad.[10] Gill fikk gode skussmål for innsatsen i sine to første landslagsopptredener. Fire måneder senere spilte han andre omgang for Norge i hjemmeseieren 4-2 over Brasil på Ullevaal stadion. I oktober 1997 spilte han hele landskampen mot Colombia uten å bli satt på prøve i en kamp som endte målløs. Fram mot uttaket av Norges tropp til VM-sluttspillet i 1998 var Gill en utfordrer til førstevalget Frode Grodås. I konkurransen om plassen mellom stengene hadde Gill fordelen av at han spilte fast på klubbnivå for Duisburg, mens Grodås ikke oppnådde spilletid verken for Chelsea eller Tottenham den sesongen. I mars 1998 gjorde Gill et dårlig inntrykk i en landskamp mot Belgia.[11] Da troppen til sluttspillet ble offentliggjort var Thomas Gills navn ikke inkludert. Gill spilte aldri på landslaget igjen.

I november 1998 ble Gill plassert på benken hos Duisburg til fordel for litauiske Gintaras Stauce etter flere svake kamper.[12] Som følge av å bli satt på benken signaliserte Gill at han ønsket seg vekk fra Duisburg. I januar 1999 lot Duisburg ham gå til danske FC København, som trengte en erstatter for Michael Stensgaard.[13] Overgangen til FC København slo ikke heldig ut. FC Københavns kontroversielle styreformann Flemming Østergaard har siden omtalt Gill som klubbens verste kjøp.[14] Etter bare fem opptredener mellom stengene ble han sommeren 1999 løst fra kontrakten. Likevel måtte Ayr United betale 500 000 kroner for å hente ham til skotsk fotball i august 1999.[15]

Gill spilte de åtte første seriekampene for Ayr av 1999/00-sesongen før han røk uklar med manager Gordon Dalziel. I november 1999 ble han løst fra toårskontrakten med klubben som da spilte på andre nivå i den skotske ligaen.[16]

I august 2001 signerte Gill for den daværende 2. divisjonsklubben Fredrikstad. Gill spilte én seriekamp for Fredrikstad i et tap 1-3 mot Lillehammer, før han kort tid senere dro videre på utlån til Start ut sesongen.[17]

I starten av oktober 2003 signerte Gill en kontrakt ut sesongen med den danske 2. divisjonsklubben Hjørring Idrætsforening.[18] I slutten av november 2003 ga Hjørring ham sparken etter fire tap på rad med femten baklengsmål.[19]

39 år gammel ble Gill hentet inn av 1. divisjonsklubben Strømsgodset for å hospitere for prollapsrammede Thomas André Ødegaard i serieåpningen i 2005. Gill gjorde en god figur i kampen som endte uavgjort 1-1 mot Sandefjord.[20]

19. november 2014 ble det meldt at Gill skulle overta treneransvaret i 3.-divisjonsklubben Lyngdal IL, etter å ha vært keepertrener i klubben i 2014.[21] 3. september 2015 kom Gill og klubben til enighet om å avslutte samarbeidet, ifølge en pressemelding fra Lyngdal IL.[22]

I 2018 var Gill keepertrener for Lillestrøm. Foran 2019-sesongen ble Gill ansatt som keepertrener for Arendal, men sa opp jobben allerede i juni 2019.[23][24]

Landskamper rediger

Nr. Dato Hjemmelag Resultat Bortelag Arena Mål Bytte Merknader
1 1997-01-2222. januar 1997 New Zealand  0–3  Norge Suncorp Stadium, Brisbane Vennskapskamp
2 1997-01-2525. januar 1997 Australia  1–0  Norge Sydney Football Stadium, Sydney Vennskapskamp
3 1997-05-3030. mai 1997 Norge  4–2  Brasil Ullevaal stadion, Oslo Inn Vennskapskamp
4 1997-10-088. oktober 1997 Norge  0–0  Colombia Ullevaal stadion, Oslo Vennskapskamp
5 1998-03-2525. mars 1998 Belgia  2–2  Norge Kong Baudouin stadion, Brussel Vennskapskamp

Referanser rediger

  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 100068[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Gill til FC den Haag». Grimstad Adressetidende. 14. september 1985. s. 8. 
  3. ^ «Thomas til Vålerengen». Grimstad Adressetidende. 2. desember 1986. s. 10. 
  4. ^ «-Vi satser på Thomas!». Grimstad Adressetidende. 28. april 1988. s. 9. 
  5. ^ Knut Espen Svegården (10. august 1989). «Gills drømmesjanse». Arbeiderbladet. s. 28. 
  6. ^ «Forlater VIF». Arbeiderbladet. 7. oktober 1991. s. 18. 
  7. ^ Per Håkon Pettersen (6. januar 1993). «..men klubben må skaffe ny keeper!». Glåmdalen. s. 15. 
  8. ^ «Gill spiller for Vejle». Grimstad Adressetidende. 8. mai 1993. s. 12. 
  9. ^ «Thomas forlater Aalborg Boldklub». Grimstad Adressetidende. 13. januar 1996. s. 19. 
  10. ^ Dagfinn Grønlund (30. november 1996). «Gill spiller for Vejle». Grimstad Adressetidende. s. 12. 
  11. ^ Stig Nilssen, Tor K. Karlsen (26. mars 1998). «Gill sprer tvil - Myhre kan få sjansen». Rogalands Avis. s. 18–19. 
  12. ^ «Ny nedtur for Gill». Dagsavisen. 15. november 1998. s. 27. 
  13. ^ «Thomas Gill fra Duisburg til København». Dagsavisen. 12. januar 1999. s. 26. 
  14. ^ Ola Mjaaland. «- Gill er FCKs verste kjøp». Aftenposten. Besøkt 13. juni 2023. 
  15. ^ «Thomas Gill til Skottland». Grimstad Adressetidende. 5. august 1999. s. 16. 
  16. ^ Jan-Erik Larsen (17. februar 2000). «Thomas Gill på vei til Bryne». Stavanger Aftenblad. Besøkt 13. juni 2023. 
  17. ^ Stein H. Johansen (29. august 2001). «Tidenes korteste FFK-karriere». Dagsavisen. Besøkt 13. juni 2023. 
  18. ^ «Gill-comeback i Danmark». Grimstad Adressetidende. 9. oktober 2003. s. 13. 
  19. ^ «Sparket fra laget». Grimstad Adressetidende. 29. november 2003. s. 14. 
  20. ^ Per-Jan Brekke (11. april 2005). «Gill leverte varene». Drammens Tidende. s. 4. 
  21. ^ «Thomas Gill ledet sin første Lyngdal-trening». Lyngdals Avis. Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 1. januar 2014. 
  22. ^ «Lyngdal IL bekrefter bruddet med Thomas Gill». Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 4. september 2015. 
  23. ^ Trond Madsen (20. desember 2018). «Styrker trenerteamet på alle områder». Arendal Fotball. Besøkt 12. juni 2023. 
  24. ^ Andreas Hopen (16. juli 2019). «To år etter at begge forlot Start, er far og sønn Pedersen gjenforent i Arendal». Aftenposten. Besøkt 12. juni 2023. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_Gill&oldid=23626532»