Tethys redningsapparat

Tethys redningsapparat eller «redningsvest», som folk fleste kaller den i dag, ble oppfunnet av Breder Carlsen i Bodø på midten av 1890-tallet. Det fantes allerede en del forskjellige redningsvester med flere forskjellige flytemidler. Det spesielle med Tethys var imidlertid at flytemidlet var luft. Det vil si at brukeren blåste den opp selv. Man kunne selv bestemme når, og hvor mye luft en blåste inn i vesten. Fordelen med dette var at en kunne avveie sikkerhet og komfort i arbeidssituasjonen. og at den kunne bæres under ytterklær. I reklame, og ved demonstrasjoner, ble det påpekt at vesten kunne blåses helt opp «i 3 pust hvilket tok ca 9 sekunder.» Første gang en med sikkerhet kan si at den ble demonstrert var i Kanalhavna under Båtstevnet i Trondheim i 1896.

Dette var trolig den første oppblåsbare redningsvesten.

Redningsapparatet ble godkjent av Patentkomisjonen den 8. august 1898 med patent nr. 6965. Innblåsningsventilen ble også patentert, og ble godkjent 4. mai 1898 med Patent nr. 6803, og betegnelsen «Mundstykke til indblæsing av luft i redningsapparater og lig.»

I patentet beskrives 3 modeller eller versjoner. To er beregnet til å festes på, eller i klærne, og den tredje var forsynt med seler og stropper for festing på kroppen, enten under eller utenpå klær. På Verdensutstillingen i Paris 1900 viser oppfinneren fram 2 av beltene.