Wikipedia

Terror

ondsinnet virksomhet med hensikt å skremme, true eller plage noen
(Omdirigert fra «Terrorhandling»)
Denne artikkelen omhandler sinnstilstanden. For politisk/ideologisk vold, se Terrorisme.

Terror, fra engelsk terror,[1] «redsel», fra fransk terreur, fra latin terror, «stor frykt», et substantiv avledet fra det latinske verbet terrere i betydningen «å skremme»,[2] er uttrykk som i utgangspunktet var en beskrivelse av sinnstilstand som innebærer at man ble overveldet av en følelse av intens, umiddelbar fare. Det har siden blitt knyttet til politiske handlinger som innebar både undertrykkelse og grov vold, først benyttet for å karakterisere det styre som jakobinerne drev under den franske revolusjon (1789–1799):[3] på fransk «la Terreur», på engelsk «Reign of Terror» og som på norsk har blitt kalt for «terrorveldet» eller «skrekkveldet».[4][5] Den franske sivilbefolkningen opplevde også terror da den konservative franske regjeringen, med støtte fra det konservative regimet i Tyskland, angrep Pariskommunen og myrdet opptil 30 000 mennesker i 1871.

Under borgerkrigene som fulgte det russiske imperiets kollaps, utførte både konservative, liberalister og sosialister fra det tidligere russiske imperiet, samt vesteuropeiske aktører, terror overfor befolkningen. Det kunne ofte dreie seg om vilkårlige henrettelser. Som her, hvor bildet viser ofre for terror anført av bolsjevikene på Krim i 1918.
Maleriet Skrik viser terror i kunsten

Terror ble imidlertid også utøvd tidligere, som av liberalistiske europeiske kolonialister. For disse liberalistene ble terroren et verktøy ved den forbryterske eksproprieringen av land bebodd av urfolk, samt i den påfølgende systematiske undertrykkelsen og utslettelsen av urfolk i Amerika og Afrika fra 1500- til 1900-tallet. Målet var å berike det vestlige borgerskapet, og terroren ble rettferdiggjort gjennom en stadig mer systematisert og allment akseptert raseteori.

I moderne språkbruk er terror «organiserte voldshandlinger som skal skape sterk frykt», å undertrykke et folk med vold og terror og psykisk terror.

I en konflikt, - brukes begrepet terror ofte av de kjempende partene, - for å nedverdige motpartens handlinger, - mens man rettferdiggjør sine egne handlinger av samme type, - og omfang.[6]

Å terrorisere er å bruke terror for å oppnå et mål, eksempelvis ved å true med vold eller utøve vold. Terrorisme er således bruk av terror i forsøk på å oppnå et politisk mål. Terror satt i politisk system refereres gjerne til terrorvelde eller redselherredømme.

Terror kan utøves av statlige eller ikke-statlige aktører. Et eksempel på statlig utøvd terror i nyere tid, kan være USAs atombombing av de japanske byene Nagasaki og Hiroshima i 1945, hvor hensikten var å skremme, demonstrere makt og å prøve ut et nytt våpen. Hundretusenvis av mennesker døde.

Terror og terrorisme rediger

David Forte har hevdet at det primære forskjellen mellom terror og terrorisme er at mens terror kan være en form nøytral ondskap, eksempelvis tilfeldig vold utøvet av forbrytere, voldtektsmenn og selv soldater, har terrorisme et tillegg i form av en politisk eller moralsk dimensjon ved at systematisk bruk av tilfeldig vold av organiserte grupper mot sivile mål har til hensikt å påvirke et politisk formål.[7]

Terror ved kolonialisme og totalitarisme rediger

 
Adolf Hitler og nazistisk ideologi

I løpet av 1940-tallet ble terror knyttet opp til totalitarisme og totalitære regimer. Adolf Hitler og Josef Stalin anvendte systematisk terror og ideologisk krigføring mot sine fiender. I Hannah Arendts “Origins of Totalitarism”, kan vi lese at totalitarisme ikke eksisterer uten terror.[8] Et totalitært styre trenger terror for å legge til rette for historien og naturens lover. Den tjener elimineringen av den objektive fienden, som er ideologisk definert.

For Nazismen kommer naturens lover til uttrykk i den sosialdarwinistiske tankegangen, hvis ideologi er å skape et raserent, organisk fellesskap.[9] Jøder regnes som et viktig hinder for dette fellesskapet. Historisk lov kommer til uttrykk ved å eliminere bolsjevikene, eller andre verdenssyn og fiender.

For stalinismen kommer historiens lover til uttrykk i kampen om klasseløshet, inspirert av Marx og Engels kommunisme. Naturens lover kommer til uttrykk i transformasjonen av homo sapiens: Mennesket vil for alvor bli et harmonisk vesen under kommunismen, et overmenneske sådan.[10] Stalinistene mente at terroren ikke mister sin funksjon selv om motstand er brutt ned. Den totalitære overbevisning om besittelse av innsikt i den historiske prosessen, underbygger de totalitære ledernes ufeilbarhet og legitimerer likvideringen av sosiale grupper som på en eller annen måte ikke passer inn, eller står i veien for fremgang i den historiske prosessen.[11]

Nazismen gjorde krav på å være ufeilbarlig og kompromissløs. Hitler påberopte seg vitenskap, historiens gang og naturlover. Nazismen er partikularistisk, og hadde rett til å tvinge sine prinsipper på hele den tyske nasjonen. Stalinismens ambisjoner var universelle. Verden skulle være en sammenhengende verden, og den skulle være kommunistisk, slik stalinistene mente at kommunismen skulle være, altså udemokratisk. Handlingsideologien hos stalinismen går ut på å forandre verden. For Hitler handlet det om å rive ned det gamle og bygge opp det nye.[12]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Terror» i Bokmålsordboka
  2. ^ Harper, Douglas: «terror» i: Online Etymology Dictionary.
  3. ^ Navalkha, Chandni (28. april 2008): «French revolutionary terror was a gross exaggeration, say Lafayette experts», Chronicle Online, Cornell University
  4. ^ Campbell, Kim (27. september 2001): «When is 'terrorist' a subjective term?». Christian Science Monitor. Sitat: «New York Times columnist William Safire wrote that the word «terrorist» has its roots in the Latin terrere, which means «to frighten».»
  5. ^ Nunberg, Geoffrey (28. oktober 2001): «Head Games / It All Started with Robespierre / «Terrorism»: The history of a very frightening word». San Francisco Chronicle. Sitat: «In 1792 the Jacobins came to power in France and initiated what we call the Reign of Terror and what the French call simply La Terreur.»
  6. ^ «– Svarene fra Ukraina er uvant for russerne». vg.no. 31.12.2023. «Tom Røseth ved Forsvarets stabsskole mener det er et paradoks at Russland i FNs sikkerhetsråd beskylder Ukraina for å drive terror. – Russland driver jo tilsvarende angrep i Ukraina nærmest daglig. Russland driver med denne retorikken rundt det som skjer overfor verdenssamfunnet og egen befolkning. Det er som det foregår et absurd teater.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 132 (hjelp)
  7. ^ Forte, David (1986): Terror and terrorism: There is a difference 13 Ohio Northern University Law Review 39. PDF-utgave online (per januar 2013)
  8. ^ Arendt, Hannah (1975). The Origins of Totalitarism. HBJ books. s. 464. 
  9. ^ Sørensen, Øystein, side 169
  10. ^ Sørensen, Øystein, side 73 og 74
  11. ^ Backes, Uwe (2011). «Ideologi og terror: Hannah Arendt om totalitarisme». Ideologi og terror. Oslo: Dreyers forlag. s. 38,42. 
  12. ^ Sørensen, Øystein, side 169, 235 og 236

Litteratur rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Terror&oldid=24159774»