Tel Dan-stelen
Tel Dan-stelen er en svart stele av basalt som ble avdekket i løpet av utgravninger ved Tel Dan i nordlige Israel. Den ble reist av en arameisk konge og inneholdt en inskripsjon på arameisk som feiret militære seirer over lokale oldtidsfolk, blant annet «Israel» og «Huset David». Avsenderen er ukjent, men det kan ha vært en konge av Damaskus, Hasael eller en av hans sønner.
Inskripsjonen har ført stor oppmerksomhet blant bibelforskere og arkeologer grunnet bokstavene 'ביתדוד' som er identifisert til hebraisk for «Huset David». Om disse bokstavene faktisk viser til den davidske slekt er denne første gang navnet «David» har blitt gjenkjent på et arkeologisk sted. Den akademiske enighet blant arkeologer og epigrafer er at dette fragmentet er en autentisk referanse til den bibelske kong David av Israel.[1]
På samme måte som Mesjastelen synes det som om Tel Dan-stelen er typisk for en type minnesteiner som hadde til hensikt å fungere som militær propaganda, og som skryter av Hasaels, eller en av hans sønners, seiere. En del epigrafer mener også at frasen «Davids hus» eller «Huset David» også kan leses i en delvis ødelagt linje på Mesjastelen.
Avsenderen rediger
Selv om navnet på avsenderen eller forfatteren av stelen ikke synes å opptre i de tilgjengelige fragmentene, er det mest sannsynlig at det er en konge fra naboriket Damaskus. Språk, tidsperiode, og lokalisering gjør det plausibelt at avsenderen var Hasael, eller hans sønn Bar Hadad II/III, som var konger av Damaskus og fiender av kongedømmet Israel.
Oppdagelsen rediger
Stelen ble oppdaget i Tel Dan i nordlige Israel, tidligere kalt for Tell el-Qadi, en jordhaug hvor det en gang har vært en by i oldtiden.
Fragment A ble oppdaget i 1993, og fragmentene B1 og B2, som passet sammen, ble funnet i 1994. I den brukne delen av steinen nedenfor den glatte skriveoverflaten er det en mulig «indre» pasning mellom fragment A og de sammensatte fragmentene B1 og B2, men det er uklart og omdiskutert. Om denne pasningen er korrekt, da var stykkene opprinnelig side ved side.
Datering rediger
Inskripsjonen har blitt datert til 800-tallet eller 700-tallet f.Kr. Grensen ved 700-tallet f.Kr. er bestemt av et destruksjonslag identifisert med en veldokumentert assyrisk erobring i 733/732 f.Kr. Ettersom at det ødelagte laget var over på laget hvor stelefragmentene ble funnet, der det klart at de assyriske hendelsene skjedde etter at stelen hadde blitt reist, deretter slått i stykker i deler som senere ble viderebenyttet i et bygningsprosjekt i Tel Dan, antagelig av hebraiske byggere. Det er vanskelig å skille mellom tidsrommet mellom den assyriske erobringen og de tidligere hendelsene som er beskrevet på stelen.
George Athas har forsøkt å datere inskripsjonen til 700-tallet, og har kreditert den til Bar Hada framfor dennes far Hasael.[2] Imidlertid støtter den arkeologiske konteksten ikke denne konklusjonen.[3] Utgraverne daterte inskripsjonen til midten av 800-tallet, og ved høydepunktet for Hasaels erobringer, men Suriano tilskrev stelen til en senere tid i Hasaels karriere basert på unnskyldende motiver som antyder at inskripsjonen ble gjort på en tid da hans sønn Ber Hadad var blitt utpekt til arving og etterkommer.[4]
Arameisk tekst rediger
1.[ ]א]מר.ע[ ]וגזר ]
2.[ ]אבי.יסק[.עלוה.בה]תלחמה.בא--- ]
3.וישכב.אבי.יהך.אל[.אבהו]ה.ויעל.מלכי[ יש]
4.ראל.קדם.בארק.אבי[.ו]יהלך.הדד[.]א[יתי]
5.אנה.ויהך.הדד.קדמי[.ו]אפק.מן.שבע[ת---]
6.י.מלכי.ואקתל.מל[כן.שב]ען.אסרי.א[לפי.ר]
7.כב.ואלפי.פרש.[קתלת.אית.יהו]רם.בר[אחאב.]
8.מלך.ישראל.וקתל[ת.אית.אחז]יהו.בר[יהורם.מל]
9.ך.ביתדוד.ואשם.[אית.קרית.הם.חרבת.ואהפך.א]
10.ית.ארק.הם.ל[ישמן ]
11.אחרן.ולה[... ויהוא.מ]
12.לך.על.יש[ראל... ואשם.]
13.מצר.ע[ל. ]
Oversettelse rediger
Nedenfor følger en oversettelse linje-for-linje som følger av editio princeps (Biran og Naveh). Manglende tekst eller tekst som har blitt for ødelagt erosjon til å bli lest er representert av «[.....]»):
1'. [.....................].......[...................................] og kuttet [.........................]
2'. [.........] min far dro opp [mot ham da] han kjempet ved [....]
3'. Og min far la seg ned, han dro til sine [fedre]. Og kongen av I[s-]
4'. rael gikk tidligere inn i min fars land. [Og] Hadad gjorde meg konge.
5'. Og Hadad dro i foran av meg, [og] jeg dro fra [de] syv [.....]
6'. Av mitt kongedømme, og jeg drepte [søtt]i kon[ger], som spente seletøy [på] tu[ender av strids-]
7'. vogner og tusener av hestemenn (eller: hester). [Jeg drepte Jeho]ram sønn av [Ahab]
8'. konge av Israel, og jeg drepte [Ahaz]iahu sønn av [Jehoram kon]ge
9'. av Huset David. Og jeg la [deres byer i ruiner og gjorde]
10'. deres land [øde........................]
11'. andre ...[......................................................................... og Jehu hersk-]
12'. et over Is[rael......................................................................og jeg la]
13'. beleiring på [............................................................]
Det mangler bokstaver i begynnelsen av vers 9, men ved tillegging av en bokstav får en fram navnet "David". Ved å sette inn en annen bokstav, kan en få andre navn.
Mulige bibelske paralleller rediger
Skriftene kan sammenfalle med bestemte hendelser som er nedtegnet i Det gamle testamente:
Andre Kongebok 8:7-15 forteller hvordan, før Hasael ble konge av Aram, hans forgjenger ble syk og til sist døde sottedøden:
- 7 En gang kom Elisja til Damaskus mens arameerkongen Benhadad lå syk. Da det ble meldt kongen at gudsmannen var kommet,
- 8 sa han til Hasael: «Ta med deg en gave og gå og møt gudsmannen! Gjennom ham skal du spørre Herren om jeg vil komme meg av denne sykdommen!»
- 9 Hasael gikk for å møte Elisja og tok med seg en gave av det beste som fantes i Damaskus, så mye som førti kameler kunne bære. Da han trådte fram for profeten, sa han: «Din sønn Benhadad, arameernes konge, har sendt meg til deg for å spørre om han vil komme seg av den sykdommen han har.»
- 10 Elisja svarte: «Gå og si til kongen at han kommer til å leve. Men Herren har latt meg se at han skal dø.»
- 11 Gudsmannen stirret lenge på ham. Så satte han i å gråte.
- 12 «Hvorfor gråter du, min herre?» spurte Hasael. Elisja svarte: «Fordi jeg vet at du kommer til å gjøre mye vondt mot israelittene. Du vil sette ild på deres befestede byer, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres småbarn og skjære opp kvinner som er med barn.»
- 13 Hasael sa: «Hvordan skulle din tjener, en hund som jeg, gjøre så store ting?» Elisja svarte: «Herren har latt meg se deg som konge over arameerne.»
- 14 Da forlot Hasael Elisja og gikk hjem til sin herre. «Hva sa Elisja til deg?» spurte kongen. Hasael svarte: «Han sa at du kommer til å leve.»
- 15 Men dagen etter tok Hasael et klede, dyppet det i vann og bredte det ut over kongens ansikt, og han døde. Og Hasael ble konge etter ham.[5]
Andre Kongebok 8: 28 og Andre Kongebok 9:15-16 har nedtegnet at, etter å ha blitt såret i kamp i Ramot Gilead, Joram av Israel «ble lagt opp i Jisre’el»:
- 28 Sammen med Joram, Akabs sønn, drog Akasja i hærferd mot arameerkongen Hasael og kjempet mot ham ved Ramot i Gilead. Men Joram ble såret av arameerne.
- 15 Nå hadde Joram vendt tilbake til Jisre’el for å få leget de sårene som arameerne gav ham da han kjempet mot Hasael, Arams konge. Jehu sa: «Hvis dere er enige, så la ingen slippe ut av byen, slik at han kan komme til Jisre’el og fortelle om dette.»
- 16 Så steg Jehu opp i sin vogn og kjørte til Jisre’el, hvor Joram lå syk. Juda-kongen Akasja var kommet dit for å se til ham.
«Huset David» rediger
Ettersom bade «Israel» og «Huset David» nevnes har Tel Dan-stelen ofte blitt sitert som støttebevis for Bibelen. Imidlertid har en del forskere foreslått en alternativ lesning av ביתדוד, da basert på det fakta at den skrevne formen «DWD» kan bli oversatt både som David og som Dod (hebraisk for «elsket») eller beslektede former. I oldtidens hebraisk ble en prikk tidvis benyttet for å skille enkelte ord. Eksempelvis, frasen «Huset David» kunne bli skrevet som בית•דוד. Den arameiske forfatteren av Tel Dan-stelen, som skrev for å minnes en seier over hebreere, gjorde ikke bruk av den hebraiske orddeleren for ביתדוד.
Anson Rainey som har forsvart lesningen som «Huset David» har hevdet at en orddeler mellom to komponenter i en slik en konstruksjon er ofte utelatt, særlig om kombinasjonen er et godt etablert navn. Gary Rendsburg har gitt støtte for Raineys posisjon og hevdet at frasen Bit («huset av») + X («grunnlegger») er den arameiske, assyriske, og babylonske måten å referere til en arameisk stat.
Referanser rediger
- ^ Dever, William (2004): What Did The Biblical Authors Know, And When Did They Know It?, ss 128-129: «På den ‘postitive’ siden av striden, i henhold til inskripsjonens ekthet, har vi nå utgitt meninger til de fleste av verdens ledende epigrafer (ingen av dem er ‘bibeltro’ i Thompsons mening): inskripsjonen betyr nøyaktig hva den sier.»
- ^ Athas, G.: «The Tel Dan Inscription: A Reappaisal and a New Interpretation», Journal for the Study of the Old Testament Supp 360; CIS 12 (Sheffield, England: Sheffield Academic Press, 2003).
- ^ Se gjennomgang ved William Schniedewind & Nadav Na’aman i Review of Biblical Literature
- ^ Suriano, M.: «The Apology of Hazael», 163–176
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 8:7-15 Arkivert 3. mai 2011 hos Wayback Machine.
Litteratur rediger
- Athas, George: The Tel Dan Inscription: A Reappaisal and a New Interpretation, Journal for the Study of the Old Testament Supp 360; CIS 12 (Sheffield, England: Sheffield Academic Press, 2003). ISBN 0-567-04043-7.
- Biran, Avraham & Naveh, Joseph: «An Aramaic Stele Fragment from Tel Dan», Israel Exploration Journal 43 (1993): 81-98.
- Biran, Avraham & Naveh, Joseph: «The Tel Dan Inscription: A New Fragment», Israel Exploration Journal 45 (1995): 1-18.
- Davies, Philip R.: «‘House of David’ Built on Sand: The Sins of the Biblical Maximizers.» Biblical Archaeology Review 20/4 (1994).
- Mykytiuk, Lawrence J.: Identifying Biblical Persons in Northwest Semitic Inscriptions of 1200-539 B.C.E., SBL Academia Biblica Series 12 (Atlanta, Ga.: Society of Biblical Literature, 2004): 110-132 and 277. ISBN 1-58983-062-8.
- Rainey, Anson F.: «The 'House of David' and the House of the Deconstructionists», Biblical Archaeological Review, 20/6 (1994): 47.
- Rendsburg, Gary A.: «On the Writing ביתדוד in the Aramaic Inscription from Tel Dan», Israel Exploration Journal 45 (1995): 22-25.
- Schniedewind, William M. (med Bruce Zuckerman): «A Possible Reconstruction of the Name of Hazael's Father in the Tel Dan Inscription», Israel Exploration Journal 51 (2001): 88-91.
- Schniedewind, William M.: «Tel Dan Stela: New Light on Aramaic and Jehu's Revolt». Bulletin of the American Schools of Oriental Research 302 (1996): 75-90.
- Suriano, Matthew J.: «The Apology of Hazael: A Literary and Historical Analysis of the Tel Dan Inscription», Journal of Near Eastern Studies 66/3 (2007): 163-76.