Theia
Theia (gresk: Θεία; Theía eller Θέα; Théa) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen). Navnet Theia betyr ganske enkelt «gudinne», men hun ble også kalt for Euryfaessa eller Theia Euryfaessa (Θεία Εὐρυφάεσσα), noe som bringer overtoner av omfang (εὐρύς, eurys, «vid», «utstrakt», rot: εὐρυ-/εὐρε-) og «glans», «lysstyrke» (φάος, phaos, «lys», rot: φαεσ-). Hun var således en gudinne for det skinnende lyset på den klare blå himmelen (aithre).[2] Ved forlengelse var hun også gudinne for gaver av gull, sølv og skinnende smykker av vesentlig verdi.[2] Theia var maken til sin bror Hyperion og fødte tre barn: Helios (Solen), Eos (morgenrøden), og Selene (Månen).
| Theia | |||
|---|---|---|---|
 Frisen til pergamonalteret; gudinnen som kjemper ved Helios' rygg er antatt å være Theia[1] | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Θεία | ||
| Foreldre | Gaia og Uranos | ||
| Søsken | Gaias barn | ||
| Make | Hyperion | ||
| Barn | Helios, Eos, og Selene | ||
| Aspekt | Syn, gull, profeti | ||
| Tekster | Hesiod: Theogonien | ||
I mytene rediger
Hesiods Theogonien har gitt Theia en opphavelig opprinnelse som datter av Gaia og Uranos.[3] Robert Graves har også behandlet at den senere Theia er referert til som Euryphaessa med kuøynene som fødte Helios i myter som er datert til den klassisk antikken.[4][5]
Da Theia i senere myter ble gjort til par med sin bror Hyperion, ble det sagt om den med «milde øyne, Euryfaessa, den langtskinnende» i de homeriske hymner til Helios, var mor til solen, månen og morgenrøden, henholdsvis Helios, Selene og Eos.
Pindaros priset Theia i sin femte istmianske ode:
- «Mor av Solen, Theia, gudinne med mange navn, for din skyld ærer mennesket gull som mer mektig enn noe annet. For skip som kappes på all hav, og hestevogner paraderer for din ære, o dronning, stiger til høyden av de mektige dåder blant spinnende hjul i kamp, og i lekenes kappestrid, han høster ærens pris som alle hjerter begjærer.»[2][6]
Hun synes her å være en gudinne som stråler til ærens pris særdeleshet, men Pindaros hentydning «gudinne mange navn» antyder en tilpasning ved at refererer ikke bare til et tilsvarende mor-av-solen slik som Foibe og Leto, men kanskje også til mer universale mødrefigurer som Rhea og Kybele.
Orakelgudinne rediger
Ved tittelen Ikhnaie, «den sporende gudinne», hadde Theia en orakelhelligdom i den greske regionen Fthiotis i Thessalia. Hennes søstre var likeledes orakelgudinner, Foibe hadde orakelet i Delfi, Mnemosyne hadde Lebadeia, Dione hadde Dodona, og Themis delte de fire oraklene.[2]
I vitenskapen rediger
- Se hovedartikkel, Nedslagsteorien
Theias mytologiske rolle som mor til månegudinnen Selene har ført til benyttelsen av hennes navn til en hypotetisk planet som, i henhold til nedslagsteorien, kolliderte med jorden og førte til at månen ble dannet.
Theias alternative navn Euryfaessa har blitt benyttet for art australske dvergsikader kalt Dayus euryphaessa (Kirkaldy, 1907).
Referanser rediger
- ^ Honan, M.M. (1904): Guide to the Pergamon Museum, Berlin, etc.
- ^ a b c d «Theia», Theoi Project
- ^ Hesiod: Theogonien, 132.
- ^ Graves, Robert (1955): The Greek Myths, 42.a
- ^ Hesoid: Theogonien 371; om beskrivelsen «med kuøynene» har Karl Kerenyi observert at «disse navnene framkaller slike navn som Europa og Pasifaë, eller Pasifaessa — navn på månegudinner som ble assosiert med okser. I moren til Helios kan vi gjenkjenne månegudinne, akkurat som vi i hans far Hyperion kan gjenkjenne solguden selv.» Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks, s. 192.
- ^ Pindar: Isthmian Ode 5. 1 ff (overs. Conway) (Greek lyric C5th B.C.). Oversettelse til norsk for anledning.
Litteratur rediger
- Smith, William (1873): «Theia» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London
Eksterne lenker rediger
- «Theia», Theoi Project