Terningkast
Terningkast er et uttrykk brukt i norske medier som en poengskala i forbindelse med kritikker. Som en terning strekker poengskalaen seg fra 1 (dårligst) til 6 (best).[2] I trykte kritikker vises ofte poengberegningen som en terning med riktig antall øyne opp. Terningkastet ble introdusert av Arne Skouen i Verdens Gang 31. mars 1952.[3] I ettertid uttalte Skouen seg sterkt kritisk til bruken av terningkast,[4] og også andre har kritisert bruken,[5] blant annet i forbindelse med vurderinger av kvinners antrekk.[6][7]
Mens helt andre poengskalaer er vanlig i andre land (gjerne 1–3, 1–5 eller 1–10), er terningkast med 1–6 poeng etter hvert blitt svært utbredt – og på mange måter standarden – i Norge. Uttrykket ble først brukt i aviser, men har spredt seg til TV, radio og internett. De mediene som ikke bruker terningkast for å representere skalaen, kan bruke emotikoner, stjerner, prosent, desimaltall eller heltall, hvor sistnevnte gjerne kan minne om et karaktersystem.
Det benyttes som konklusjon og sluttresultat i et uttall forskjellige kritikker, fra film- og teateranmeldelser til frossenpizzatester til kjolevurderinger under kongelige bryllup og lignende. Det har også vært gitt terningkast til andres terningkast.[8]
Bruken av terningkast har en iboende ironi i og med at et reelt terningkast ville gitt et helt tilfeldig resultat; en terning er en klassisk analog slumptallsgenerator.[9]
I noen tilfeller medfølger det en beskrivelse av hva de ulike terningverdiene innebærer konkret.[10][11]
.jpg)
Referanser
rediger- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. desember 2019. Besøkt 30. desember 2019.
- ^ «terningkast - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (på norsk). Besøkt 20. februar 2020.
- ^ Eknes (2005)
- ^ NTNU, Gunnar Iversen Professor i filmvitenskap Institutt for kunst-og medievitenskap (17. september 2014). «Terningkast forsøpler». adressa.no. Arkivert fra originalen 30. desember 2019. Besøkt 20. februar 2020.
- ^ Lindblad, Knut-Eirik (25. mai 2016). «Terningkastet har fungert som kulturbøddel i 64 år: - Bør bli forbudt ved lov». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 20. februar 2020.
- ^ Huitfeldt, Anniken (25. september 2013). «Om kvinnelige politikere og kjoler». NRK. Besøkt 20. februar 2020.
- ^ Dagbladet.
- ^ Tekst; Reinertsen, Marco (17. desember 2019). «Vi kastet terning på Dagsavisens terningkast til regjeringen». NATT&DAG. Besøkt 20. februar 2020.
- ^ Rohde, Hanne Kristin. «Kronikk: Et terningkast kan aldri bli mer enn tilfeldig | Hanne Kristin Rohde». Aftenposten. Besøkt 20. februar 2020.
- ^ Loftås, Bjørn Eirik (14. april 2017). «Hvor bra er egentlig en femmer på terningen?». DinSide.no (på norsk). Besøkt 20. februar 2020.
- ^ «Hva betyr et terningkast?». NRK P3 (på norsk). Besøkt 20. februar 2020.
- ^ Rohde, Hanne Kristin. «Kronikk: Et terningkast kan aldri bli mer enn tilfeldig | Hanne Kristin Rohde». Aftenposten. Besøkt 20. februar 2020.
Kilder
rediger- Eknes, Yngve (2005). Terningkast syv! Terningen mellom layout og ideologi (PDF). Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2011. Besøkt 7. juni 2006. [Hovedoppgave]