The Boss er Diana Ross' niende soloalbum og ble utgitt den 23. mai 1979. Lydbildet på albumet var sterkt preget av disco, og albumet ble sertifisert til gullplate noen måneder senere, med salgstall på 850 000 solgte i USA.

Bakgrunn rediger

Ross hadde, sammen med flere artister på Motown – selskapet, vært skeptiske til discoens inntog i musikken, men etter suksessen med singelen «Love Hangover» og albumet Diana Ross fra 1976, anerkjente Ross musikkstilen, og omfavnet den. Etter at soul/pop albumet Ross fra året før, ikke var suksessen Ross hadde ventet seg, rekrutterte hun låtskriverduoen Ashford & Simpson, som på den tiden hadde hatt flere hits innenfor disco-sjangren. Albumets første singel, «The Boss» ble en stor radio-hit, og solgte alene 250 000 kopier i USA, men stoppet opp på 19.-plass på den amerikanske singel-listen. Albumet ble sett på som så sterkt at flere låter ble vurdert som singler, med sangen «No One Gets the Prize» lansert i England (#59), og «It's My House» lansert som andre singel i USA, til tross for at den i dag er kjent og ble en stor radio hit, og Ross framfører den i turnéne, viste den seg aldri på salgslisten i USA.

Mottakelse rediger

Med gode salgstall, men med dårlige plasseringer å vise til for singlene, skal dette albumet ha vært Ross en dårlig erfaring med Motown-selskapet som på denne tiden hadde store problemer med og promotere sin største kvinnelige stjerne. Albumets cover skapte oppmerksomhet da det var en lettkledd Ross som viste seg på forsiden og hele 5 av albumets åtte låter dukket opp på Ross sin turné det året, hvor en forestilling på Caesars Hotel i Las Vegas ble filmet for NBC.

Sporliste rediger

Alle sanger skrevet og produsert av Ashford & Simpson.

Side A
  1. «No One Gets the Prize» – 4:40
  2. «I Ain't Been Licked» – 4:09
  3. «All for One» – 4:20
  4. «The Boss» – 4:01
Side B
  1. «Once in the Morning» – 4:54
  2. «It's My House» – 4:34
  3. «Sparkle» – 5:23
  4. «I'm in the World» – 4:04

Singler rediger

  • 1979: «The Boss» / «I'm in the World» (#19 USA)
  • 1979: «No One Gets the Prize» / «Never Say I Don't Love You» (#59 England)
  • 1979: «It's My House» / «Sparkle»

Eksterne lenker rediger