Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen er et samlealbum med Lillebjørn Nilsen fra 1986. Albumet – som hovedsakelig består av viser og folk rock – ble utgitt på plateselskapet Grappa Music Group i 1986 med katalognummer GRLP4008.[3]

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen
Samlealbum med Lillebjørn Nilsen
FormatVinyl, kassett og CD
Utgitt1986
Innspilt1971-1985 [1]
SjangerViser, folk rock
SpråkNorsk
PlateselskapGrappa Music Group
Låtskriver(e)Lillebjørn Nilsen, Pete Seeger, Rudolf Nilsen [2]
Produsent(er)Svein Erik Børja, Øystein Sunde og Johnny Sareussen
Plass i kronologi
Hilsen Nilsen
(1985)
Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen
Sanger
(1988)

Samme år ble det også utgitt en visebok ved samme tittel på Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med Grappa Musikkforlag AS.[4]

Samlealbum rediger

Albumet som ble utgitt i forbindelse med tyveårsjubileet for Nilsens første offentlige opptreden[5] – inneholder noen av hans mest kjente sanger, inkludert «Tanta til Beate», «Ola Tveiten», «Se alltid lyst på livet», «By-sommer» og «Alexander Kiellands plass».

Tekst og musikk er hovedsakelig skrevet av Lillebjørn selv – som det fremgår av albumtittelen – men albumet inkluderer også et par andre sanger hvor Nilsen har blitt inspirert av andre låtskrivere og diktere; slik som «Barn av regnbuen» basert på Pete Seegers klassiske låt «My Rainbow Race» og sangen «Gategutt» basert på Rudolf Nilsens arbeiderklassedikt, med melodi av Lillebjørn Nilsen.

Sangene rediger

Om kompilasjonen rediger

Sangutvalget er hentet fra følgende album:[1]

(Se ellers listen over krediteringer nedenfor, for samtlige låter på albumet)

«Gategutt» rediger

Tekst/musikk: Rudolf Nilsen/Lillebjørn Nilsen [1][2][6]
fra albumet Portrett (1973)

«Gategutt» er basert på et dikt av lyrikeren, arbeiderklasseforkjemperen og dikteren Rudolf Nilsen (1901-1929), som Lillebjørn Nilsen satte melodi til. Sangen handler tilværelsen for en fattig arbeidergutt – altså en gategutt – og om kampen for å overleve i den tidens klassesamfunn.[7]

Lillebjørn Nilsen er selv erklært arbeiderklassemann, noe han viste i 1999 ved å helle ølglasset sitt[8] i hodet på FrP mannen Vidar Kleppe under en debatt på Tostrupkjelleren. Noe som førte til at Nilsen angivelig gikk glipp av Oslo bys kulturpris det året, da prisen gikk til kunstneren og billedhuggeren Nina Sundbye.[8] Lillebjørn Nilsen fikk imidlertid prisen i 2004 i stedet.[9]

Lillebjørn Nilsen skulle også i sitt neste album På stengrunn – hvor han i tillegg fikk med seg en rekke artister – ta for seg flere av Rudolf Nilsens arbeiderklasse skildringer, med totalt 16 låter, basert på diktsamlingen ved samme navn, utgitt i 1925.

«Regnet er en venn» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Portrett (1973)

«By-sommer» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Oslo 3 (1979) [10][11]

«Bysommer» er en sang som handler om hvordan sommeren arter seg i byen Oslo, derav tittelen på albumet: Oslo 3. «Bysommer» er en av de mest spilte norske sangene på radioen om sommeren, og er et fast innslag både på konsertene og Lillebjørn Nilsens sine samlealbum. Lillebjørn Nilsens tekster får ofte mye skryt av anmelderne, og denne er intet unntak.

Man blir nesten varm og svett bare av å høre første verset, som går slik:[12][13]

 Det er sommer - det er varmt om natten.

Liv har tatt på seg den hvite hatten.
Det er 20 grader vann på Katten,
- ihvertfall er det sikkert mer enn 18.
Spis krokan-is eller sjokolade!
Ta en svømmetur på Frognerbadet!
Kan du noen steder bedre ha det
enn i Oslo nå på sommer'n når de stressa folka
alle er forsvunnet til Mallorca,
eller sitter i en ferjekø ved Lavik?
Ja ved Lavik!  

utdrag fra «Bysommer», Lillebjørn Nilsen [12][13]

Da Lillebjørn Nilsen spilte på Øya festivalen på avslutningsdagen den 14. august 2010, åpnet han selvfølgelig med låten «Bysommer» og stemningen sto nærmest i taket; om det hadde vært noe tak da. Den siste Øya-dagen ble av enkelte beskrevet som en perfekt bysommer-dag, mye takket være denne sommerslageren.[14]

«Far har fortalt» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Tilbake (1971)

«Ola Tveiten» rediger

Tekst/musikk: Lillebjørn Nilsen/Tradisjonell engelsk folkesang [1][2][15][16]
fra albumet Portrett (1973)

Tidlig på 70-tallet kom Tony Sheehan til Norge.[15] Sheehnan var en folkesanger med opprinnelse i Newcastle i England, og viste seg etterhvert å være et oppkomme av engelske visetradisjoner og arbeiderviser. Selv om Sheehan ikke spilte noen instrumenter, gikk han stadig vekk og nynnet og trallet på tradisjonelle engelske viser.[15] En av de sangene han trallet mest på var «Little Chance» [17] – som Sheehan sang A cappella (uten tonefølge) – som var en ganske livlig og fengende sang om en gruvehest[7].

Lillebjørn Nilsen, som ikke forsto så mye av det Sheehan sang – mest fordi Sheehan hadde en merkelig dialekt selv til engelskmann å være (Tyneside dialekt fra Newcastle-upon-Tyne) [16] – begynte Lillebjørn Nilsen å erte Sheehan og sang refrenget på norsk, hvor «Titty fal la, titty fal lay» ble til «Suddelida, suddelidei» og «ower the wall is oot» ble til «fyll opp mitt tomme krus».[15]

Inspirert av den skotske visedikteren Ewan MacColl, som ofte skildret forskjellige grupper mennesker og deres skjebner (på dialekt) dukket etterhvert veiarbeideren Ola Tveien opp (også på dialekt) [18] og slik ble sangen til,[15][19] hvor første vers går slik:

 Eg heiter Ola Tveiten og er ein arbeidsmann.

Eg eig ein traktor og meg sjølv og gjer så godt eg kan.
Og bjørnen ligg i sitt vinterhi, men det gjer ikkje eg.
For i heile vinter har eg vore med og rydda veg.
Og vegen blei fin og brei og slett. -Sudelida sudelidei!
Den finaste eg har sett. -Sudelida sudelidei!
Nei, det var ingen krøttersti. Om ikkje han ligg der til evig tid
Så skal eg eta opp lua mi! -Sudelida sudelidei! Tra la la la la la! Fyll opp mitt tomme krus! 

Utdrag fra «Ola Tveiten», Lillebjørn Nilsen [6][15]

I Lillebjørn Nilsens gjendiktning handler sangen om arbeidermannen Ola Tveiten, som egentlig skulle være en fiktiv person. Men under en konsert i Oslo rådhus – der Lillebjørn Nilsen opptrådte for en samling bygdelags ungdom som nettopp hadde flyttet til byen. Lillebjørn Nilsen satt på en benk ved bakveggen, ved siden av en eldre bunadkledd herre, og da Lillebjørn Nilsen ble annonsert og Lillebjørn reiste opp for å gå frem til scenen, så hørte han en stemme bak seg som sa: «Eg heiter Ola Tveiten, eg...».[15]

«Ola Tveiten» har blitt en del av den norske sangskatten og er til og med tatt med i sangboka til det islandske vegvesnet.[15]

«Barn av regnbuen» rediger

Tekst/musikk: Lillebjørn Nilsen/Pete Seeger [1][2]
fra albumet Portrett (1973)

Hvem kan vel glemme Lillebjørn Nilsen i NRKs store studio, omgitt av barn mens de sang «En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer?»; slik lyder de første strofene i klassikeren «Barn av regnbuen».[6][20]

Sangen er basert på Pete Seegers originale sang «My Rainbow Race» fra 1973 - utgitt på Pete Seegers album Rainbow Race også fra samme år 1973, som handler om at vi alle skal leve sammen i fred og fordragelighet, uansett farge eller rase.[21] Original sangen bærer sterkt preg av å ha blitt skrevet i etterkant av de store borgerrettighets konfliktene på 60-tallet - en tid preget av sterkt raseskille og store konflikter - noe som kulminerte i at borgerrettighets forkjemperen Martin Luther King jr. ble myrdet i 1968.

Denne sangen fikk nytt liv i forbindelse med terrorangrepet 22. juli 2011, fordi Anders Behring Breivik angivelig hatet denne sangen og mente at den hadde blitt mye brukt som hjernevask og indoktrinering i den norske skolen, grunnet budskapet om fredelig og fargerikt sameksistens, såkalt multikulturelt samfunn. Det førte til at ildsjeler tok initiativ på Facebook og det ble arrangert en markering på Youngstorget i Oslo - hvor man forsøkte å samle flest mulig folk for å synge denne sangen den 26. april 2012 - for å ta avstand fra Breivik.[20] Og mer enn 40 000 mennesker møtte opp for å da del i arrangementet.[22] Høydepunktet kom når Lillebjørn Nilsen - i egen person - dukket opp[23] og ledet an allsangen i Oslo.[22][24]

Men det var også lignende arrangementer over hele landet, men de måtte riktignok klare seg uten Lillebjørn Nilsen som forsanger.[22]

Sangen ble også utgitt som singel med «Alle duene» som B-side og lå på førsteplass på VGs singelliste i uke 43–52 (11 uker) i 1973, og tilsammen 21 uker totalt 1973-1974.[25] Sangen har siden blitt utgitt på samleplater og i nye versjoner, for eksempel av Gitarkameratene på en singel fra 1990 og av andre norske artister.

«Nattstemning fra en by» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Tilbake (1971)

«Danse ikke gråte nå» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Byen med det store hjertet (1975)

«Stilleste gutt på sovesal 1» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Oslo 3 (1979) [10]

«Stilleste gutt på sovesal 1» handler mest om ensomhet og hjemmelengsel. Sangen er en selvopplevd historie, der Lillebjørn forteller om da han skulle på sommerferiekoloni på landet, og hvordan han mistrivdes og lenget hjem.[26] Av sangen kommer det tydelig frem at Lillebjørn er en «ekte» bygutt.

 Det er lagd så mange sanger om å ha det gøy på landet

Denne handla om å lengte hjem
Jeg husker noen kuer, kanskje enda flere fluer
Men det va'kke noe spennende ved dem 

utdrag fra «Stilleste gutt på sovesal 1», Lillebjørn Nilsen [26]

«Stilleste gutt på sovesal 1» har også blitt en essensiell del av den norske musikkhistorien.[27] Lillebjørn Nilsen skal selv ha uttalt at han er både glad og overrasket over at sangen ble så populær.[26]

«Inni mitt hode» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Hilsen Nilsen (1985)

«Alexander Kiellands plass» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Hilsen Nilsen (1985)

«Langt langt borte» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Hilsen Nilsen (1985)

«Crescendo i gågata» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Original Nilsen (1982)

«Se alltid lyst på livet» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Original Nilsen (1982)

«Tanta til Beate» rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [1][2]
fra albumet Original Nilsen (1982)

Sporliste rediger

LP- og kassett versjon rediger

 
 

GRLP 4008 (Grappa Records) [3][28][29] (1986) – total spilletid: 42:37

Side A (spilletid 20:26)

Spor Tittel Lengde
1. «Gategutt» 1:46
2. «Regnet er en venn» 2:34
3. «By–sommer» 2:28
4. «Far har fortalt» 3:56
5. «Ola tveiten» 2:16
6. «Barn av regnbuen» 3:06
7. «Nattestemning fra en by» 2:15
8. «Danse ikke gråte nå» 2:05
Side B (spilletid 22:11)
Spor Tittel Lengde
1. «Stilleste gutt på sovesal 1» 4:20
2. «Inni mitt hode» 3:09
3. «Alexander Kiellands plass» 3:08
4. «Langt langt borte» 2:58
5. «Crescendo i gågata» 2:34
6. «Se alltid lyst på livet» 2:29
7. «Tanta til Beate» 3:33

CD-versjon rediger

 

GRCD 4008 (Grappa Records) [2][28][29] (1986) – total spilletid: 42:50

Spor Tittel Lengde
1. «Alexander Kiellands plass» 03:06
2. «Barn av regnbuen» 02:59
3. «By–sommer» 02:21
4. «Crescendo i gågata» 02:37
5. «Danse ikke gråte nå» 02:00
6. «Far har fortalt» 03:30
7. «Gategutt» 01:45
8. «Inni mitt hode» 03:04
9. «Langt langt borte» 02:53
10. «Nattestemning fra en by» 02:15
11. «Ola Tveiten» 02:15
12. «Regnet er en venn» 02:34
13. «Se alltid lyst på livet» 02:31
14. «Stilleste gutt på sovesal 1» 04:19
15. «Tanta til Beate» 03:35

Musikere rediger

Visebok rediger

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen
Forfatter(e)Lillebjørn Nilsen
SpråkNorsk
SjangerVisebok, musikk
Utgitt1986 (og 2004)
ForlagGyldendal Norsk Forlag
Grappa Musikkforlag AS
Sider182

Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen er også navnet på Lillebjørn Nilsens visebok utgitt i 1986 av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med Grappa Musikkforlag AS (ISBN 82-05-16983-7) i anledning Nilsens tyveårsjubileum som artist [5].

Sangboka – som også ble gjenutgitt i 2004 – inneholder 182 sider og presenterer hele 79 av Nilsens mest kjente sanger med både noter og fullstendig akkordbesifring,[4] [30] inkludert «Danse ikke gråte nå», «Victor Jara», «Haba haba», «Tanta til Beate», «Alexander Kiellands plass», «By-sommer», «Barn av regnbuen», «Se alltid lyst på livet», «Inni mitt hode» og mange flere evergreens.[31]

I skrivende stund (juli 2012) har nyutgivelsen fra 2004 kommet i to opplag.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q «Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen». www.Discogs.com. Besøkt 3. juli 2012. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q «Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen». www.rockipedia.no. Besøkt 3. juli 2012. [død lenke]
  3. ^ a b «Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen». RateYourMusic. Besøkt 3. juli 2012. 
  4. ^ a b «Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen». Gyldendal. Arkivert fra originalen 28. november 2010. Besøkt 3. juli 2012. 
  5. ^ a b «Lillebjørn Nilsen». www.rockipedia.no. Arkivert fra originalen 14. september 2011. Besøkt 3. juli 2012. 
  6. ^ a b c «Lillebjørn Nilsen: Portrett». Lillebjørn Nilsen. Besøkt 4. juli 2012. 
  7. ^ a b «Lillebjørn Nilsen: Portrett (Polydor Records, 1973)». Morgenbladet. Arkivert fra originalen 15. februar 2012. Besøkt 5. juli 2012. 
  8. ^ a b «– Tapte 100 000 på en pils». Dagbladet. 27. mai 2000. Besøkt 5. juli 2012. 
  9. ^ «Tidligere prisvinnere av Oslo bys kulturpris». Oslo kommune – Bystyret. Besøkt 5. juli 2012. 
  10. ^ a b «Oslo 3 - Lillebjørn Nilsen (1979)». Discogs.com. Besøkt 6. juli 2012. 
  11. ^ «Oslo 3 - Lillebjørn Nilsen». Musikkonline.no. Besøkt 6. juli 2012. 
  12. ^ a b «Bysommer - tekst». Allthelyrics.com. Besøkt 7. juli 2012. 
  13. ^ a b «Bysommer - gitar akkorder». Chordie.com. Arkivert fra originalen 27. februar 2009. Besøkt 7. juli 2012. 
  14. ^ «En perfekt bysommer-dag». Dagbladet.no. Besøkt 7. juli 2012. 
  15. ^ a b c d e f g h «Ola Tveiten til Norge med Tony Sheehan». Lillebjørn Nilsen. Besøkt 4. juli 2012. 
  16. ^ a b «Arbeidsmannen Ola Tveiten og gruvehesten Little Chance». Visearkivaren. Besøkt 4. juli 2012. 
  17. ^ «Little Chance (Ower the Busty Fields)». Folkleads UK. Arkivert fra originalen 23. juni 2012. Besøkt 4. juli 2012. 
  18. ^ «Om Ola Tveiten på nynorsk». Lillebjørn Nilsen. Arkivert fra originalen 20. desember 2012. Besøkt 8. juli 2012. 
  19. ^ Merknad om Ola Tveiten: Lillebjørn Nilsen har selv oppgitt på sin hjemmeside («Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. desember 2012. Besøkt 8. juli 2012. ), at grunnen til at teksten nettopp er på nynorsk, er fordi også hans inspirasjonskilde, Ewan McColl, diktet visene sine på dialekt.
  20. ^ a b «Her er teksten til «Barn av regnbuen»». VG. 25. april 2012. Besøkt 4. juli 2012. 
  21. ^ «SEEGER SESSIONS: Pete Seeger og Lillebjørn…». Lillebjørn Nilsen. Besøkt 5. juli 2012. 
  22. ^ a b c «Tusen sang om regnbuen i hele landet». VG. 26. april 2012. Besøkt 4. juli 2012. 
  23. ^ «– Her synger 40 000 på Youngstorget». VGTV. 26. april 2012. Besøkt 5. juli 2012. 
  24. ^ Kirsti Falch Nilsen m.fl. (26. april 2012). «– Det er vi som vinner». NRK. Besøkt 4. juli 2012. 
  25. ^ «Barn av regnbuen på VG-lista Topp 20 Låt». VG-lista. Besøkt 4. juli 2012. 
  26. ^ a b c «Stilleste gutt på sovesal 1». Nortabs.net. Besøkt 7. juli 2012. 
  27. ^ «Stilleste gutt på sovesal 1». Grappa.no. Besøkt 7. juli 2012. 
  28. ^ a b «Lillebjørn Nilsen: Sanger». Lillebjørn Nilsen. Arkivert fra originalen 2. mai 2015. Besøkt 3. juli 2012. 
  29. ^ a b «Lillebjørn Nilsen: Portrett». Lillebjørn Nilsen. Besøkt 3. juli 2012. 
  30. ^ «Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen». Grappa. Besøkt 3. juli 2012. [død lenke]
  31. ^ «Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen». www.bokkilden.no. Besøkt 3. juli 2012. 

Eksterne lenker rediger