Theodor Fredrik Westergaard (født 6. desember 1874 i Danmark, død 9. februar 1941) var offiser i Frelsesarmeen, kjent som «Solskinnsgeneralen»[1] etter å ha vært leder i Finland fra 1930 til 1935 og i deretter leder i Norge fra 1935 til hans død i 1941 da han ble etterfulgt av Joachim Myklebust (1874–1955) som kom fra stillingen som leder i Danmark.

Theodor Westergaard
Født6. des. 1874Rediger på Wikidata
Død9. feb. 1941Rediger på Wikidata (66 år)
Artikkelen inngår i serien om

Frelsesarmeen


Frelsesarmeen

Frelsesarmeen

Kategori Frelsesarmeen

Frelsesarmeens korps

Kjente Frelsesarmeoffiserer

Kjente Frelsesarmesoldater

Bakgrunn

Kristendom

Protestantisme

Pietisme

Den anglikanske kirke

Metodisme

Viktige personer

William Booth

Hanna Ouchterlony

Othilie Tonning

Biografi rediger

Westergaard hadde en streng oppvekst som adoptivbarn hos handelsmannen Peder Madsen Westergaard i Nyboder, en forstad til København.[2] Etter en tid som kontorlærling knelte Theodor i 1892 ned ved Frelsesarmeens botsbenk til tross for morens og den avdøde farens motstand. Han ble en hyppig spaltist i Krigsropet og fikk jobb i hovedkvarteret, før han i 1895 ble løytnant og startet på Frelsesarmeens Krigsskole. Sammen med andre offiserer lyktes Westergaard å under mye lokal motstand etablere kontor i Køge og Fredensborg, og ble forfremmet til kaptein og privatsekretær under oberst Johan Ögrim (1853–1938), såvel som korpsleder i Næstved og dernest Odense.

Han ble i 1898 gift med medstudent og offiser Mette Juliane Kathrine Larsen (1876–1946) fra Middelfart i Danmark, og dro til Norge som privatsekretær og tolk for kommandør William Ridstel, i 1900 forfremmet til ensein og i 1902 forflyttet til Trondheim og året etter tilbake til Oslo som leder av Frelsesarmeen Tempelet korps med fulle hus. I Bergener han blant annet tolk for predikanten Samuel Logan Brengle (1860–1936), og blir adjutant og i tre år reisende sekretær for det norske hovedkvarter med ansvar for samaritanarbeid.

Etter en lengre sykdomsperiode ble han aspirantsekretær i Danmark og tolk for ho Lucy Booth-Hellberg (1868–1953), leder for den danske Frelsesarmeen, og i 1911 tolk og ledsager for armeens stifter, han William Booth (1929–1912). I 1912 blir han major, sendt til Island og er æresvakt ved William Booths båre. Så ble han i 1914 nasjonal barne- og ungdomssekretær i Danmark. Fra 1919 var han brigader stasjonert i Oslo som krigsskolesjef, fra 1922 oberstløytnant og fra 1926 divisjonssjef for et trettitall korps i Nottingham og Derby i England. I 1929 får Westegaard ordre som sjefsekretær for Frelsesarmeen i Nederland og blir endog oberst og Nederlands representant i begravelsen til general Bramwell Booth (1856–1929).

Etter tre år i Nederland etterfulgte Westergaard kommandørløytnant R. Gundersen som leder i Finland. Her drev han nødhjelpsarbeid og startet fengselsarbeid. Den siste kongressen Westergaard hadde i Finland ble ledet av general Evangeline Booth (1865–1950). Hans siste oppdrag var å være leder for Frelsesarmeen i Norge fra 1935 til sin død i 1941. Han valgt til formann i Kristenfolkets edruskapsråd (stiftet 1925), døde på Bethanien sykehus og ble begravet fra Calmeyergatens Misjonshus med tusenvis i gatene.

Blant hans sju barn var Kaare Westergaard (1907–1976) norsk leder fra 1962 til 1966 og i Nederland fra 1966 til 1971.[3] En annen sønn, Thorbjørn Westergaard var en tid landssekretær i Den norske sjømannsmisjon.


Referanser rediger

  1. ^ Norum, Charles (1987). Med kjærlighetens våpen: Frelsesarmeen i Norge 100 år : 1888 - 22. januar - 1988. Oslo: Salvata kristelig forlag. ISBN 8290222262. 
  2. ^ Holm, Henry (1907-1968) (1941). Solskinnskommandøren Th. Westergaard. Oslo: Ansgar. 
  3. ^ Kaare J. Westergaard i Store norske leksikon.