Thomas Francis O’Rahilly

Thomas Francis O'Rahilly, irsk navn Tomás Proinsias Ó Rathaille (født 11. november 1882, død 16. november 1953), var en innflytelsesrik forsker på keltiske språk, spesielt innenfor feltet historisk lingvistikk og irske dialekter. Han var et medlem av Royal Irish Academy.

Thomas Francis O’Rahilly
FødtThomas Francis O'Rahilly
11. nov. 1882[1][2][3]Rediger på Wikidata
ListowelRediger på Wikidata
Død16. nov. 1953[1]Rediger på Wikidata (71 år)
DublinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse LingvistRediger på Wikidata
Akademisk grad MastergradRediger på Wikidata
Utdannet ved Royal University of Ireland, Trinity College, University College Cork, University College DublinRediger på Wikidata
Nasjonalitet Irland, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Den irske fristatenRediger på Wikidata
Medlem av Royal Irish AcademyRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

O'Rahilly ble født i Listowel i grevskapet Kerry på Irland og fikk sin utdannelse ved Royal University of Ireland. Han ble professor i irsk ved Trinity College, Dublin (19191929), og i keltiske språk ved University College Cork (19291935) og ved University College Dublin (19351941). Han var direktør for Skolen for keltiske studier ved Dublin Institute for Advanced Studies fra 1942 til 1947.

O'Rahilly var kjent for hans til tider kontroversielle teorier på irsk historie. I hans bok Early Irish history and mythology (Tidlig irsk historie og mytologi, første gang utgitt 1946,) utviklet han en modell for irsk forhistorie basert på kritisk lesning av tidlig irske litterære kilder hvor han beskrev fire prinsipielle innvandringsbølger (se Tidlig irsk historie). I en forelesning, The Two Patricks som ble utgitt i 1942, foreslo han det hadde eksistert hele to utgaver av Irlands store skytshelgen, Sankt Patrick av Irland. Forslaget vekket nasjonal indignasjon da man fikk en følelse av at om det ble konsesjon for teorien om to Patricker ville det utilbørlig lede til en teori det ikke eksisterte noen Patrick.[4]

Hans syn på språkkontakter og bilingvalisme (egenskapen å snakke to språk flytende) var tilsvarende kontroversielle. I boken Irish dialects past and present (Irske dialekter før og i dag, 1932) skrev han følgende om språket mansk (på øya Man i Irskesjøen):

«Fra begynnelsen av sin karriere som et skriftlig språk begikk engelsk massakre med sin syntaks og det kan bli sagt uten større overdrivelse at den mansk som har blitt trykt er kun engelsk forkledd i et mansk ordforråd. Mansk fortjener knapt å leve. Når et språk overgir seg selv til utenlandsk idiomer, og når alle de som snakker det blir flerspråklige er straffen døden».[5]

Andre utgivelser omfattet en rekke antologier av irsk poesi utgitt i årene mellom 1916 og 1927. Han grunnla og var redaktør for Gadelica, et tidsskrift for moderne irske studier, og redigerte også tidsskriftet Celtica (19461950), også et organ for keltiske studier.

Hans søster Cecile O'Rahilly var også en keltisk forsker og utga blant annet utgivelser av Táin Bó Cúailnge, en sentral middelalderfortelling innenfor Ulstersagnsyklusen.

O'Rahilly døde i Dublin i 1953, 70 år gammel.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Dictionary of Irish Biography, oppført som Thomas Francis (‘T. F.’) O'Rahilly, Dictionary of Irish Biography-ID a6977[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ humphrysfamilytree.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.ainm.ie[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Nettstedet «T. F. O’Rahilly – Life, Works. Criticism. Notes». Se ekstern lenke
  5. ^ O'Rahilly: Irish dialects past and present, 1932, side 121.

Eksterne lenkerRediger