Terrorangrepet i Dimona 2008

Terrorangrepet i Dimona i Israel 4. februar 2008 var et selvmordsangrep utført av de palestinske, militante gruppene Al-Aqsa-martyrenes Brigader og Folkefronten for Palestinas frigjøring.[1]

Terrorangrepet i Dimona 2008
StedIsraels flagg Dimona, Israel
MålKjøpesenter
Dato4. februar 2008
AngrepsmetodeSelvmordsbomber
Antall døde1
Antall skadde9
Gjerningsperson(er)1
MistenkteAl-Aqsa-martyrenes Brigader, Folkefronten for Palestinas frigjøring
MotivUkjent
Kart
Terrorangrepet i Dimona 2008
31°04′09″N 35°01′59″Ø

Angrepet rediger

Angriperen utløste et bombebelte på et kjøpesenter. Israelsk politi skjøt og drepte en annen angriper før han kunne utløste sitt bombebelte. Én israelsk kvinne ble drept i angrepet, mens ni andre ble såret (én av dem kritisk).[2] Det var det første «vellykkede» selvmordsangrepet mot israelske sivile siden terrorangrepet i Eilat 29. januar 2007.

Angriperne ble identifisert som Luay Laghwani (22) og Musa Arafat, begge fra byen Khan Yunis.[3] Man tror disse reiste fra enten Gazastripen gjennom Sinai, eller fra den palestinske byen HebronVestbredden.

Drepte og sårede rediger

Den eneste drepte personen var den 73 år gamle Ljubov Razdolskaja (russisk: Любовь Раздольская). Hun flyttet fra Tbilisi i Sovjetunionen til Israel i 1990 sammen med sin ektemann Edward Gedalin (russisk: Эдуард Гедалин). Begge arbeidet på et fysikkakademi i sovjetrepublikken Georgia. I Israel jobbet de på fysikkavdelingen av Ben-Gurion-universitetet i Negev. Gedalin ble kritisk skadd i angrepet og ble innlagt på Soroka universitetssykehus i Beer Sheva.[4][5]

Reaksjoner rediger

  •  : Statsminister Ehud Olmert sa på et møte med sitt parti Kadima at Israel kjempet «en ubarmhjertig krig... mot alle som prøver å skade israelske borgere»[6]
  •  : Talsmann Ayman Taha for Hamas sa at angrepet av en «naturlig reaksjon på måneder med drap» på palestinere av israelsk militære.[7][8] Mahmoud Abbas, president for den palestinske selvstyremyndigheten, på sin side fordømte angrepet.[9]

Angrepet ble også fordømt av britiske og amerikanske myndigheter.

Referanser rediger