Teknikk innen sport refererer til de handlingene en idrettsutøver foretar, og hvordan utøveren løser en gitt bevegelse eller en sammensetning av bevegelser. I spesielt lagidretter står handling tett sammen med taktikk, eller valg av riktig handling til riktig tid.

En utøvers teknikk er basert på evnen til nytte koordinative, fysiske og psykiske egenskaper til å få til effektive bevegelsesløsninger. Meget sentralt er de koordinative egenskapene balanse, rytmefølelse, reaksjonsevne, romorientering, øye-hånd-koordinasjon og øye-fot-koordinasjon, og evnen til spenningsregulering og tilpassing av kraftinnsats til oppgaven.

Læring av teknikk rediger

Innlæring av teknikk deles gjerne i ulike stadier.

Utprøvingsstadiet rediger

Utprøvingsstadiet er det første stadiet der utøveren (oftest et barn) leker med ulike bevegelsesløsninger. Målet med fasen er å utvikle bevegelseserfaringer og utvikle de koordinative egenskapene. Aktiviteten trenger ikke å foregå i samme miljø som den endelige teknikken hører hjemme. Såkalte åpne oppgaver, der det legges lite føringer kan være gunstig. En annen metode er såkalt skjult læring, der aktivitetens formål skjules i eksempelvis lekaktiviteter. Leker i hinderløyper og fri lek med ball er gode aktiviteter.

Tilvenningsstadiet rediger

I tilvenningsstadiet vil utøveren få presentert en bevegelsesløsning og forsøker å kopiere denne. Utøveren danner seg et bilde av teknikken og leter etter bestemte rytmer og kjennetegn. Er det en sammensatt teknikk eller en komplisert bevegelse vil deløvelser være nyttige. I en deløvelse er teknikken brutt ned og delt opp i mindre bevegelsesdeler. Det bør være tenkt en utviklingstrapp fra deløvelse til hel bevegelse (progresjon).

Grovkoordineringsstadiet rediger

I grovkoordineringsstadiet forsøker utøveren å løse bevegelsen. Konsentrasjon og bevissthet i arbeidet er en forutsetning. Det er nyttig med refleksjoner rundt de ulike forsøkene, «hvorfor gikk det bedre nå?». Like viktig er det å lære seg å gjenkjenne de vanligste feilene. Samarbeid med en trener vil lette dette arbeidet. Fasen krever mange repetisjoner.

Finkoordineringsstadiet rediger

I finkoordineringsstadiet er utøveren klar for å arbeide med tekniske detaljer og finpusse rytmen i bevegelsen. I dette stadiet blir utøveren bevisst de fysiske kravene som stilles av teknikken, og utøveren kan planlegge supplerende trening for å styrke, og tilpasse kroppen til å bli enda bedre i utførelsen.

Automatiseringsstadiet rediger

I Automatiseringsstadiet skal teknikkens rytme og bevegelsesmønsteret være effektivt, og utøveren kan utføre bevegelsen nesten uten å tenke. Vi sier at bevegelsen «sitter i ryggmargen».

Tilpasning og variasjon rediger

Etter at en teknikk er automatisert er det viktig å kunne sette den i praktisk bruk. En teknikk i turn vil ofte måtte settes i tett sammenheng med andre teknikker. I lagidretter skal utøveren utføre teknikken på en effektiv og egnet måte i forhold til med- og motspillere. Ytre forhold som skiftende underlag, samt vær- og vindforhold vil også påvirke teknikken. Gjennom varierende arbeid med en teknikk vil utøveren kunne finne egne varianter og nye kombinasjoner av teknikker. En utøver som lærer å søke etter de gode bevegelsesløsningene, reflektere over de, utvikle de og bruke de i nye sammenhenger vil være godt rustet til gode prestasjoner.

Teknikk vs. taktikk rediger

Teknikk kan defineres som de handlinger du gjør, og måten de utføres på. Taktikk kan defineres som de handlingsvalg du tar. Taktisk-tekniske ferdigheter kan da sies å være evnen til å ta riktig handlingsvalg og utføre de på en effektiv og egnet måte til riktig tid.

Tekniske ferdigheter danner dermed grunnlaget for de taktiske ferdigheter. Det tekniske utvalget skaper begrensninger eller økte valgmuligheter for de taktiske disposisjoner. I lagspill er det svært avgjørende å ha et utvalg av tekniske ferdigheter. Dette kalles åpne tekniske ferdigheter. Er forholdene like, og kjent fra gang til gang som i svømming kreves det som kan kalles lukkede tekniske ferdigheter

Retningslinjer for trening av teknikk rediger

  • Skaff deg et godt bilde av teknikken, let etter rytme og kjennetegn
  • Teknikk bør trenes tidlig i økta, da overskudd og god konsentrasjon er avgjørende
  • Stopp, tenk over og føl de gode løsningene
  • Samarbeid med en erfaren trener er anbefalt
  • Tren 2 til 3 økter per uke
  • Vær tålmodig, og juster utførelsen med jevne mellomrom (bruk video og/eller trener)
  • Bruk deløvelser (Hel-del-hel-metoden er en godt egnet metode for teknikkinnlæring)
  • Vurder om fysiske, koordinative og psykiske egenskaper er gode nok

Kilder rediger