Åpne hovedmenyen
Thomas Steitz
Nobel Prize 2009-Press Conference KVA-10.jpg
Thomas Arthur Steitz under pressekonferansen i 2009
Født23. august 1940[1][2][3][4]
Milwaukee[5][6][7]
Død9. oktober 2018[8] (78 år)
Branford (Connecticut)
Ektefelle Joan A. Steitz
Utdannet ved Harvard University, Lawrence University, Wauwatosa East High School
Doktorgradsveileder William Nunn Lipscomb jr. (1966)
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Biokjemiker, molekylærbiolog, universitetslærer, kjemiker, krystallograf, biofysiker
Nasjonalitet USA
Medlem av Royal Society (2011), National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, American Association for the Advancement of Science
Utmerkelser
9 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (2009), Keio-prisen i medisin (2006), Gairdner Foundation International-prisen (2007), Pfizer Award in Enzyme Chemistry (1980), Rosenstiel-prisen (2000), Sir Hans Krebs-medaljen (2000), Sterling Professor, Honorary Doctorate of University of Buenos Aires, Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerYale University
Fagfeltkrystallografi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
2009

Thomas Arthur Steitz (født 23. august 1940 i Milwaukee i USA, død 9. oktober 2018 i Branford i Connecticut[9][10]) var en amerikansk biokjemiker og professor ved Yale University. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2009 sammen med landsmannen Venkatraman Ramakrishnan og israeleren Ada Yonath, for studier av ribosomens struktur og funksjon.[11]

BiografiRediger

Steitz tok B.A. i kjemi i 1962 ved Lawrence University i Appleton i Wisconsin.[trenger referanse] Han promoverte til doktorgraden i 1966 ved Harvard University for William Lipscomb.[trenger referanse]

Etter et postdoktoropphold ved det britiske MRC i Cambridge virket han fra 1970 ved Yale University i New Haven i Connecticut. Der forsket og underviste han som Sterling professor for molekylær biofysikk og biokjemi og dessuten som HHMI Investigator ved Howard Hughes Medical Institute.[trenger referanse]

Steitz offentliggjorde i 1998 den første krystallstruktur innen ribosomenes store underenhet.[12]

Steitz var gift med Joan A. Steitz, en annen ledende biokjemiker og professor ved Yale University.

Publikasjoner i utvalgRediger

  • Yin, Y.W. og Steitz, T.A. Structural basis for the transition from initiation to elongation transcription in T7 RNA polymerase. Science 298, 1387-1395 (2002)
  • Schmeing, T.M., Huang, K.S., Strobel, S.A. og Steitz, T.A. An induced-fit mechanism to promote peptide bond formation and exclude hydrolysis of peptidyl-tRNA. Nature 438, 520-524 (2005)
  • Tu, D., Blaha, G., Moore, P.B. og Steitz, T.A. Structures of MLSBK antibiotics bound to mutated large ribosomal subunits provide a structural explanation for resistance. Cell 121, 257-270 (2005)
  • Li, W., Kamtekar, S., Xiong, Y., Sarkis, G.J., Grindley, N.D.F. og Steitz, T.A. Structure of a synaptic γδ resolvase tetramer covalently linked to two cleaved DNAs. Science 309, 1210-1215 (2005)
  • Bailey, S., Wing, R.A. og Steitz, T.A. The structure of T. aquaticus DNA polymerase III is distinct from eukaryotic replicative DNA polymerases. Cell, (2006)

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger