The Tudors

historisk dramaserie på BBC (2007–2010)

The Tudors er en britisk historisk dramaserie som gikk på BBC2 fra 2007 til 2010. Serien er skapt og skrevet av Michael Hirst og er løst basert på Huset Tudor, det tidlige regimet til den engelske kongen Henrik VIII av England.

The Tudors
Generell informasjon
SjangerDrama / Historie
Prod.landBritisk
Sendeår2007
Sesonger4
Episoder38
Lengde50–58 min. (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
MedvirkendeJonathan Rhys Meyers
Sam Neill
Jeremy Northam
Natalie Dormer
Henry Cavill
Maria Doyle Kennedy
Jamie Thomas King
Hans Matheson
James Frain
Peter O'Toole
Bak kamera
Skaper(e)Michael Hirst
ProdusentJames Flynn
Gary Howsam
ManusMichael Hirst
MusikkTrevor Morris
Prod.selskapWorking Title Films
Sending
Periode1. april 200720. juni 2010
TV-kanalBBC2
Sideforhold16:9
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Synopsis rediger

Sesong 1 av The Tudors tar for seg perioden av Henrik VIIIs regime der hans kongedømme blir testet av internasjonale konflikter, samt intriger i hans eget hoff, mens presset for å få en arving bidrar til Anne Boleyns steg mot makten.

Sesong 2 fortsetter med Henrik som leder av sin egen Church of England, noe som baner veien for forvisningen av Katarina av Aragón. Anne blir Henriks nye dronning, men da hun ikke klarer å føde han en sønn er dette begynnelsen til hennes undergang.

Den tredje sesongen fokuserer på Henrys ekteskap med Jane Seymour og Anna av Kleve. Sønnen prins Edvard VI av England blir født. Nådens pilegrimsferd blir hensynsløst undertrykt av Pilgrimage of Grace. Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex mister sin politiske innflytelse over kongen. Henry begynner etter hvert et forhold med den mer frisinnede Katarina Howard.

Henry gifter seg med sin tredje kone, men bryllupsreisen forhindret på grunn av voksende harme mot Reformasjonen i England. Det voksende opprøret sprer seg raskt til Lincolnshire og samler styrke i Yorkshire, først og fremst på grunn av deres dyktige ledere som Robert Aske og baron Thomas Darcy. De kongelige troppene, under kommando av hertugen av Suffolk, er i kraftig mindretall og blir tvunget til å inngå en avtale.

I episode 3 er Henry fast bestemt på å gjøre han han kan for å slå ned opprøret. Samtidig føder hans kone Jane Seymour en sønn. Men hun dør kort tid etter fødselen. Henry trekker seg deretter fra offentligheten, i overveldende sorg etter tapet av sin dronning.

Sesong 4 Den fjerde og siste sesongen dekker mer av Henrys skjebnesvangre ekteskap med den 17 år gamle Katarina Howard, samt hans siste ekteskap med Catherine Parr. Den aldrende kongen ønsker også å sende militæret for å ta over Boulogne i Frankrike. Men han blir også plaget på grunn av spøkelsene etter hans døde, tidligere koner. Men kongen er bekymret over at hans nye kone bedriver utroskap, og han sender Edward Seymour, 1. hertug av Somerset for å undersøke dronningens mulige eskapader.

Henry planlegger å benåde sin kone, men blir senere informert om hennes affære med Thomas Culpeper - avslørt av Francis Dereham under tortur - og Henry får både sin kone, Culpeper og Dereham henrettet. Rett før sin henrettelse uttaler Katarina at selv om hun var dronning av England, ville hun egentlig ha foretrukket å være Thomas Culpeppers kone. Senere blir Henry oppfordret av både Spania og Roma om å grunnlegge en militær allianse mot franskmennene, som har alliert seg med tyrkerne, og han blir overtalt til å inngå en allianse med Karl V av Det tysk-romerske rike for å invadere Frankrike.

Militære forberedelser blir gjort, og engelske tropper beleirer Boulogne og bombarderer området med kanoner samtidig som en italiensk ingeniør forsøker å grave en tunnel under jorden for å ødelegge slottet. I episode 8 blir slottet i Boulogne endelig overvunnet, og nøklene til byen blir overlevert til Henry av den franske ordføreren. Henry kommer deretter triumferende tilbake til England. Samtidig får Henry problemer i hjemlandet på grunn av konfliktene mellom de katolske og protestantiske fraksjonene. En stadig mer skrøpelig Henry står også overfor hans egen dødelighet, og at hans sønn og arving, prins Edward, fremdeles ikke er gammel nok til å overta tronen etter ham.

Rollebesetning rediger

 
Jonathan Rhys Meyers
 
Henry Cavill.
Rolle Skuespiller Sesong
Kong Henrik VIII av England Jonathan Rhys Meyers 1, 2, 3, 4
Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk Henry Cavill 1, 2, 3, 4
Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex James Frain 1, 2, 3
Thomas More Jeremy Northam 1, 2
Anne Boleyn Natalie Dormer 1, 2
Katarina av Aragón, dronning av England Maria Doyle Kennedy 1, 2
Thomas Boleyn (Annes far) Nick Dunning 1, 2
Thomas Wyatt Jamie Thomas King 1, 2
Jane Seymour, datter til Sir John Seymour Anita Briem 2
Annabelle Wallis 3
Thomas Cranmer, Erkebiskop av Canterbury Hans Matheson 2
Pave Paul III Peter O'Toole 2
Otto Truchsess von Waldburg Max von Sydow 3
Anne of Cleves Joss Stone 3
Cardinal Thomas Wolsey Sam Neill 1
Anthony Knivert, venn av kongen Callum Blue 1
Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk Henry Czerny 1
William Compton, venn av kongen Kristen Holden-Ried 1
Margaret Tudor, søster til kongen Gabrielle Anwar 1
Jane Howard Slaine Kelly 1
Princess Mary Blathnaid McKeown 1
Sarah Bolger 2–4
Jane Boleyn, Viscountess av Rochford Joanne King 2–4
Anne Stanhope Emma Hamilton 3–4
Jarl av Shrewsbury Gavin O'Connor 3
Stephen Gardiner Simon Ward 3-4
Sir Francis Bryan Alan van Sprang 3–4
Sir John Hutton Roger Ashton-Griffiths 3
Robert Aske Gerard McSorley 3
Kardinal Reginald Pole Mark Hildreth 3
Lord Darcy Colm Wilkinson 3
Katherine Howard Tamzin Merchant 3–4
Henry Howard David O'Hara 4
Catherine Parr Joely Richardson 4
Philip, hertug av Bayern Colin O'Donoghue 3

Mottakelse rediger

Priser rediger

The Tudors ble nominert for Golden Globe for Best Television Series - Drama i 2007. Jonathan Rhys Meyers ble også nominert til en Golden Globe Award for Best Performance by an Actor In A Television Series - Drama for sin rolle.[1] Serien ble nominert til åtte Irish Film and Television Awards i 2008 og vant syv, inklusive Best Drama Series, skuespillerpriser til Jonathan Rhys Meyers (beste hovedrolle), Nick Dunning (beste mannlige birolle) og Maria Doyle Kennedy (beste kvinnelige birolle), samt tekniske priser for kostymer, produksjons-design og Hår/Makeup.[2] Brian Kirk ble også nominert for regiprisen, men tapte for Lenny Abrahamson og Prosperity.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger