Anthony Daniels

(Omdirigert fra «Theodore Dalrymple»)

Anthony Malcolm Daniels, også kjent under pseudonymet Theodore Dalrymple og andre, (født 11. oktober 1949) er en britisk skribent og pensjonert lege (fengselslege og psykiater). Han har skrevet mye om kultur, kunst, politikk, utdannelse og medisin, både i Storbritannia og utenlands. Han arbeidet som lege og psykiater i Zimbabwe og Tanzania, og ved et fengsel og et offentlig sykehus i Birmingham. Han har reist i mange land i Afrika, Sør-Amerika, Øst-Europa og andre steder.

Anthony Daniels
Født11. okt. 1949Rediger på Wikidata (74 år)
London
BeskjeftigelseJournalist, psykiater,[1] konspirasjonsteoretiker, skribent, sakprosaforfatter
NasjonalitetStorbritannia
SpråkEngelsk[2]
PseudonymTheodore Dalrymple, Edward Theberton, Thursday Msigwa
DebutCoups and Cocaine (1986)
IMDbIMDb

Liv og virke rediger

Han er født i London av en far som var en kommunistisk forretningsmann av sovjetisk opphav, mens hans jødiske mor ble født i Tyskland og kom til England som flyktning fra naziregimet.[3]

I sine tekster argumenterer Daniels ofte for at radikale ideer, vanlige blant vestlige intellektuelle, tenderer til å minske individets ansvar for dets egne handlinger og underminere tradisjonelle verdier. Dette vil ifølge ham føre til en stor underklasse av mennesker plaget av vold, kriminalitet, seksuell promiskuitet og skadelig bruk av rusmidler. Han blir ofte anklaget for å være misantrop, men benekter anklagen; hans forsvarere peker til at hans arbeider er anti-ideologiske, skeptiske, rasjonelle og baserte på erfaring.

Selv om han tidvis blir anklaget for å være en pessimist og misantrop, har hans forsvarere rost hans konservative filosofi som de beskriver som antiideologisk, skeptisk, rasjonell og empirisk. I 2010 skrev Daniel Hannan at Dalrymples bøker «tar menneskelig pessimisme til et nytt nivå. Dog er dens tone aldri nedlatende, skingrende eller belærende. Straks du kommer forbi det innledende lesesjokk om skamslåtte hustruer, småskurker og rusmiddelavhengige fra et ikke-venstre perspektiv, finner du menneskelighet og patos.»[4]

I 2005 flyttet han fra England til Frankrike, hvor han planlegger å fortsette som skribent.

Bibliografi (utvalg) rediger

  • Coups and Cocaine: Two Journeys in South America (1986)
  • Fool or Physician: The Memoirs of a Sceptical Doctor (1987)
  • Zanzibar to Timbuktu (1988)
  • Sweet Waist of America: Journeys around Guatemala (1990)
  • The Wilder Shores of Marx: Journeys in a Vanishing World (utgitt i USA som Utopias Elsewhere) (1991)
  • Monrovia Mon Amour: A Visit to Liberia (1992)
  • If Symptoms Persist: Anecdotes from a Doctor (1995)
  • So Little Done: The Testament of a Serial Killer (1996)
  • If Symptoms Still Persist (1997)
  • Mass Listeria: The Meaning of Health Scares (1998)
  • An Intelligent Person's Guide to Medicine (2001)
  • Life at the Bottom: The Worldview That Makes the Underclass (2001)
  • Romancing Opiates: Pharmacological Lies And The Addiction Bureaucracy (2005)
  • You Couldn't Make It Up: Our Culture--What's Left of It (2005)

Referanser rediger

  1. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de, en), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  2. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb165226321; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 165226321.
  3. ^ Dalrymple, Theodore (2005): Our Culture, What's Left of It. Daniels har skrevet at det var ikke et lykkelig eksteskap; han har karakterisert at hans foreldre hadde et «chose[n] to live in the most abject conflictual misery and created for themselves a kind of Hell on a small domestic scale». I sitt essay What we have to lose, s. 158, skriver Daniels: «(…) my mother was a refugee from Nazi Germany (…) She had left Germany when she was seventeen (…)».
  4. ^ Hannan, Daniel (24. februar 2010): «Are conservatives jollier than Lefties?» Arkivert 7. mai 2011 hos Wayback Machine.. The Daily Telegraph. Originalsitat: «...takes pessimism about human nature to a new level. Yet its tone is never patronising, shrill or hectoring. Once you get past the initial shock of reading about battered wives, petty crooks and junkies from a non-Left perspective, you find humanity and pathos.»

Eksterne lenker rediger